Massivt engasjement for dødsdømt

Amnesty International Norge har sjelden opplevd at så mange, så fort, har underskrevet et protestbrev. De har håp om at Meriam settes fri.

Publisert Sist oppdatert

- Dette er eks­tremt bra, sier råd­gi­ver i Am­ne­sty Helle Bjørn­stad.

Fre­dag ved Dags­revy­en-tid hadde mer enn 30.000 men­nes­ker skre­vet under på pro­test­bre­vet som Am­ne­sty har lagt ut på sine nett­si­der.

- Van­lig­vis sen­der vi ut sms-er til nett­ver­ket vårt på 60.000 men­nes­ker. Da når vi et slikt an­tall un­der­skri­ve­re. Denne gan­gen har saken kun spredd seg vi­ralt, så det er et eks­tremt en­ga­sje­ment rundt saken til Me­riam.

Ikke mus­lim

Tors­dag gikk fris­ten ut for Me­riam Yahya Ibra­him. Hun hadde da fått tre dager på seg til å an­er­kjen­ne islam som sin re­li­gion. Gjor­de hun ikke det, ville døds­dom­men fra dom­sto­len i Kart­houm tre i kraft.

- Vi har gitt deg tre dager til å om­be­stem­me deg, men du in­sis­te­rer på ikke å komme til­ba­ke til islam. Jeg døm­mer deg til døden ved hen­ging, sa dom­mer Abbas Mo­ham­med Al-Kha­li­fa i følge NTB.

Dom­me­ren in­sis­ter­te på å til­ta­le henne med hen­nes fars mus­lims­ke navn, Adraf Al-Ha­di Mo­ham­med Ab­dul­lah, under retts­sa­ken.

- Jeg er kris­ten og er ingen fra­fal­len, var bud­ska­pet fra Ibra­him under retts­sa­ken.

Ibra­him, som er gra­vid, ble også dømt til 100 piske­slag for utro­skap. År­sa­ken er at hun er gift med en kris­ten mann - et ek­te­skap det su­dans­ke retts­ve­se­net ikke an­er­kjen­ner.

Iføl­ge lo­ka­le medi­er vil dom­men ikke bli full­byr­det før to år etter at hun har født, skri­ver BBC. Ibra­hims for­sva­rer sier dess­uten at de har rett til å anke.

- Vi kom­mer til å sette i gang en anke­pro­sess, sier Mo­ha­med Mus­ta­fa.

Gjen­kjen­ner

Bjørn­stad tror år­sa­ken til det ster­ke en­ga­sje­men­tet er at folk kjen­ner seg igjen i Me­riam. Hun er gra­vid og er fengs­let sam­men med sin snart to år gamle sønn.

- Dette er en eks­trem sak. Me­riam er en sam­vit­tig­hets­fan­ge, fengs­let ute­luk­ken­de på grunn av sin tro.

Am­ne­sty sprer nå ak­sjo­nen i hele ver­den hvor de har kon­to­rer. I Norge har de også bedt UD komme med re­ak­sjo­ner over­for su­dans­ke myn­dig­he­ter. De har også selv bedt om et møte med Su­dans am­bas­sa­de, for på sikt å le­ve­re un­der­skrif­te­ne. Bjørn­stad tror det nyt­ter.

- Vi har hatt to ak­sjo­ner de siste årene for kvin­ner i Sudan som er blitt døds­dømt. Den ene for utro­skap, den andre for kri­tikk av myn­dig­he­te­ne. Begge ble satt fri. Det håper vi skjer denne gan­gen også, vi lar ak­sjo­nen gå til vi ser for­and­ring, sier hun.

Re­ak­sjo­ner

Den krist­ne, in­ter­na­sjo­na­le men­neske­ret­tig­hets­or­ga­ni­sa­sjo­nen, Chris­ti­an So­li­darity World­wi­de (CSW), rea­ge­rer også sterkt på dom­men.

- Vi fort­set­ter å kreve at denne in­hu­ma­ne dom­men opp­he­ves og at Ibra­him og hen­nes sønn løs­la­tes umid­del­bart. Det at søn­nen sit­ter fengs­let er et brudd på barne­kon­ven­sjo­nen. Som su­dansk bor­ger har Ibra­him rett på tros­fri­het og dom­men bry­ter der­for med su­dansk grunn­lov og in­ter­na­sjo­na­le kon­ven­sjo­ner som lan­det har un­der­skre­vet, skri­ver Andy Dip­per i en presse­mel­ding fra or­ga­ni­sa­sjo­nen.

Ame­ri­kansk UD rea­ge­rer også. I en kort mel­ding gjen­gitt i den su­dans­ke avi­sen Sudan Tri­bu­ne, ber tal­s­per­son Marie Harf om at myn­dig­he­te­ne i Sudan viser med­fø­lel­se.

- Vi fort­set­ter å be myn­dig­he­te­ne om å re­spek­te­re tros­fri­he­ten, en rett som også den su­dans­ke grunn­lo­ven støt­ter, sier hun på vegne av ame­ri­kansk UD.

Am­bas­sa­de­ne til USA, Ca­na­da, Stor­bri­tan­nia og Ne­der­land er noen av uten­riks­sta­sjo­ne­ne som har pro­te­stert til su­dans­ke myn­dig­he­ter, og bedt dem om­gjø­re dom­men.

Dagen

Sudan

Sudansk politikk var i stor utstrekning preget av skismaet mellom et arabisk/muslimsk nord og et svart kristent/animistisk sør. Borgerkrig brøt ut i 1955, men ble bilagt i 1972. Fra tidlig i 1980-årene blusset konflikten opp igjen, samtidig som Sudan utviklet seg til å bli en fundamentalistisk islamsk stat, og er flere ganger blitt knyttet til internasjonal terrorisme. En fredsavtale mellom nord og sør ble undertegnet i 2005. I en folkeavstemning i 2011 stemte majoriteten av befolkningen i sør for en løsrivelse. Kilde: snl.no

Powered by Labrador CMS