Med fornyet optimisme feiret Salt Voss 100 år

Med kake, taler og æresgjester feiret pinsemenigheten Salt Voss 100 år nå i helgen.

Menigheten, som før 2016 het Sion, har opplevd både oppturer og nedturer gjennom historien.

Men under søndagens markering var det kun smil å spore blant de rundt 130 festdeltakerne i ekstremsport-bygda.

– Det var stort å være med på. Jeg opplevde det som en feiring av Guds trofasthet gjennom 100 år. Vi fikk gledet oss over det som har vært, samtidig som vår historie gir tro på det som ligger foran, sier pastor Sara Hansen til Dagen.

Knyttet bånd

Pinsebevegelsens leder og hovedpastor i Salt Bergen, Øystein Gjerme, var blant de inviterte.

På Instagram kom han i tillegg med en gratulasjon til jubilanten:

«Nå er det 1000 år siden den kristne troen kom til Voss, og 100 år siden menigheten Sion ble startet. Å knytte båndet mellom gammel og ung menighet betyr nytt liv og fremtidstro. (...) Vi beundrer dere!».

Ettersom Salt Voss ble etablert først i 2016, gjorde menigheten et poeng av den samlede historien på 93 pluss sju år.

I stedet for å klippe en snor, valgte de å knytte sammen to løse bånd for å symbolisere at Salt er en forlengelse av Sion og deres arv gjennom mange år som innflytelse i Voss.

– Jeg synes det ble en fin seanse for å binde sammen de to fortellingene. Helgen ble på mange måter en feiring av Guds trofasthet gjennom 100 år, sier Hansen som sammen med mannen Vergard har vært pastorer siden oppstarten i 2016.

Ekteparet var blant dem som reiste fra Bergen til Voss for å redde en menighet som ropte om hjelp tilbake i 2014.

Strevde med utviklingen

Hansen forteller om en pinsemenighet som opplevde vekst med den tidligere pastoren Roald Sætrang ved roret på 70- og 80-tallet. Medlemstallet bikket 100 personer, noe som var sett på som mange i bygda på den tiden.

Sætrang var også blant æresgjestene under helgens feiring.

Men på 90- og 2000-tallet strevde Sion med utviklingen. Fornyelsen uteble.

Ledelsen besto utelukkende av pensjonister, og menigheten var truet med nedleggelse.

I stedet for å legge inn årene, tok ledelsen kontakt med pinsemenigheten Salt i Bergen i 2014. De visste at Salt-nettverket hadde erfaring med kirkeplanting.

Sara Hansen og seks andre voksne i Salt Bergen ble utfordret til å redde Sion.

Replantet menigheten

Gruppen forlot sine hjem og flyttet opp i 2015 for å gjøre seg kjent med kirken og bygda.

Sion og Salt gjorde tydelige avklaringer, om at en restart betydde at man legger ned det gamle, og fortsetter med ny visjon, nytt lederskap og nytt uttrykk.

Sammen med de som var igjen fikk de sakte, men sikkert menigheten tilbake på rett kjøl.

– Det har vært en utrolig spennende reise. Og jeg kjenner på en stor takknemlighet overfor de som var igjen i Sion og ga oss tillit selv om vi var unge og uerfarne, sier Sara Hansen.

Sion ble omdøpt til Salt i 2016. I 2023 kaller de seg en generasjonsmenighet med barnekirke og ungdomsarbeid. Rundt 60 personer går fast til gudstjeneste hver søndag.

– En suksessfaktor for at det snudde, er at menigheten hadde allerede hadde avklart at de ønsket en ny retning da vi kom inn. At vi slapp å gå rett inn i de vanskelige diskusjonene, gjorde arbeidsforholdene for oss mye enklere. I dag er vi blitt en sammensveiset gjeng som elsker bygda vår og som ser positivt på framtiden, sier Hansen.

Historie til oppmuntring

Sara Hansens håp er at historien til Salt Voss kan inspirere andre menigheter som opplever at utviklingen har stagnert eller går feil vei.

– Gjennom et langt liv ville det vært rart om det kun var oppturer i en menighet. Denne kirken har opplevd begge deler, men det er viktig å erkjenne at perioder kan være vanskelig. Jeg er takknemlig for det valget ledelsen i Sion gjorde i 2014. Det gjorde at vi i dag kan fortsette å bygge menighet på Voss og fortsette å gi befolkningen møter med Jesus.

Hun understreker at selv om Salt Voss har en annen profil enn Sion, er hjertet det samme.

– Visjonen har alltid vært å presentere personen Jesus for lokalbefolknignen som veien, sannheten og livet. Dette er i høyeste grad tilfellet i dag. Derfor var det så deilig å feire denne felles hjertepulsen sammen i helgen.