Mener at bosettinger undergraver sionismen

– Israelere er blitt immune mot terror, sier Gadi Taub, israelsk journalist, politisk kommentator og historiker ved Hebrew University i Jerusalem.

Onsdag deltok han på tankesmien Civitas frokostmøte i Oslo om situasjonen i Israel.

Taub forteller at israelernes liv fortsetter som vanlig, også etter bussbomben denne uken, fordi de ikke vil gi etter for terrorens mål: å skape frykt.

Historikerens største bekymring nå er spørsmålet om det palestinske lederskapet tilgir og anerkjenner slike angrep.

– Det israelere frykter mer enn terror, er at terrorister blir sett på som helter og martyrer. Dette skjer i palestinske skoler, sier Taub.

Land mot ufred

Han peker på at fredsprosessens mantra er å gi land for fred, men at opplæring til hat hindrer forsoning mellom folkene.

Derfor er historikeren for å dele landet mellom israelere og palestinere uten fred.

Taub vedgår at det vil skape store sikkerhetsutfordringer for Israel, og viser til at straks Israel trakk seg ut av Gaza, kom rakettregnet over Israel.

– Når palestinerne bruker ordet okkupasjon mener de ikke territoriene, men hele Palestina. Når Hamas sender raketter fra Gaza, sier de at de vil ha slutt på okkupasjonen – og mener hele landet.

IS-trussel

Taub stiller spørsmål ved om det i det hele tatt er mulig å få til en fungerende, stabil, palestinsk stat når de arabiske statene i Midtøsten står i fare for å kollapse. Han peker på trusselen fra ekstreme muslimer og IS.

– Et av nøkkelsvarene er at det må skje med Israels hjelp. Men så lenge oppdelingen vil baseres på fortsatt fiendtlighet, ser jeg ikke at staten vil overleve. Jordan er urolig på grunn av en stor strøm av flyktninger. Dersom det jordanske kongedømmet kollapser og blir del av en slags IS-stat, er det noe palestinerne frykter like mye som vi gjør, sier Taub.

På onsdagens frokostmøte tok folk i salen til orde for palestinernes lidelser midt i konflikten. Taub pekte på at palestinske myndigheter har avslått tilbud om land fra Israel.

Det mener Erling Rimehaug, paneldeltaker og forfatter, er «litt propaganda».

– Når palestinerne har avslått er det fordi de ikke synes det har vært godt nok, ikke fordi de ikke vil ha en løsning. Men mange israelere mener det de sier, særlig de som var involvert i fredsbevegelsen, for de ble så veldig skuffet, sier Rimehaug til Dagen.

Sterkeste part

Han mener at Israel som «den sterkeste part» bør ta første skritt mot en løsning, særlig nå når IS truer nabolandene.

– Er det mulig å opprette en stabil, palestinsk stat når statene i regionen er ustabile?

– Nei, det er høyst i tvil, i alle fall etter det rammeverket som er nå. Men da må man se etter andre løsninger. Man kan ikke si at man skal okkupere for alltid, sier Rimehaug.

Den tredje paneldeltakeren, Midtøsten-ekspert Hanne Eggen Røislien stiller spørsmål ved begrepet om «den sterkeste part».

– Det er forskjell på å føle seg sterk og bli fortalt at du er sterk.

Hun sier at israelerne preges av frykt for egen sikkerhet og mangel på tillit.

Tviler på intifada

Trass i knivangrepene det siste halvåret, og bomben denne uken, mener Rimehaug at det ikke vil komme en tredje intifada, et palestinsk opprør, med det første.

– Palestinerne husker prisen de måtte betale for den forrige, og det er ingen palestinsk ledelse som kan koordinere en intifada. Ledelsen har lite støtte i folket, sa Rimehaug.

Taub er enig og mener det ikke er stort nok til å bli en intifada. Han peker på at knivvolden er individuelt utført.

– De motiveres av en kombinasjon av desperasjon og fortsatt forherligelse av martyrdom, hevder han.

Rimehaug ser egentlig ikke noen løsning på konflikten de neste tiårene, men håper at den negative utviklingen mot mer frykt de siste 20 årene snart vil snu.

Sionisme

Gadi Taub plasserer seg selv politisk i sentrum-venstre. Han definerer seg som sionist, men er mot bosettingene og okkupasjon av palestinsk land, som han mener er anti-sionistiske prosjekter.

Det begrunner han med at ideologien bak bosetting handler om religiøs frelse gjennom å komme tilbake til det eldgamle, bibelske landet Israel. Det sionistiske prosjektet er derimot å sørge for ett sted på jorden der jødene er i flertall og kan utøve retten til selvbestemmelse, ifølge Taub.

Videre peker han på at det er i strid med sionisme å integrere Vestbredden og Gaza i staten Israel, fordi jødene etter hvert ikke vil være i flertall lenger.

– Pragmatisk sett undergraver bosetninger selve ideen om sionisme.

Rimehaug understreker at sionisme kan defineres ulikt, da det var en splittelse i bevegelsen i 1923.

– Netanyahu arvet siden som mente at de måtte ha hele landet for å være sionister. Taub representerer den siden av sionismen jeg er enig med, men hvem som har rett til å definere sionisme er en annen sak.