Med dekkhistorier i grenseland
Ungdomspolitikere vil ikke lyge for å komme seg inn i lukkede land, men er villig til å lage dekkhistorier.
- Halloen ja.
KrFU-leder Emil Andre Erstad tar telefonen. Han sitter på Arlanda flyplass i Stockholm og venter på flyet hjem til Norge. Natten før har han blitt sendt hjem fra Hviterussland.
- Er du opptatt?
- Nja, egentlig ikke. Bortsett fra journalister som ringer da.
Forferdelige forhold
Et Facebook-bilde av Erstad og Line Nordhaug sammen med en militært antrukket hviterusser førte til et oppslag på Dagens nettsider, og ble senere omtalt i flere andre medier.
Bildet hadde underteksten: «Her deporterast eg og Line ut av Kviterussland av KGB. For min del er det andre gong.»
I intervju med Dagen oppgav Erstad at han og Line var enige om å gi seg ut for å være kjærester, på vei til ishockey-kamp mellom Kakhstan og Tyskland.
Det hjalp lite når hviterussiske myndigheter har Erstad på listen over folk som ikke skal slippes inn i landet. De to ble dradd ut av toget og sendt på første tog tilbake til Vilnius der de måtte ta flyet ut av landet.
- Hvorfor må du lage en slik historie?
- Det er jo et forsøk på å komme seg inn for å besøke opposisjonelle i Hviterussland. Hvis jeg hadde oppgitt at jeg er KrFU-leder ville jeg garantert ikke kommet inn, sier Erstad som lenge har vært opptatt av det som mange omtaler som Europas siste diktatur.
- Forholdene er helt forferdelige der nede, og de blir verre. Ishockey-VM skulle gjøre ting åpnere, men det har ikke skjedd. De opposisjonelle fengsles med jevne mellomrom, noen av dem vi skulle besøke ble fengslet, bare noen dager før vi kom. Sånt opprører meg veldig. Og det burde egentlig opprøre flere hjemme.
Ikke ideelt
KrFU har hatt kontakt med opposisjonelle gjennom et samarbeid som har vart siden 2003. Erstad sier kontakten har betalt seg for begge parter.
- Vi lærer hvordan de har det under et slikt regime. Vi kan bidra med ideer og måter de kan organisere seg på for å styrke deres kamp. Jeg tror de setter pris på kontakt med norsk ungdom. Denne turen var en del av det prosjektet.
- Hva tenker du om det etiske ved å seile under falsk flagg?
- Det er jo ikke ideelt, og heller ikke særlig behagelig å gi inntrykk av noe som ikke er sannheten. Jeg mener heller ikke at målet uansett helliger middelet, men alternativet er altså å ikke komme inn.
- Men hvor går grensen?
- Det er egentlig en del gråsoner her. Men jeg mener at så lenge en slipper å oppgi falske erklæringer så tenker jeg at det er greit å ha en dekkhistorie for å vekke minst mulig mistanke. Og vi vil heller ikke gjøre noe som setter våre venner i Hviterussland i fare. Deres grenser er våre grenser.
- Og konen synes det var greit at du oppgav en annen kjæreste?
- Det har jo ingen rot i virkeligheten, så det var ikke noe problem. Det er en del av spillet, bare, ler Erstad.
Kan være lov
Bjørn Møller er filosof med spesialisering innen etikk, og holder i dag kurs og gir rådgivning innen etikk i næringslivet. Han sier at spørsmålet om når det er greit med en hvit løgn kommer an på hvilken etisk teori en tenker ut fra.
- I den tradisjonelle kristne etikken har man jo en plikt til å snakke sant. Men under visse omstendigheter kan man lyge. Folk som gjemte jøder under andre verdenskrig og holdt tett om det når de ble spurt, er et eksempel som muligens er relevant. Det kommer selvsagt an på hvordan en vurderer det hviterussiske styret.
Møller mener altså at omstendighetene kan åpne for hvite løgner, men understreker at en må vurdere situasjonen nøye. Også hva en vil oppnå med løgnen.
- Målet har en viss innflytelse på middelet?
- Ja, det kan du si. Og under andre etiske teorier er det Erstad har gjort helt legitimt. Hvis en kan si at formålet med det han har gjort er mer edelt eller viktigere enn å være helt ærlig. Så må en jo selvsagt også her være oppmerksom på at det en gjør kan få konsekvenser, også for andre, sier Møller.
Den siste despot
På Facebook-bildet skriver Erstad at «Lukasjenko skal vite at alle gode ting er tre.»
- Kommer du til å prøve deg igjen, Erstad?
- Hehe, det var en litt optimistisk linje jeg skrev der. Men jeg lurer på hva Lukasjenko egentlig er redd for når han frykter en norsk ungdomspolitiker. Han ser nok at despoter forsvinner som fluer rundt ham, og at han er «last man standing» i Europa. En dag kommer demokratiet til å vinne, og det tror jeg Lukasjenko vet like godt som meg, sier Erstad som nå får litt ekstra tid til å feire konfirmasjon sammen med familie på søndag.
Dagen