Med våpen i kirkedøren
- Irakerne har erfart at de ikke er trygge i kirken. Det er derfor to bestefedre med kalashnikov står utenfor St.Georg-kirken og ber fremmede gå vekk.
Jeg måtte til Irak for å bli bortvist fra en kirke. Episoden skjedde for en uke siden i Erbil, regionhovedstaden i det selvstyrte, kurdiske området.
I porten utenfor St Georg-kirken, den eldste kaldeiske kirken i byen, sto to eldre menn med hver sitt kalashnikov-gevær. At det sto væpnet vakt utenfor kirken, var ikke noen overraskelse. De fleste kirkene i Irak har væpnet vakthold etter ti år med angrep på gudshus, prester og kirkegjengere. Det spesielle var at vi ikke fikk komme inn.
Annonse
Vi forklarte at vi var kristne og gjerne ville delta på gudstjenesten, men nei. De gamle mennene signaliserte vennlig, men bestemt at vi ikke fikk lov. Det hjalp ikke at tolken vår ble frustrert og sa at det tok seg dårlig ut hvis det var lettere å komme inn i en moské enn i en kirke der i byen. Svaret var fremdeles nei.
Rett skal være rett. Vi fikk komme inn i andre kirker i Erbil. I en liten landsbykirke i området som kalles Niniveh Plain, som skal være identisk med bibelens Niniveh, ble vi tatt hjertelig imot. Likevel opplevdes det sårt å bli bortvist fra den gamle St. Georg-kirken. For meg er kirken et hjem. De som går der er mine søsken. Selv om jeg skulle oppleve å bli utestengt alle andre steder, er det ett sted jeg forventer å få komme inn, nemlig i kirken.
Så snart jeg hadde ristet av meg skuffelsen og irritasjonen, hadde jeg uendelig mye mer vondt av de to gamle med kalashnikov og menigheten deres, enn av meg selv. Det lille opptrinnet sa mye om hvor krevende livet er for kristne i dagens Irak. I et glimt fikk vi se hvor redde mange er blitt.
Onsdag er det ti år siden den USA-ledede invasjonen startet, som endte med at Saddam Hussein ble styrtet. Diktatorens fall er verd å feire, men kaoset som rammet Irak i årene etterpå har vært en tragedie. I kaosets kjølvann ble irakiske kristne mål for mobb og milits.
Forfølgelsen rammet vanlige familier i form av kidnappinger, drap og trusler - formidlet via brev, plakater eller rop fra moskeer om at de måtte konvertere til islam, betale beskyttelsesskatten jizya, forlate byen - eller dø.
71 kirker er blitt angrepet i løpet av disse årene. Verst gikk det under kveldsmessen i Vår Frues kirke i Bagdad i oktober 2010. 45 mennesker ble drept. Over hundre ble såret.
Heller ikke prestene har fått være i fred. «Drep presten og du dreper hele menigheten,» sa en irakisk prest etter at den kaldeiske presten Ragheed Ghanni og tre diakoner var blitt skutt i Mosul 3. juni 2007. Drapene spredte dypt frykt blant de kristne i byen og gjorde at mange familier flyktet.
Irakerne har erfart at de ikke er trygge i kirken. Terroristene har verken respekt for Gud eller mennesker. Det er derfor to bestefedre med kalashnikov står utenfor St.Georg og ber fremmede gå vekk.
Annonse
Den assyriske kirke har en stolt historie. Ikke bare fører assyrerne røttene sine tilbake til Abraham. Assyrerne var et av de første folkeslagene som tok imot evangeliet om Jesus, og de sendte misjonærer til Kina og India. Nå er det fare for at frykten kan kneble misjonsgløden.
Én gruppe som får lide for dette, er konvertittene. I mange tradisjonelle kirker møtes kristne med muslimsk bakgrunn med skepsis. En konvertitt fortalte at han hadde oppsøkt et titalls kirker før han fant en prest som faktisk var glad for at han var blitt kristen og som ville døpe ham.
At enkelte kirker er blitt innadvendte, er trist, men vi har ingen rett til å dømme. De irakiske kristne har gjennomlevd et drama som det er vanskelig å skjønne rekkevidden av.
Denne uken demonstrerte kristne irakere i Sverige mot at Tyrkias president Abdullah Gül kom på statsbesøk. Irakerne protesterte mot at Tyrkia ikke vil anerkjenne folkemordet på assyrere og armenere i 1915.
Dessverre er ikke forbrytelser mot menneskeheten noe som bare hører fortiden til. Irakiske kristne har de siste ti årene opplevd flere bølger med angrep som har hatt til hensikt å ødelegge gruppen helt eller delvis.
Over 700 kristne er drept i målrettede angrep. Hundretusener er fordrevet.
Dette har folkemorddimensjoner.
