MATSVINN: Det er hjemme på kjøkkenet hos folk den største andelen av matsvinnet finner sted i Norge. I gjennomsnitt kaster hver av oss vel 42 kilo spiselig mat hvert år. Illustrasjonsfoto / NTB

Matkasting for svimlende beløp hvert år

Frukt og grønnsaker er matvarer nordmenn kaster mest av i søppelbøtten. Kastingen av mat utgjør enorme summer.

Publisert Sist oppdatert

I dag markeres Verdens internasjonale dag mot matsvinn, og i Norge alene er det ikke småtterier av mat både i mengder og kroner som går rett i søppelet hos norske forbrukere.

Mattilsynet har kartlagt hva som kastes i matavfallet i norske hjem, og det er klart at brød, frukt og grønnsaker utgjør hoveddelen av det spiselige matsvinnet.

Ifølge etaten er feiloppbevaring, misforståelser rundt holdbarhetsdato og manglende planlegging av måltider blant hovedårsakene til at mye mat ender opp i søppelbøtta på kjøkkenet.

Slik kan du redusere matsvinnet hjemme

Planlegg måltidene dine: Ved å lage en handleliste basert på hva du faktisk trenger, unngår du unødvendige innkjøp.

Vær kreativ med restemat: Bruk rester fra tidligere måltider i nye retter, som for eksempel i supper eller omeletter.

Varmebehandle grønnsakrester: Slappe og tørre grønnsaker er ikke farlig å spise selv om de ikke er så delikate. Men de blir veldig gode når de stekes eller ovnsbakes til de er gylne.

Best før, god etter: «Best før» betyr ikke nødvendigvis at maten må kastes etter datoen. Bruk sansene dine – lukt og smak – for å vurdere om maten fortsatt er god.

Oppbevar maten riktig: Ved å oppbevare matvarene i riktige temperaturer og emballasjer, kan du forlenge holdbarheten og redusere svinnet.

Kilde: Opplysningskontoret for frukt og grønt

Selv om det har vært økende bevissthet rundt matsvinn i samfunnet, viser nemlig tall fra Norsus Norsk Institutt for bærekraftsforskning at norske husholdninger fortsatt kaster mat for opptil 11.000 kroner i året.

Det er anslått at 450.000 tonn spiselig mat blir kastet i Norge hvert år.

I SØPLA. Frukt og grønnsaker er matvarer nordmenn kaster mest av i løpet av et år.

Unge kaster mindre

Til tross for de store mengdene med mat som kastes, viser undersøkelser i regi av Norsus samtidig en ny trend hvor unge forbrukere, i alderen 18–30 år, har redusert matsvinnet betydelig de siste årene.

Ifølge forskningen er de er flinke til å bruke opp restemat og planlegge måltider bedre. Dette står i kontrast til eldre og singelhusholdninger, som ofte kjøper for mye mat og kaster betydelige mengder.

– Mer kreative

Torjus Lunder Bredvold, matfaglig ansvarlig i Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) tror unge voksne kanskje har en mer kreativ tilnærming til matlaging.

– Det har vært mange trender på sosiale medier de siste årene som har fokus på matsvinn og der alle mulige grønnsaker blir til en deilig pastasaus eller tacorester blir til suppe. Kjedelige rester kan ofte forvandles til noe digg, sier Bredvold i en pressemelding fra OFG.

1,3 milliarder tonn

Fokuset på matsvinn har blitt betydelig større både i Norge og ellers ute i verden. FNs bærekraftsmål er å halvere matsvinn innen 2030. Ifølge FN blir rundt en tredel av all mat som produseres i verden ikke spist, og det er vi forbrukere som kaster mest.

Matsvinnet globalt er beregnet til rundt 1,3 milliarder tonn mat årlig.

Powered by Labrador CMS