Mellom moské og planlagt hindutempel i Oslo øst: – Fantastisk sted å ha en kirke

På Oslos østkant ligger Stovner. En bydel hvor 59,1 prosent av befolkningen er innvandrere eller barn av innvandrerforeldre, ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB). Ingen steder i hovedstaden har større etnisk mangfold.

I hjertet av Stovner står Fossum kirke. Kirken var for noen år tilbake truet av nedleggelse, men innbyggerne ønsket sterkt at virksomheten besto på grunn av sin unike posisjon i lokalmiljøet.

– Dette er et spesielt sted. Hele dynamikken i området er annerledes enn mange andre plasser. Med så mange kulturer om hverandre, er det fantastisk å ha en kirke så sentralt, forteller Hérmond Berhane (27), barne- og ungdomsarbeider i Høybråten, Stovner og Fossum menighet, en konstellasjon av tre lokale kirker.

Flere ganger i uka renner det inn med mennesker fra både Tyrkia, Somalia, Pakistan og Sri Lanka, for å nevne noen.

Krevende hverdag

Berhane har foreldre som innvandret til Norge på 80-tallet, men er selv født i Oslo. Etter det han kaller et sterkt møte med Jesus under førstegangstjenesten, ble han overbevist om at han skulle jobbe i kirken. I 2018 fikk han stillingen som han nå besitter. En rolle han kjenner seg kallet til, siden hjertet banker ekstra hardt for barn og unge i området.

– Forestill deg å være ung og bli skvist mellom en kultur i hjemmet og en annen utenfor. At du blir presset av kriminelle gjenger til å være løpegutt, og at du må sove i gangen fordi leiligheten til familien din er overbefolket. Dette er hverdagen for mange unge her, forteller Berhane og legger til at barnefattigdom er et alvorlig problem i bydelen.

Hvert tredje barn i Stovner bydel bor i hjem med vedvarende lave husholdningsinntekter, viser tall fra SSB.

Fellesskapstilbud

Senere denne onsdagen skal kirken arrangere «Familiekafé og leksehjelp». Et tilbud om ­sosialt fellesskap til unge og gamle som gis hver onsdag.

Under koronapandemien har det blitt en overvekt av elever som stikker innom etter skoletid for et måltid, leksearbeid og gode samtaler. Så populær er denne arenaen, at enkelte må snu i døren på grunn av sprengt kapasitet.

– Selv om Oslo kommune ­også har sine gode tiltak, er det ikke flust av arenaer for barn og unge hvor de kan oppleve fellesskap. Vi føler at vi fyller et behov hos mange, og at vi viser at kirken er et godt sted å komme til uansett hvem du er og hvor du kommer fra, sier han mens han henter frem navnelister og munnbind som er essensielt for arrangementer i dagens smittesituasjon.

Familiekafé og leksehjelp kommer i tillegg til en barneklubb, og ungdomsklubben PULS, som er noe av det menigheten gjør i lokalsamfunnet.

Negative foreldre

Sarai Mathisen er diakon i Høybråten, Stovner og Fossum menighet og har ansvar for Familiekafeen. Hun understreker at langt ifra alle i området er ­positive til kirken.

– En gang ble ei jente ringt opp mens hun var her. Foreldrene spurte hvor hun var, og da hun svarte i kirken ropte de at hun måtte gå ut umiddelbart. Hun var helt på gråten, forteller ­Mathisen, som kom til Norge fra USA for ti år siden.

Hun forklarer at mye av arbeidet til menigheten handler om å bygge tillit blant menneskene i lokalsamfunnet. Men det er ikke gjort over natten, ifølge diakonen.

Sitter ikke på fasit

– Her finnes det så mange ulike religioner. Moskeen er rett der borte, og det bygges et hindutempel like i nærheten. Vi må likevel vise folk at vi er åpne og få dem til å føle seg velkomne.

– Hvordan gjør dere det?

– Det finnes ikke noen fasit, men jeg tror det hjelper å være nysgjerrig og samtidig ta hensyn til for eksempel høytider og matvaner. Å vise respekt, rett og slett. Det er mange som lever under et sterkt press her, både når det gjelder penger, narkotika og kriminalitet. Derfor derfor må vi komme inn og bidra med trygghet, sier hun.

– En rollemodell

Klokka har passert 13:00 og det har allerede kommet en håndfull ungdommer inn dørene til ­Fossum kirke. Hérmond Berhane registrerer navnene og gir b­eskjed om å sprite hendene før de går inn. I oppholdsrommet mottar alle en tallerken med pasta og tomatsaus av pensjonist Inger-Johanne Fredriksen på kjøkkenet. For henne er det uaktuelt å servere ­svinekjøtt. Flere spør pent om en ekstra porsjon.

– Behovene i denne delen av ­Oslo vet jeg alt om. Jeg er selv født og oppvokst her, i en familie med dårlig råd. Å gi ungdommer et sted de kan komme, uten bekymringer og stress, er en glede å være med på, sier Fredrisken som har bidratt med kjøkkentjeneste i tre år.

Ved bordene sitter praten løst. Frivillige og ansatte i røde t-skjorter og himmelblå munnbind beveger seg fra gruppe til gruppe. B­erhane slår seg etter hvert ned hos noen av de litt eldre ungdommene. Han blir umiddelbart inkludert i samtalen.

– Hérmond er en rollemodell for meg. Han kan jeg prate med om råd til alt, sier en av dem.

– Det er veldig koselig å komme hit for å spise og å ha noen å snakke med, sier en annen.

Vil inspirere

Berhane er glad for tilliten ungdommene viser ham.

– For meg viser det effekten av vårt arbeid. Det handler om å gi mennesker en verdi. Vi har Guds ord som utgangspunkt i alt vi gjør. Mange ungdommer her må leve med et stigma, men sannheten er at de er snille og greie med nysgjerrige og oppsøkende sinn.

Barne- og ungdomsarbeideren håper arbeidet til menigheten på Stovner kan inspirere andre som opplever et samfunn med større etnisk mangfold.

– Det er helt essensielt med multikulturelt fokus for norske menigheter. At Norge er et mer mangfoldig samfunn er høyst reelt, og noe vi må tilpasse oss. Nordmenn har en tendens til å være ­forsiktige, men vi må lære oss å bli ­både direkte og høylytte i blant. Det er de i alle fall her på Stovner, sier ­Hérmond Berhane.

Mener kristne er for dårlige på kulturforståelse: – Jeg frykter segregerte kirkesamfunn

Redde for å såre muslimske medelever

Mener etnisk delte skoler viser at politikerne har sviktet