Mener at menneskerettighetene er blitt viktigere for kirken, enn Bibelen

– Den norske kirkes læregrunnlag er Bibelen og bekjennelsene, sier kirkepolitiker Jo Hedberg.

– Vi bør da begrunne kirkens økonomiske forvaltning ut i fra det, og ikke verdslige skrifter som menneskerettighetene og FNs bærekraftsmål.

Jo Hedberg er leder for Bønnelista, en kirkepolitisk organisasjon i Den norske kirke.

Han er opprørt over at Kirkemøtet ikke bruker mer tid på å reflektere over Bibelen og hva den har å si for styringen og organiseringen av kirken.

Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum kaller Hedbergs kritikk for «lettvint og unødvendig polariserende.»

– Skal vi ikke ta med Bibelen?

Under årets kirkemøte, som ble avholdt forrige måned, ble det foreslått vedtatt en strategi for Den norske kirkes kapitalforvaltning og pengebruk.

Denne ble begrunnet med og forankret i menneskerettighetene og FNs bærekraftsmål. Ikke med Bibelen.

– Vi ønsket å legge til i begrunnelsen at kirken skulle jobbe for å fremme menneskerettighetene «i en bibelsk ramme». Det ble klart nedstemt, sier Hedberg til Dagen.

– Vi var veldig forsiktige med forslaget. Poenget var ikke å fjerne menneskerettighetene, men å prikke Kirkemøtet vennlig på skulderen å si; skal vi ikke ta med Bibelen?

– Bytter ut læregrunnlaget

Hedberg synes vedtaket er problematisk.

– Det som jeg reagerer på er at kirken bruker menneskerettighetene og bærekraftsmålene som sitt nærmeste trosgrunnlag for å begrunne kirkens standpunkt om å være en forsvarlig forvalter.

Lederen for Bønnelista er redd for at dette er utslag for en trend innad i kirken. Det er ikke lenger Bibelen som er det sentrale.

– Vi bytter ut læregrunnlaget vårt.

– Vi tar inn FNs bærekraftsmål, som er rent menneskelige tanker, og gjør det til vårt utgangspunkt i kirkens etiske refleksjon.

Etterspør refleksjon

Hedberg er fullt overbevist om at Bibelens lære om økonomi er like relevant i dag. Særlig burde den være det for Den norske kirke.

– Det som er så genialt med Bibelen er at den er like relevant alle steder og til enhver tid.

Det er ikke tilfellet med bærekraftsmålene, mener han. Derfor må kirkens kapitalforvaltning ta utgangspunkt i Bibelen, kirkens læregrunnlag.

– Vi burde absolutt ha en refleksjon om forsvarlig forvaltning ut ifra hva Bibelen sier. At vi skal ta vare på skaperverket og menneskene. Bærekraftsmålene er politiske dokument. Det kirken gjør nå, er å ta veldig mye politikk inn i kirken.

Underordner Bibelen

Hedberg mener det er en klar trend at Bibelen får en underordnet og sekundær plass på Kirkemøtet.

– Generelt sett så savner jeg at folk reflekterer ut ifra Bibelen og begrunner ut ifra den. Det gjøres veldig lite. For det meste er det bare folks meninger. Når det kommer til stykket kan man ikke styre et kirkesamfunn ut i fra personlige meninger. Da vil det ikke lenger være et kirkesamfunn med Jesus som Herre.

Selv har han opplevd å bli forsøkt hengt ut.

– I fjor var det noen som spurte hvorfor jeg holdt andakt hele tiden. Det var fordi vi siterte fra Bibelen som vår begrunnelse for standpunktene våre.

Ikke enig

Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum er ikke enig med Hedberg. I en epost kaller hun kritikken hans «lettvint og unødvendig polariserende.»

– Bibelen er grunnlaget for alt vi gjør i kirken. Evangeliet er utgangspunktet og grunnlaget for alle Kirkemøtets beslutninger, skriver hun til Dagen.

Gunleiksrud Raaum påpeker at i sakspapirene til den nevnte saken, blir vedtaket begrunnet teologisk med 18 ulike bibelhenvisninger.

Ikke Bibelen alene

Kirkerådslederen skriver at det ikke er nok å utelukkende skulle bygge vedtakene på Bibelen.

– Hva vil det bety i praksis? Skulle jeg som kvinne tie i forsamlingen? Og hvordan skulle møtet forholde seg til at jeg har kort hår?

Samtidig presiserer hun at Bibelen og bekjennelsesskriftene skal ha god plass på Kirkemøtet.

– Jo Hedberg har tidligere foreslått at vi på Kirkemøtet holder en bibeltime. Det var et veldig godt og konstruktivt forslag, som vi har innført i år og kommer til å videreføre i årene som kommer.

– Lurer oss

Hedberg er klar over at det i sakspapirene var flere bibelhenvisninger. Han mener likevel at poenget hans står seg.

– De har vært flinke til å gi teologiske refleksjoner i saksdokumentet. Men så lurer de oss på en måte, fordi det er helt borte i vedtaket. Og det er vedtaket vi vedtar, ikke saksdokumentet, sier Hedberg.