Mener det er feil å selge til muslimer

Hvite trehus med kors på utsiden er ikke et uvanlig syn i Norge. Ifølge Store norske leksikon antas det å være rundt 3000 bedehus i landet, men mange av disse har stått tomme og blitt solgt de siste årene.

Noen bedehus er blitt omgjort til bilverksted, kennel eller restauranter, mens andre har blitt solgt til ulike trossamfunn. Søreide bedehus i Bergen ble solgt til en russisk ortodoks kirke i 2016.

Alf Skeie, som var formann og sto for salget den gangen, sier muslimene var interessert i å kjøpe bygget, men den ortodokse forsamlingen bød høyest.

– De er en stor forsamling og har utnyttet bedehuset veldig bra. Jeg synes det er flott at huset blir tatt vare på. Det var sørgelig å se at det sto der og forfalt. Det ble rett og slett en for stor økonomisk belastning på oss få som var igjen å beholde det, sier Skeie.

Over halvparten

Et muslimsk trossamfunn var også interessert da Seiersten Misjonshus i Fredrikstad ble lagt ut for salg i 2018. Bedehuset ble solgt til den muslimske foreningen Masjid Darussalam for 4,6 millioner kroner. Salg som sistnevnte fører ofte til debatt. Da Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) solgte Seiersten Misjonshus i 2018 til var det flere som reagerte.

«Bygningen ble solgt på det åpne markedet. Vi mener det ville vært urimelig å si nei til en kjøper på grunn av religion» skrev NLMs informasjonsleder Espen Ottosen i et debattinnlegg den gangen.

I en undersøkelse gjennomført i Kristen-Norge i 2019 spurte Dagen menighetsaktive kristne hva de mener om salg som dette. 1600 kristne fra hele landet tok stilling til utsagnet: «Det er greit for meg om kirker og bedehus selges til muslimske trossamfunn».

Svarene viser at over halvparten, 52,7 prosent, er uenig eller svært enig i at bedehus eller kirker skal selges til muslimske trossamfunn, mens en tredjedel svarer at det er greit. Undersøkelsen er gjennomført i samarbeid med analysebyrået Nordic Navigation og Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og støttet av Fritt Ord.

– Jeg tror det er helt naturlig. Vi har full forståelse for at dette vekker følelser. Det har med tro å gjøre, og kanskje noen føler at islam skal prøve å overta? Men det er ikke det som er poenget. Vi ønsket bare et bygg som var egnet til en forsamling og tilbedelse, sier han.

Masjid Darussalam kjøpte Seiersten Misjonshus tilbake i 2018, men har ennå ikke flyttet inn i bygget.

– Vi holder fortsatt på å se på hva som må gjøres og hva det vil koste. Storsalen har ikke vært ordentlig i bruk siden 1970-tallet og den er ikke forsvarlig å bruke slik den står i dag, sier Alsagoff.

Den muslimske foreningen i Fredrikstad består av rundt 700 medlemmer og ideelt sett skulle de ha flyttet inn i bedehuset «i går».

– Hele prosessen ble utsatt på grunn av koronaviruset, og vi jobber fortsatt med å skaffe finansiering til alt som må gjøres. Men jeg tenker at med tiden, når vi har flyttet inn og tatt bygget i bruk, vil folk se at det ikke var så ille som de hadde tenkt eller fryktet, sier Alsagoff.

– Går en grense

I 2016 skrev indremisjonsforbundets blad Sambåndet at rundt 70 bedehus har blitt solgt eller avviklet av organisasjonen de siste 15 årene.

Informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), Espen Ottosen, skriver i en e-post til Dagen at han «ikke tør å gjette på tall, utover å si at vi har solgt mange som vi enten har eid alene eller eid med andre».

– Foreldregenerasjonen har kanskje vært med å bygge bedehus på dugnad, eller brukt mye tid på å holde bygget i stand, og plutselig skal det selges. Flere føler også en forpliktelse til å holde det gående så lenge som mulig. Derfor er det mange som legger mye energi i å bevare et bedehus med liten aktivitet, men på et punkt går det også en grense, sier Aagedal.

Han sier mange bedehus nå blir solgt fordi de ble bygget i en fase da bosettingsmønsteret i Norge så veldig annerledes ut.

– De ble bygget opp rundt bygdene og små grendesamfunn og var en stor del av lokalsamfunnet. Da folk begynte å få bedre veier og egen bil, ble bedehusene liggende veldig tett. Det religiøse livet ble etter hvert mer sentralisert, sier han.

Aagedal tror mange kristne er skeptiske til at bedehus selges til muslimer fordi de ser på muslimske trossamfunn som en fiende eller konkurrent.

– For ytremisjonen var muslimer også blant dem kristne skulle misjonere for, så da føles det sikkert rart å gi et bedehus over til dem. Mange vil sikkert føle at de svikter et eller annet ved å gjøre det, så det forundrer meg ikke at tallene fra undersøkelsen er såpass høye, sier Aagedal.

Samme Gud

For den muslimske forsamlingen Masjid Darussalam var ikke reaksjonene bare negative da de kjøpte bedehuset i Fredrikstad. Styreleder Tariq Alsagoff sier møte med naboer og kristne ledere i byen har vært veldig positiv.

– Det er et tegn på at man forstår at vi har behov for å tilbe på en ordentlig måte i byen vi er en del av. Vi er ikke bare besøkende eller her midlertidig og har de samme behovene som andre som bor her uavhengig av tro, sier Alsagoff.

Selv om han har sett negative reaksjoner på nettet opplever han at folk flest er positive.

– Noen spør om vi vil være en lukket eller åpen forsamling, og svaret er at vi vil være åpen. Vi ønsker å være en åpen forsamling hvor folk kan komme inn og ta en kaffe å snakke om tro, sier Alsagoff.

Han tror NLM, som solgte bygget til dem, og andre kristne ledere trolig fikk flere reaksjoner og kritikk enn hans egen forsamling.

– Spesielt Biskop Atle Sommerfeldt i Borg bispedømme har måttet tåle en del kritikk.

Behov for bygg

Alsagoff sier de er veldig takknemlige for den støtten og forståelsen de mottok fra disse etter kjøpet av bedehuset.

– Vi som muslimer tror at både kristne, muslimer og jøder ber til samme Gud, men jeg er ikke sikker på om de kristne er enig i det. For oss var det derfor ikke en konflikt å kjøpe et bedehus. Likevel skjønner jeg at det er et følsomt tema, sier han og legger til:

– Hvis man snur på det og tenker at det var en moské som skulle gjøres om til en kirke, så hadde vi sikkert kjent på mange av de samme følelsene.

Alsagoff understreker at Masjid Darussalam-forsamlingen sin intensjon ikke er å tråkke på noen eller være uhøflige.

– Vi hadde behov for et bygg, og da er det mer et kompliment at vi ser på bedehus som best egnet for tilbedelse, sier han.

Religionsfrihet

Masjid Darussalam er ikke den første muslimske forsamlingen som kjøper et bedehus. I 2016 kjøpte Bergen muslimske forening Hop Bedehus på Nesttun i Bergen for 4,2 millioner kroner. Også den gang fikk det reaksjoner.

Forsker ved KIFO, Olaf Aagedal, sier kristne som er skeptiske også kan tenke på salg av bedehus til muslimske forsamlinger som støtte til religionsfrihet.

– Alle må ha rett til å samles og dyrke den guden de tror på. Fra et sånt synspunkt kan man tenke at det er bedre å selge bedehus til muslimske trossamfunn enn at de blir brukt til andre ting, som kennel eller bilverksted, sier han.

– Ingenting imot muslimer

Tormod Engelsviken er teolog og misjonær, og engasjerte seg i debatten i 2018. Han ble selv viet til misjonærtjeneste i Seiersten Misjonshus og er imot at bedehuset er blitt moské.

– Selvfølgelig må muslimer og andre religioner ha rett til å bygge og ha sine gudshus i Norge. Det er det ikke tvil om. Mitt poeng er at bedehus ikke bør anvendes til en annen religion. Det har vært innviet til bruk for Gud, sier Engelsviken.

Han understreker at han ikke mener dette fordi han har noe imot muslimer.

– Jeg har ingenting i mot muslimene som kjøpte bedehuset, det var deres fulle rett og de bød høyest. Jeg har aldri kritisert muslimene, men dem som har solgt, sier Engelsviken.

Han mener NLM burde ha solgt bedehuset til en annen kristen organisasjon, kirke eller til sekulære formål.

– Vil du heller at bedehus skal bli kenneler eller restauranter?

– Det var litt merkelige eksempler, men ja, det mener jeg. Bedehus kan avvigsles og avhendes og brukes til ikke-religiøse formål, men ikke til ikke-kristen religionsutøvelse. Det er også et uttrykk for respekt for dem som har bygget husene til Guds ære. Selv om muslimer mener vi ber til samme gud, kan det ikke rettferdiggjøre og omgjøre bedehus til moskeer.

Engelsviken mener flere ville vært skeptiske hvis kirker hadde blitt gjort om til moskeer og templer.

– Man har vært litt mindre nøye på bedehus fordi de ikke har den samme sakrale utformingen, men prinsipielt mener jeg de bør vurderes likt.

Denne saken er laget i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) ved Universitetet i Bergen.

Misjonshus solgt til muslimsk forening – biskop gratulerer

Håpet å kjøpe bedehuset til redusert pris

Slik har vi kartlagt Kristen-Norge