Masud (Ap) støtter påbud om skolegudstjeneste

– Jeg har forståelse for KrF-forslaget, sier Masud Gharakhani, som ble valgt inn på Stortinget for Arbeiderpartiet fra Buskerud i høst.

Kristelig Folkeparti har foreslått at alle skoler Norge skal gi elever tilbud om skolegudstjeneste før jul.

Fremskrittspartiet støtter forslaget, mens Høyre og Venstre har stilt seg tvilende til om påbud er veien å gå.

Forslaget blir ikke behandlet av Stortingets utdanningskomité før i mars, så de politiske partiene har ikke debattert saken internt ennå.

Sp positiv

Senterpartiets utdanningstalskvinne, Marit Arnstad, kan imidlertid tenke seg å lytte til KrF.

– Det kan bli delte meninger om det i Sps stortingsgruppe. Jeg er positivt til at det finnes tilbud om skolegudstjenester, og synes det er greit at foreldre selv velger om barna kan være med, understreker Arnstad overfor Dagen.

Nett-TV: Erna og Jonas leser juleevangeliet sammen med et fint utvalg norske borgere:

Her leser Erna og Jonas juleevangeliet sammen med et fint utva... JULEEVANGELIET: Se hele videoen og les gode historier og reportasjer om advent og jul på www.dagen.no :-) PS: Bruk gjerne Del-knappen nedenfor. Klikk her for å se hele videoen på www.dagen.no: * http://alturl.com/hrtmg Posted by Dagen on 11. desember 2017

Integrering

Nå kan også Arbeiderpartiet være på gli.

Stortingsrepresentant Masud Gharakhani i familie- og kulturkomiteen gikk i torsdag ut med oppfordring til muslimske om å sende barna på skolegudstjenester.

– Det handler om integrering. At vi deltar på felles arenaer sammen. Og jul er, og vil alltid være, en del av norsk historie og kultur, uttaler han til Avisenes Nyhetsbyrå ( ANB).

Selv har han gode minner fra deltakelse på julegudstjenester som barn, da han ble tatt med av en eldre dame og nabo i bygda han vokste opp i.

– Hold på tradisjoner

Overfor Dagen svarer han ja til at han vil støtte å innføre obligatoriske skolegudstjenester.

– Personlig heller jeg til det, ja. Men det er ikke en sak vi har drøftet i Arbeiderpartiet, understreker han.

Gharakhani er opptatt av at norsk skole skal ha plass til alle barn uansett livssyn, men mener samtidig at alle skoler har gode grunner til å tilby julegudstjenester og juletradisjoner.

– Det er en del av norsk historie og kultur. Vi må oppfordre alle barn, uavhengig av religion, til å delta. Derfor er min oppfordring: Fortsett med disse tradisjonene. Dersom noen ikke ønsker å delta, skal de få slippe, sier Ap-politikeren.

– Koselig høytid

Han får ikke støtte av Abid Raja, muslim, Venstre-politiker og visepresident på Stortinget.

– Jeg tror vi verken skal forby eller påby skolegudstjenester. Jeg har tillit til at den enkelte skole klarer å håndtere dette på en god måte, sier Raja til Dagen.

Torsdag morgen deltok han i paneldebatten «Jul uten Jesus» i regi av tankesmien Civita i Oslo. Der handlet det om livssynsnøytralitet, kristen formålsparagraf, kristen kulturarv og religiøst mangfold.

Nett-TV: Se Civita-debatten i opptak her

Jul uten Jesus? Civita ringer julen inn med en av Norges moderne førjulstradisjoner: Den årlige debatten om julegudstjenester i skolen. Posted by Civita on 13. desember 2017

– Absolutt ikke

Tankesmie-leder og tidligere utdanningsminister for Høyre, Kristin Clemet, mener at skolegudstjenester «absolutt ikke» kan bli obligatoriske.

Hun peker på at det i år har vært relativt lite «bråk» om skolegudstjenestene.

– Det tror jeg er fordi skolene lærer seg å håndtere dette og finne praktiske løsninger lokalt, slik at det at skolegudstjenester blir et minst mulig problem, sier Clemet til Dagen.

Prost Trond Bakkevig i Vestre Aker er også mot obligatoriske skolegudstjenester.

– Jeg vil at det skal være en avtale slik at kirken inviterer lokalt, så får skolen bestemme om de vil legge til rette for det eller ikke, sier han til Dagen.

– Ikke religionsfri sone

Heidi Leganger-Krogstad, professor i religionspedagogikk ved Det teologiske menighetsfakultetet i Oslo, mener at skolegudstjenesten er et viktig kulturtiltak for å formidle kristen og humanistisk kulturarv til de neste generasjonene.

– Skolen er ikke en religionsfri sone. Det har den aldri vært. En pedagogisk institusjon kan heller aldri være nøytral. Sekularitet er heller ikke nøytralt, og religion er høyst naturlig i mesteparten av verden, sa hun under gårsdagens debatt Leganger-Krogstad.

Kompromiss

Bente Sandvig, fagsjef i Human-Etisk Forbund, lanserte et kompromissforslag.

Hun vil fjerne julegudstjenester og heller innføre en ordning der 6. klassinger i løpet av skoleåret skal oppsøke det lokale religiøse liv som fins rundt skolen for å delta i ordentlige gudstjenester.

– Nå møter de bare sine medelever på julegudstjenester. Det å kunne lære, se og observere en ordentlig menighet, men fortsatt få beholde avstanden, tror jeg det ligger mer læring i, sa Sandvig i debatten.

Julesanger

Forslaget tas delvis i mot av Bakkevig. Han like forslaget, men synes ikke det skal komme i stedet for at kirken kan invitere til skolegudstjenestene.

Prosten understreker at en skolegudstjeneste ikke skal bøte på eventuelle mangler ved KRLE-faget. Humanetikernes krav om livssynsnøytralitet mener han kan bli misforstått.

– Nøytralitet er ikke å justere på julesanger eller la være å synge dem. Nøytralitet er å legge til rette for at mangfoldet skal synes, sier Bakkevig til Dagen.

Livssynsåpent

Prinsipielt mener Sandvig at religionsutøvelse ikke skal skje i skolens regi, ved at skolen tar det for gitt at de fleste barna skal være med i kirken.

– Livssynsåpent betyr for meg at skolen legger til rette for dem som ønsker bønnerom eller ha et kristent skolelag. Altså det som er elevdrevet. Barn har religionsfrihet. For meg er det avgjørende hvem som har regien, sier hun til Dagen.

– Er det greit med skolegudstjenester dersom det er barn som tar initiativ til det?

– Nei, det er det ikke, for det er det foreldrene som avgjør. Dessuten skjer det i skolens regi, sier humanetikeren.