Materialismen stopper unges misjonstjeneste
Unge i USA holder fram materialisme og selvrealisering som de viktigste hindrene for en tjeneste som misjonær. - De samme barrierene er store i Norge også, mener norske misjonsledere.
USA har i flere tiår vært den nasjonen i verden som sender ut flest misjonærer, og fortsatt er det ingen som kan måle seg med amerikanerne i antall utsendinger. Men nå opplever misjonsorganisasjonene i USA at det er vanskeligere å rekruttere nytt personell. I det siste nummeret av tidsskriftet Evangelical Missions Quaterly (EMQ) reflekterer to amerikanske misjonsledere over hvorfor det er vanskelig å engasjere dagens unge i misjonsarbeidet.
- Det er en rekke årsaker som spiller sammen og gir dagens unge en uvilje mot å gå inn i en slik tjeneste, mener Philip Thornton og Jeremy Thornton som har forfattet EMQ-artikkelen. Philip Thornton har tidligere vært misjonær i Latin-Amerika. Nå underviser han ved Asbury College i USA. Philip Thornton er assisterende professor i økonomi ved Samford University.
Mange hindre
De to lister opp 13 barrierer de mener er med på å hindre den unge generasjonen i å melde seg som misjonærer. På listen står både teologiske, kulturelle og personlige faktorer. Blant annet nevner de to at den religiøse pluralismen fører til at stadig færre holder fast på at Jesus er eneste veien til frelse. Når det enestående i Jesu frelsesverk blir borte, forsvinner også motivasjonen for misjon. De teologiske hindringene forsterkes av at menighetene i liten grad fokuserer på misjon.
- Kirkene i USA er ofte «nærsynte». Mesteparten av ressursene blir brukt til å møte behovene til de som befinner seg innenfor kirkedørene. Engasjementet for å bidra inn i en verden i nød, er ofte lite, skriver de to.
De savner forkynnere som i større grad ber de kristne om å ofre noe for det de tror på.
- Selvoppofrelse er ikke noe populært tema i menighetene i dag. Hver enkelt kristen får derfor lite hjelp til å komme seg ut av sin egoisme. I stedet er det slik at selvopptattheten får næring i menighetene. Lovsangene som synges kan brukes som et eksempel. Svært mange av tekstene er «jeg-sentrerte». Følelsesmessige opplevelser med Herren fører imidlertid ikke alltid til at folk vil gi livet sitt for den verdenen Gud sendte sin egen sønn til, mener artikkelforfatterne.
Materialisme på topp
De to har også gjennomført en undersøkelse blant 250 studenter ved Asbury College. I undersøkelsen ber de studentene vurdere hva de tror hindrer dagens unge i å engasjere seg i verdens misjonsarbeid. Nesten 40 prosent av de spurte mener selvopptatthet og materialisme blant de unge er hovedårsaken til at misjonsorganisasjonene sliter med å rekruttere denne generasjonen. Frykt for farer i andre land, låneforpliktelser, manglende forutsetninger for å leve utenlands og motstand fra nærmeste familie blir nevnt som andre viktige grunner.
Misjon med permisjon
Misjonsselskapets rekrutteringskonsulent, Åslaug Ihle Thingnæs, kan skrive under på at det er vanskelig å rekruttere dagens unge til en langtidstjeneste i misjonsarbeidet.
- I dag fokuseres det mye på at hver enkelt må få utfolde seg og realisere sitt potensial. Det fører til at folk ofte skifter jobber også mens de er i Norge. Det samme bildet gjør seg gjeldende i misjonstjenesten. De aller yngste som melder seg har både iver, glød og engasjement til å gjøre nær sagt hva som helst. I hovedsak er vi imidlertid avhengige av å rekruttere mennesker som har utdannelse og arbeidserfaring, og da er situasjonen markert vanskeligere. Mange ønsker en så begrenset tjenestetid i utlandet at de kan søke om permisjon fra jobbene de allerede har i Norge. Slik vil de forsikre seg om at de har noe å komme tilbake til, sier Åslaug Ihle Thingnæs til Dagen Magazinet.
Hun har også notert seg at en del unge er redde for å bli akterutseilt innefor sine kompetanseområder.
- De som reiser kommer hjem igjen med en tverrkulturell erfaring som kan være både spennende og nyttig. Men denne kompetansen blir ikke alltid verdsatt hos arbeidsgiverne. På noen fagområder går utviklingen så raskt at noen års tjeneste utenlands kan føre til at en kommer på etterskudd faglig sett. Så disse utfordringene er absolutt reelle, mener Misjonsselskapets rekrutteringskonsulent.
To i jobb
I tidligere tider var det gjerne bare mannen i familiene som skulle inn i definerte arbeidsoppgaver på misjonsfeltene. I følge Ihle Thingnæs forventes det nå i langt større grad at begge ektefellene skal få relevante og utfordrende oppgaver.
- Jeg opplever at dette er en positiv utvikling. Samtidig blir det dobbelt så vanskelig å tilfredsstille ønskene til de som vurderer å reise som misjonærer, sier hun.
Rekrutteringskonsulenten mener en bør være forsiktig med å kritisere de unge for de holdningene de bærer med seg.
- Hver generasjon er barn av sin tid, og det er vi som nå er godt voksne som har vært med å gi premissene for de som kommer etter oss, sier hun.
I arbeidet for Misjonsselskapet opplever hun at det er aller vanskeligst å rekruttere medarbeidere til det tradisjonelle, menighetsbyggende misjonsarbeidet.
- Hva kan en gjøre for å få flere unge til å velge en tjeneste som misjonærer?
- Jeg tror ikke det finnes noen enkle svar her. Dersom vi hadde hatt en nøkkel som i større grad kunne åpnet døren til de unge, ville vi brukt den for lenge siden. Jeg tror imidlertid det er viktig at vi som arbeidsgivere klarer å nå fram med et budskap om at vi er opptatte av helheten i tjenesten til de som reiser. Vi ønsker at misjonstjenesten skal være en periode av livet som utsendingene i ettertid kan se tilbake på med glede. En tjeneste i andre land innebærer endringer og nye utfordringer. Som medarbeidere i en misjonsorganisasjon får en imidlertid reise ut i en sammenheng der det er mye tverrkulturell kompetanse og der en får god oppbakking fra mennesker som tar de utfordringene en vil møte på alvor, sier Åslaug Ihle Thingnæs.
DM