Med liste på 65 punkter vil Ropstad bekjempe barnefattigdom

Rundt 111.000 barn vokser i dag opp i familier med vedvarende lav inntekt i Norge. De håper regjeringen å løfte ved en ny strategi med totalt 65 tiltakspunkter.

– Målet er tosidig. Det langsiktig målet er å hindre den sosiale arven. At selv om en vokser opp i en familie med vedvarende lav inntekt, så skal man klare å fullføre videregående og komme seg i jobb. Det kortsiktige målet er å skape en bedre hverdag for disse barna i dag, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til NTB.

Han peker på økt barnetrygd og ulike stønadsordninger som gratis fritidskort som viktige for det siste.

– Det handler om ordninger som gjør at du kan delta på en fritidsaktivitet, kan reise på ferie eller for første gang kanskje feire et bursdagsselskap, sier han.

Kjente satsinger

De 65 tiltakspunktene favner en rekke områder som bosituasjon, integrering, økt deltakelse, tidlig innsats i barnehagen og tilknytning til arbeidslivet for ungdom og foreldre.

Mange av punktene er tidligere kjent, som økning i barnetrygd, økt engangsstønad, gratis fritidskort og billigere barnehage og AKS for lavinntektsfamilier.

Blant nye tiltak er en sammenslåing av flere tilskuddsordninger for inkludering av barn og unge, samt å gjøre den nye ordningen treårig for å få mer stabilitet i det forebyggende arbeidet ut mot barn og unge.

Regjeringen åpner nå også opp for at kommunene skal kunne få midler gjennom Nasjonal tilskuddsordning til å koordinere et utvidet samarbeid mellom frivillighet, næringsliv og sosiale entreprenører.

– Samarbeidet mellom det offentlige, næringslivet og frivilligheten er utrolig viktig for å få ut det maksimale potensial av strategien, understreker Ropstad.

Mange innvandrerfamilier

Han sier integrering og utdanning er en vesentlige del av strategien fordi mye av økningen i barnefattigdom de siste årene er knyttet til innvandring. Over halvparten av barna i denne gruppen har innvandrerbakgrunn.

– At man får fullført videregående skole og får seg en jobb, er noe av det desidert viktigste for å komme ut av fattigdom, fastslår han.

Å få barnas foreldre ut i jobb, er en annen viktig satsing. Han peker på at koronapandemien har gjort foreldre med lav inntekt og lavt utdanningsnivå enda mer utsatt for jobbtap og permitteringer, noe som har forsterket utfordringene for disse familiene.

– Derfor har vi satt av 825 millioner kroner til arbeidsmarkedstiltaksplasser, 7.000 plasser, neste år. Det er et av de viktigste tiltakene for å få foreldrene ut i jobb og dermed ut av fattigdomsstatistikken, sier Ropstad.

Forsvarer skattekutt

Ropstad sier det følger «sjeldent mye» penger med strategien, og peker på at bare økningen de siste årene i barnetrygden for barn opp til seks år, beløper seg til totalt 3 milliarder kroner.

I innledningen til strategien slås det fast hvordan et høyt inntektsnivå og et progressivt skattesystem har bidratt til omfordeling, universelle velferdsordninger og offentlige velferdstjenester som fremmer likhet og utjevner økonomiske forskjeller. Ropstad mener ikke at regjeringens kutt på nær 30 milliarder kroner i skatter og avgifter siden 2013, er til hinder for å kunne sørge for tilstrekkelig økonomisk utjevning.

– Nei. For det første er mye av kuttene gått til personer med lav inntekt. For det andre så har veldig mange av skattekuttene gått på bedriftsbeskatning og arbeidende kapital, som er med på å skape arbeidsplasser, og det er noe av det viktigste vi kan gjøre for å få folk ut av fattigdom, sier han.

(©NTB)