Melder overgang til familien
- Jeg har sunget godnattsanger og samtidig tenkt på lagoppstillingen dagen etter, forteller Branns fotballtrener for unge talenter, Helge Nilsen (48). Nå vil han ha mer tid til kone og barn.
«Gullet kjem heim» står det på Søgnie Lillevik Nilsen (42) sin Facebook-side.
Inspirert av Brann sitt slagord «Gullet skal hem» publiserte hun nyheten nylig da det ble klart at mannen tar en pause fra fotballaget for å bruke mer tid med henne og de tre døtrene Ragnhild (16), Elen (12) og Sara (10) i tiden fremover.
Campingplass
Temaet er «prioriteringer» når Dagen avtaler å møte Søgnie og Helge Nilsen en tidlig morgen hjemme i Møvik, langt ute i havgapet på Sotra.
Det hvite huset ligger midt i Skogtun campingplass, i naturskjønne omgivelser cirka en halvtimes kjøring fra Bergen. Det var foreldrene til Helge som etablerte stedet i 1980. I dag tilbyr Søgnie og Helge overnatting på motell og i hytter eller i medbrakt telt, bobil eller campingvogn.
- Her bor en spanjol som kom i desember, forteller Søgnie, og peker på et oppslått telt.
Foruten enkelte nærmest permanente beboere i campingvogn er det stille før sommerrushet på campingen.
Pay back time
Helge Nilsen har de siste årene vært hovedansvarlig for rekrutteringslaget, Brann 2. Det er blitt mange kvelder og helger borte fra familien de sju årene han har vært ansatt i klubben.
- Nå er det «pay back time» til familien. Det har vært utfordrende for Søgnie. Jeg har hatt ukurant arbeidstid og hun har vært veldig tålmodig med en «uforutsigbar» mann, sier han.
Helge er blitt glad i både spillere og kolleger, og erfarer at fellesskapet er sterkt.
- Vi er mye sammen fra morgen til kveld. I Brann er du avhengig av et godt samhold, for det er mange utenfor som har meninger, sier treneren som fikk fotballinteresse tidlig gjennom å sparke ball med sin storebror. Først ble det spilling for Nest-Sotra, deretter gikk veien til Fyllingsdalen. Mens han gikk på Idrettshøyskolen i Oslo ble han bedt om å prøvespille i Vålerenga.
- Jeg hadde ett år i Tippeligaen, smiler han.
Frimodig kristen
Noen drøm om å spille i Europa har Helge ikke hatt. Derimot visste han tidlig at han ønsket å bli idrettslærer. Den tanken kom etter han hadde tilbrakt ett år på daværende Framnes folkehøyskole i Hardanger. På idrettslinja ble han en stadig mer frimodig kristen ettersom månedene gikk.
- Da jeg kom hjem brant jeg for KRIK (Kristen Idrettskontakt), forteller han engasjert om sitt forhold til Kristen Idrettskontakt.
Etter et par år på NLA i Bergen med kristendom og pedagogikk-studier, reiste han til Høgtun folkehøyskole. Før han reiste fikk Helge det for seg at det var der han skulle treffe kona si. Slik ble det også. Søgnie Lillevik var kjøkkenjente på stedet, og de to rakk å bli kjent før hun reiste videre til Israel på Kibbutz.
Familie-KRIK
Etter bryllupet etablerte de to seg på Helges hjemsted og startet Familie-KRIK i år 2000, da den eldste datteren, Ragnhild, var to år. Det har de holdt på med siden.
- Vi har alltid hatt KRIK på lørdager. Barna er blitt født inn i det og vi har tilpasset opplegget til dem, forteller Søgnie.
Programmet har bestått i å leke med barna, høre andakt, møte andre familier og ha det bra sammen.
- KRIK er vårt hjertebarn og vi var begge aktive i dette miljøet før vi traff hverandre, smiler Søgnie.
Spillerutvikler
Mot slutten av 2007 ble Helge utfordret til å ta på seg jobben som spillerutvikler i Brann for gutter mellom 15 og 19 år. Han var da ansatt på KRIK-linja på Bibelskolen på Bildøy, og opplevde henvendelsen som en interessant utfordring.
- Jeg jobbet med folk som skulle «ut i felten» og nå fikk jeg mulighet selv, forteller Helge.
- Han har veldig fine kolleger og får stadig «love-tekstmeldinger». Heldigvis er de mannlige, ler Søgnie.
Samtidig med at Helge begynte i Brann åpnet det seg en stilling for henne i en åpen barnehage i nærheten. Det har gitt mange kontakter, både blant nytilflytta nordmenn, arbeidsinnvandrere og flyktninger. Sammen med noen andre foreldre startet Søgnie nylig en onsdags-joggegruppe «i pratetempo».
- Gruppen er blitt mer enn det vi tenkte. Det sosiale er viktig, poengterer hun.
For Søgnie har det vært verdifullt å ha venner rundt seg når mannen har vært mye borte.
- Jeg synes Søgnie er unik på det mellommenneskelige, å knytte relasjoner og være glad i mennesker, skyter Helge inn. De to har fått Fjell menighets frivillighetspris for sin innsats i nærmiljøet.
Møteplasser for menn
Men Søgnie vil mer.
- Jeg ønsker gode møteplasser for menn, ler hun. - Dette er noe jeg brenner for med tanke på å bygge relasjoner og ha gode opplevelser sammen. Det er mange nytilflytta menn her, og de må tas vare på.
Søgnie er overbevist om at mange vil bli med, men at de trenger en god leder.
Helge lytter. Også han er opptatt av nærmiljøet. Samtidig trenger han tid på å trekke seg ut av det han har holdt på med. Han har trivdes godt i Brann og opplever at han har hatt god kjemi både med spillere og trenere.
- Vi er et team som jobber godt sammen, og har fått oppleve fremgang. Jeg har likt den fremoverlente gjengen. De har mye trøkk i seg.
Helge forteller at det er blitt mange gode samtaler, også om tro, på arbeidsplassen. Overfor spillerne har det først og fremst handlet om å være et forbilde.
Menneske først
Han innrømmer at han har kjent på en ambivalens i forhold til å ta permisjon fra klubben, ikke minst fordi han selv har fått delta aktivt i arbeidet med å bestemme verdiene som klubben skal bygge på.
- I Brann har vi tenkt «menneske først, så innside-pasninger», i motsetning til mange utviklingsmiljøer der fotballspillerne har vært «inne i en blandingsmaskin» for å herdes, informerer Helge. Inspirasjonen har han hentet fra prest og salmedikter Gruntvigs «Menneske først, og Christen saa».
Framnes
Helge håper å kunne ta med seg de samme tankene til Framnes kristne vidaregåande skule i Hardanger når han i høst begynner som toppidrettstrener der på deltid. Etter planen skal han være i Norheimsund mellom tirsdag og torsdag og hjemme i Møvik de øvrige dagene.
Han siterer Vålerengatrener Kjetil Rekdal:
- Det koster å vinne, det er gratis å tape. Det koster at mennesker skal møte Jesus også. Vi må spørre oss om vi kan klare å hente ut mer. Skal noen «bikke over» må vi ta noen steg, ikke bare «gå og dille».
Helge er glad i fortellingen om røveren på korset. Ofte bruker han den som et bilde på nåde i motsetning til prestasjon.
- Røveren gjorde ingenting, men er den første som Jesus sender inn i himmelen, forkynner han.
Søgnie bryter inn.
- Nå har Helge fått en stemme som blir hørt og det er kjekt, sier hun, før hun snur seg mot mannen sin:
- Og du er fantastisk med mennesker. Å komme med et nådebudskap er viktig.
Bommer
Sammen ber de om åpne og lukkede dører, og tenker at Framnes er i første kategori.
Det er dessuten mye som trenger å bli gjort på campingplassen. Ofte har Helge måttet jobbe der etter lange dager i Brann. Men også tid med barna har ligget tungt på ham de siste årene.
- Jeg har sunget godnattsanger og samtidig tenkt på lagoppstillingen dagen etter. Det er ikke bra, da bommer jeg, sier Helge.
Han har en god følelse for det nye som ligger foran.
- Det går så fort med ungene og det er mange ting som skjer med dem som det for din del kan være greit å få med, sier Søgnie. Hun gleder seg veldig til å ha mannen sin mer for seg selv, og til at han ikke skal behøve å ta så mange telefoner og avbryte båtturer for å se Brann-kamper.
Temaet er foreløpig ikke ferdig-debattert.
- Nå snakker vi om forventninger som ikke er helt avklart ennå, men jeg ser for meg mer total tilstedeværelse. Jeg har ikke helt regnet med ham nå.
Bursdager har de fått til å feire sammen, men møter og konferansetimer, til og med ekteskapskurs har hun gått på alene.
Tilmålt mengde energi
Helge nikker. Med årene er han blitt mer klar over at han har en tilmålt mengde energi å ta av.
- Søgnie har sett energien min i KRIK. Hun har også merket at jeg nå har tatt den ut på en arena som hun ikke har vært på. Jeg har ikke hatt den samme energien til familie, menighet og KRIK-arbeid, vedgår han.
Helge Nilsen er bevisst at stillingen i Brann har gitt ham en talerstol og større kraft bak ordene i møte med for eksempel konfirmanter. Samtidig er det viktigste kallet hans å ta vare på sin egen familie og sørge for at de fem har det bra i lag. Han har fått blandede råd, men har konkludert med at han gjennom familien, campingplassen og jobben på Framnes vil kunne peke på Jesus.
- Nå skal vi inn i en prosess og har en del tanker rundt den, sier Helge. Han blir ivrig og forteller om ny gapahuk, lavvo og planer for en villmarksleir i området.
- Vi føler begge at Skogtun skal bety noe for mennesker og må inn i bønn og lytte oss inn til hverandre, avslutter Helge Nilsen.
DAGEN