Med dekkhistorier i grenseland

- Hal­lo­en ja.

KrFU-le­der Emil Andre Er­stad tar te­le­fo­nen. Han sit­ter på Ar­lan­da fly­plass i Stock­holm og ven­ter på flyet hjem til Norge. Nat­ten før har han blitt sendt hjem fra Hvite­russ­land.

- Er du opp­tatt?

- Nja, egent­lig ikke. Bort­sett fra jour­na­lis­ter som rin­ger da.

For­fer­de­li­ge for­hold

Et Face­bo­ok-bil­de av Er­stad og Line Nord­haug sam­men med en mi­li­tært an­truk­ket hvite­rus­ser førte til et opp­slag på Da­gens nett­si­der, og ble se­ne­re om­talt i flere andre medi­er.

Bil­det hadde un­der­teks­ten: «Her de­por­te­rast eg og Line ut av Kvite­russ­land av KGB. For min del er det andre gong.»

I in­ter­vju med Dagen opp­gav Er­stad at han og Line var enige om å gi seg ut for å være kjæ­res­ter, på vei til is­hockey-kamp mel­lom Kakh­stan og Tysk­land.

Det hjalp lite når hvite­rus­sis­ke myn­dig­he­ter har Er­stad på lis­ten over folk som ikke skal slip­pes inn i lan­det. De to ble dradd ut av toget og sendt på førs­te tog til­ba­ke til Vil­nius der de måtte ta flyet ut av lan­det.

- Hvor­for må du lage en slik his­to­rie?

- Det er jo et for­søk på å komme seg inn for å be­sø­ke op­po­si­sjo­nel­le i Hvite­russ­land. Hvis jeg hadde opp­gitt at jeg er KrFU-le­der ville jeg ga­ran­tert ikke kom­met inn, sier Er­stad som lenge har vært opp­tatt av det som mange om­ta­ler som Euro­pas siste dik­ta­tur.

- For­hol­de­ne er helt for­fer­de­li­ge der nede, og de blir verre. Is­hockey-VM skul­le gjøre ting åp­ne­re, men det har ikke skjedd. De op­po­si­sjo­nel­le fengs­les med jevne mel­lom­rom, noen av dem vi skul­le be­sø­ke ble fengs­let, bare noen dager før vi kom. Sånt opp­rø­rer meg vel­dig. Og det burde egent­lig opp­rø­re flere hjem­me.

Ikke ide­elt

KrFU har hatt kon­takt med op­po­si­sjo­nel­le gjen­nom et sam­ar­beid som har vart siden 2003. Er­stad sier kon­tak­ten har be­talt seg for begge par­ter.

- Vi lærer hvor­dan de har det under et slikt re­gi­me. Vi kan bidra med ideer og måter de kan or­ga­ni­se­re seg på for å styr­ke deres kamp. Jeg tror de set­ter pris på kon­takt med norsk ung­dom. Denne turen var en del av det pro­sjek­tet.

- Hva ten­ker du om det etis­ke ved å seile under falsk flagg?

- Det er jo ikke ide­elt, og hel­ler ikke sær­lig be­ha­ge­lig å gi inn­trykk av noe som ikke er sann­he­ten. Jeg mener hel­ler ikke at målet uan­sett hel­li­ger mid­de­let, men al­ter­na­ti­vet er altså å ikke komme inn.

- Men hvor går gren­sen?

- Det er egent­lig en del grå­so­ner her. Men jeg mener at så lenge en slip­per å oppgi fals­ke er­klæ­rin­ger så ten­ker jeg at det er greit å ha en dekk­his­to­rie for å vekke minst mulig mis­tan­ke. Og vi vil hel­ler ikke gjøre noe som set­ter våre ven­ner i Hvite­russ­land i fare. Deres gren­ser er våre gren­ser.

- Og konen synes det var greit at du opp­gav en annen kjæ­res­te?

- Det har jo ingen rot i vir­ke­lig­he­ten, så det var ikke noe pro­blem. Det er en del av spil­let, bare, ler Er­stad.

Kan være lov

Bjørn Møl­ler er fi­lo­sof med spe­sia­li­se­ring innen etikk, og hol­der i dag kurs og gir råd­giv­ning innen etikk i næ­rings­li­vet. Han sier at spørs­må­let om når det er greit med en hvit løgn kom­mer an på hvil­ken etisk teori en ten­ker ut fra.

- I den tra­di­sjo­nel­le krist­ne etik­ken har man jo en plikt til å snak­ke sant. Men under visse om­sten­dig­he­ter kan man lyge. Folk som gjem­te jøder under andre ver­dens­krig og holdt tett om det når de ble spurt, er et ek­sem­pel som mu­li­gens er re­le­vant. Det kom­mer selv­sagt an på hvor­dan en vur­de­rer det hvite­rus­sis­ke sty­ret.

Møl­ler mener altså at om­sten­dig­he­te­ne kan åpne for hvite løg­ner, men un­der­stre­ker at en må vur­de­re si­tua­sjo­nen nøye. Også hva en vil oppnå med løg­nen.

- Målet har en viss inn­fly­tel­se på mid­de­let?

- Ja, det kan du si. Og under andre etis­ke teori­er er det Er­stad har gjort helt le­gi­timt. Hvis en kan si at for­må­let med det han har gjort er mer edelt eller vik­ti­ge­re enn å være helt ærlig. Så må en jo selv­sagt også her være opp­merk­som på at det en gjør kan få kon­se­kven­ser, også for andre, sier Møl­ler.

Den siste des­pot

På Face­bo­ok-bil­det skri­ver Er­stad at «Lu­ka­sjen­ko skal vite at alle gode ting er tre.»

- Kom­mer du til å prøve deg igjen, Er­stad?

- Hehe, det var en litt op­ti­mis­tisk linje jeg skrev der. Men jeg lurer på hva Lu­ka­sjen­ko egent­lig er redd for når han fryk­ter en norsk ung­doms­po­li­ti­ker. Han ser nok at des­po­ter for­svin­ner som fluer rundt ham, og at han er «last man stan­ding» i Euro­pa. En dag kom­mer de­mo­kra­ti­et til å vinne, og det tror jeg Lu­ka­sjen­ko vet like godt som meg, sier Er­stad som nå får litt eks­tra tid til å feire kon­fir­ma­sjon sam­men med fa­mi­lie på søn­dag.

Dagen

KrFU-lederen kastet ut av Hviterussland