- Meditasjon har på nytt blitt en vei til Kristus

- Mange har leng­tet etter at vi krist­ne skul­le åpne opp igjen de gamle bønne­skat­te­ne fra de som har prio­ri­tert still­het og bønn i kir­ken til alle tider. Medi­ta­sjon har mind­re med hodet enn med hjer­tet å gjøre, sier Grün.

Ka­te­kis­me-medi­ta­sjon

I følge Grün hadde Lu­ther dag­lig ka­te­kis­me-medi­ta­sjon, og krist­ne har til alle tider medi­tert, selv om be­gre­pet ikke har vært brukt.

- Det har å gjøre med at pro­tes­tan­tis­men, som er nes­ten ene­rå­den­de i vårt land, mis­tet en del av det språ­ket og er­fa­rin­ge­ne bak som det var mer fokus på i den førs­te kirke, mener han.

Grün un­der­stre­ker at medi­ta­sjon på nytt har blitt en vei til Kris­tus, og ikke bare en nyre­li­giøs vei, og føyer til at der er noen sam­men­fal­len­de trekk ved kris­ten og øst­lig medi­ta­sjon; still­het og det at krop­pen fal­ler til ro. I den sam­men­heng kan pus­ten opp­da­ges som en vid­un­der­lig rytme i Guds ska­per­verk.

- Men så be­gyn­ner veien å gå i ulike ret­nin­ger, sier Grün og be­grun­ner det med at kris­ten medi­ta­sjon all­tid vil ha Gud og møtet med Jesus Kris­tus som sen­trum.

- Kris­ten medi­ta­sjon er med andre ord rot­fes­tet i Guds Ord, sier han.

Skjel­ne ånder

Grün for­tel­ler til Dagen at han er opp­tatt å skjel­ne ånder, og at han der­for for­hol­der seg kri­tisk til medi­ta­sjons­tek­nik­ker som ikke er fun­dert på re­la­sjo­nen til Jesus.

- Mind­ful­ness (mye brukt mot stress­mest­ring) kan hjel­pe mange, også i te­ra­peu­tisk sam­men­heng, men det har også en rest av bud­dhis­me i seg som jeg mener at vi kri­tisk må skil­le ut. For i mind­ful­ness lig­ger det en fare for like­gyl­dig­he­tens ånd som kan få sitt feste i oss gjen­nom den type medi­ta­sjon.

- Hva ten­ker du om at man ikke medi­te­rer over Guds ord eller et ikon, men at man be­dri­ver så­kalt ob­jekt­løs medi­ta­sjon? Er det noe man kan holde på med som kris­ten?

- Be­gre­pet er ikke tjen­lig, fordi Gud all­tid vil være sub­jek­tet for en kris­ten, og ikke ob­jek­tet. Der­for for­hol­der vi oss aldri til en sub­jekt­løs medi­ta­sjon.

Kon­temp­la­sjon

Grün om­ta­ler det som en kon­temp­la­sjon, som kom­mer av at man er så fylt av Guds Ord og nær­vær at ord og bil­der blir for snev­re. Slik tunge­tal­let spren­ger or­dets gram­ma­tikk, gir still­he­ten enda mer rom for Guds stor­het, mener han.

- Er det noe man kan gjøre når man ikke har et kris­tent stå­sted?

- Klas­sisk kris­ten vei­led­ning sier at man ikke skal eller kan for­sø­ke å gå inn i kon­temp­la­sjon uten re­la­sjo­nen til Jesus Kris­tus, uten medi­ta­sjon først. Men sø­ken­de men­nes­ker som ikke har fun­net Kris­tus, og som ikke ennå omgås med Guds Ord, kan man også vei­le­de inn i medi­ta­sjon gjen­nom still­het og puste­øvel­ser, som en for­be­re­del­se, men det er ikke kon­temp­la­sjon. Det kan kal­les stil­le bønn, men kon­temp­la­tiv bønn er det ikke, mener han.