Mener evangeliske kristne er «et problem» for Frankrike

Den franske innenriksministeren, Gérald Darmanin, vekker oppsikt med en uttalelse om at «evangeliske kristne er et stort problem», melder nettstedet Evangelical Focus.

– Vi kan ikke diskutere med mennesker som nekter å skrive under på at republikkens lov går over Guds lov, uttaler Darmanin til TV-stasjonen CNews, landets nest mest sette nyhetskanal.

Protester

I et Frankrike der anslagsvis 75 prosent av befolkningen er døpt i Den katolske kirke, er det trolig bare 2-3 prosent protestanter, mens 5-7 prosent antas å være muslimer, ifølge Wikipedia.

Evangeliske kristne er en liten religiøs minoritet, og deres ledere er nå bekymret over det de ser på som urettferdige angrep fra den franske regjeringen.

– De burde ikke kaste en slik mistanke mot troende, sier Romain Choisnet som er kommunikasjonssjef for Den Evangeliske Allianse i Frankrike, CNEF.

Alliansen er i økende grad bekymret over det de oppfatter som mistenkeliggjørende angrep fra myndighetene, skriver Evangelical Focus.

– Evangeliske kristne respekterer Frankrikes lover og de som styrer republikken, understreker Choisnet som protesterer mot at evangeliske kirkers trosgrunnlag misbrukes i en argumentasjon for et lovverk som er ment å stanse islamistiske anslag mot samfunnet.

Innenriksminister Darmanin understreker at han ikke mener protestanter er et problem på samme måte som islamistiske terrorister. Like fullt inkluderer han ikke-katolikker i sin kritikk.

– Frankrike har ikke noe å tjene på å sette likhetstegn mellom kristendom og islam i sin kamp mot islamistisk separatisme. Kristendommen har formet den nasjonen republikken har arvet, mens islam ønsker å erstatte den, sier Choisnet som er bekymret over det han oppfatter som betent retorikk fra regjeringens side rettet mot protestantiske kirker.

Redd innstramninger

President Emmanuel Macron fikk mange stemmer fra protestanter ved presidentvalget i 2017.

I valgkampen understreket han at trosfriheten ikke måtte undertrykkes. I CNEF var man likevel bekymret for at kampen mot islamsk ekstremisme kunne medføre restriksjoner.

Dette ble aktualisert etter drapet på den franske læreren Samuel Paty i Paris i oktober i fjor. Paty hadde vist fram karikaturer av profeten Muhammed til klassen sin på den videregående skolen der han jobbet.

Regjeringens reaksjon var å øke innsatsen mot radikal islam og å stramme inn lovverket som skal sikre respekten for «republikkens prinsipper».

I januar uttrykte CNEF igjen bekymring for at en innstramning vil bli brukt til å begrense troendes spillerom i offentligheten uavhengig av om de representerer en trussel mot fredelig sameksistens eller ikke.

CNEF frykter et lovforslag som vil gjøre det vanskeligere å utøve sin tro og som vil svekke prinsippet om fritt å kunne samles til gudstjeneste.

Et element i lovforslaget handler om utenlandsk finansiering av trossamfunn. Her har det særlig vært oppmerksomhet om saudi-arabisk støtte til moskeer i Europa.

Den Evangeliske Allianse krever blant annet at en ny lov må bli mest mulig målrettet slik at den ikke rammer trossamfunn og troende som ikke er noen trussel mot det franske samfunnet, underforstått små og mellomstore protestantiske menigheter.

Skarpt fransk klima

Hans Aage Gravaas er daglig leder for Norsk Råd for Misjon og Evangelisering (Norme). Han mener det er betydelig forskjell på norske og franske forhold.

Gravaas mener det også finner sted en stigmatisering av religion generelt i Frankrike. Dermed rammes også evangeliske kristne.

– De er jo mennesker med sterke overbevisninger som ofte utfordrer det sekulære franske samfunnet, påpeker Gravaas og understreker at det ikke er hold i påstander om at franske protestanter representerer et alvorlig problem.

– De er lovlydige mennesker som ikke gjør annet enn å benytte seg av sin tros- og ytringsfrihet, og de skader ingen med å mene det de mener, sier Gravaas til Kristelig Pressekontor.

– Bør vokte oss

– Ser du tendenser til lignende reaksjoner mot evangeliske kristne i Norge som i Frankrike?

– Klimaet hos oss er bedre, men vi skal vokte oss, for vi merker at det offentlige ordskiftet er blitt stadig skarpere i kantene også i Norge. Det ser vi i ulike debatter der det ikke er lett å stå for noe andre misliker. Da skyves annerledes tenkende, troende og handlende inn i skapet, og det er ikke et liberalt demokrati verdig, sier han.

– Et aktuelt eksempel her er vel saken med lærerstudentene fra NLA Høgskolen som nektes praksisplass i enkelte Oslo-skoler på grunn av høyskolens konservative samlivssyn?

– Det er den, og det finnes også enkelte andre tilfeller, sier Gravaas og viser til saken i Skien der Ungdom i Oppdrag først fikk avslag på sin søknad om refusjon av kommunale avgifter blant annet fordi UIO ikke aksepterer homofilt samliv. En tilsvarende begrunnelse ble brukt da Klepp kommune ikke ville at Misjonssambandets forsamling der skulle gis kulturtilskudd.

– Hovedpoenget må være at kampen mot terror ikke må bli en kamp mot religioner, men mot individer som fremmer sine synspunkter med vold. Det er som enkeltmennesker vi står ansvarlige for våre handlinger, ikke som medlemmer av en religiøs gruppe, sier Norme-lederen.

Fransk terrorlov kan true trosfriheten

Franske muslimer klar med plan mot ekstremisme