– Mediene ser 
ikke alltid det 
store bildet

Siden lørdag har åtte medlemmer av VGs leder- og kommentaravdeling vært på reise i Israel og de palestinske områdene.

– Vi skriver mye om konflikten her nede, derfor mener vi det er verdifullt for oss å besøke området og se ting med egne øyne. Noen av oss har vært her en rekke ganger, men for flere er det aller første gang, sier politisk redaktør Hanne Skartveit.

Gruppen ankom Israel lørdag og har siden besøkt Betlehem, Ramallah og Jerusalem. Dagen møter VG-kommentatorene på American Colony Hotel, øst i Jerusalem, like før de skal reise til Tel Aviv for å besøke den norske ambassaden.

Inntrykk

– Før vi reiste hit, møtte vi Israels ambassadør i Oslo, mens vi her nede både har hatt møter med interessante personer og sett på attraksjoner og folkeliv, sier Skartveit.

Hun fremhever møtet med den sekulære palestinske tenketanken Passia i Ramallah som spesielt interessant. Dette er en organisasjon som har som mål å skape forståelse for palestinernes posisjoner og som legger til rette for åpne diskusjoner og uavhengig forskning.

De øvrige deltakerne Dagen snakker med sitter igjen med mange ulike inntrykk og gjennomgangsmelodien er at selv om de bare har vært i området noen få dager, føles det som om de har vært i her minst en uke.

– For meg var det spesielt å se med egne øyne hvor delt samfunnene er her nede, med bevæpnet politi og soldater på sjekkpunktene. Da vi krysset overgangen mellom Ramallah og Jerusalem, hadde vi med oss en palestiner hvis familie har bodd her i generasjoner. Han ble kontrollert av en ung israelsk soldat som kanskje kom fra Russland for noen år siden, sier Anders Giæver, som har kommet med drypp fra turen i sin daglige podcast.

Per Olav Ødegård nevner besøket i Jerusalems gamle by, der avistegner Roar Hagen guidet kollegaene gjennom trange basargater frem til Den Hellige Gravs kirke.

Sikkerhet

Hanne Skartveit sier at VGs artikler om den palestinsk-israelske konflikten kan skape høy temperatur, men hun er uenig i påstander om at norske journalister har en agenda når de skriver om Israel. Hun mener at VG i særdeleshet har søkt å dekke begge sider av konflikten.

– Vi blir omtrent like mye kritisert av israelvenner og palestinavenner. Det er kanskje en indikasjon på at dekningen vår er ganske balansert, sier politisk redaktør i VG, Hanne Skartveit.

Skartveit sier likevel at mens Israel lenge hadde sympati både hos journalister og nordmenn flest, har okkupasjonen ført til at kritikken mot Israel økt.

– Okkupasjonen står sentralt i rapporteringen fra Midtøsten og noen ganger gjør dette at mediene har problemer med å se det store bildet. Araberlandenes svik av palestinerne blir underdekket og det samme blir israelernes behov for sikkerhet og trygghet, sier hun.

I forbindelse med Israels 70-årsjubileum skrev hun en kommentar i VG der hun understreket at det er vanskelig å diskutere Israels sikkerhet som stat uten at Holocaust ligger under.

– Uavhengig av hva man måtte mene om dagens ledere og deres politikk, så må man forstå den grunnleggende frykten som finnes i de fleste jødiske familier. En frykt de har arvet. De vet at de kan komme til å trenge beskyttelse. Da skal de være forberedt. De skal ikke engang til la seg lede inn i gasskamre fordi de ikke har noe sted å søke tilflukt, skrev Skartveit i fjor.

Hun mener det er underlig at så mange i den norske debatten synes ute av stand til å se at konflikten har to sider.

Ikke bare konflikt

Per Olav Ødegård har vært over 30 ganger i Israel og er VGs «grand old man» når det gjelder dekning av den palestinsk-israelske konflikten. Han minner om at mens situasjonen ser håpløs ut nå, er det bare et par tiår siden optimismen var stor på begge sider.

– På 90-tallet var det en veldig tro på at ting kunne gå bra og at man skulle få i stand en fredsløsning. Dessverre var det krefter på begge sider som ikke var interessert i dette, sier han, og peker på den palestinske terroren og drapene på muslimer i Hebron, utført av den israelske ekstremisten Baruch Goldstein.

Han erkjenner at VG i likhet med andre store medier i liten grad skriver om andre aspekter ved Israel enn okkupasjonen, men at redaksjonen særlig i forbindelse med valg til Knesset forsøker å løfte frem andre sider ved israelsk samfunnsliv.