Mener forslag om statlig preken-kontroll ligner på konventikkelplakaten

Symposium, kantate og åpning av nytt besøkssenter er noe av det som er planlagt for å markere 250-årsjubileet for Hans Nielsen Hauges fødsel.

Den offisielle starten på jubileet skal etter planen markeres med et symposium i Oslo 18. februar. Hauge-biograf og forkynner Alv Magnus og forfatter Edvard Hoem er blant dem som står på talerlisten.

– Problemet for oss nå er hvordan vi skal gjøre det med arrangementene våre, sier styremedlem Boe Johannes Hermansen i Hauge 2021.

Stor velvilje

Styret i Hauge 2021 består av representanter fra Hauges Minde og Normisjon, som eier besøkssenteret og museet på gården der han vokste opp, Høgskolen i Østfold, Fredrikstad kirkelige fellesråd, Arbeiderbevegelsens Kulturnettverk i Østfold og teaterprodusenten Kulturværste.

– Mange vil ha en bit av Hauge. Det er et morsomt å være med på dette arbeidet. Og det er spennende å se at mennesker med ganske ulik bakgrunn kan være med på å hedre en person, sier Hermansen.

Han understreker at det har vært mye velvilje og lett å få folk til å si ja til å være med.

Åpner besøkssenter

Etter mange år med bare nødvendig vedlikehold på Hauge-gården, er det nå like før museet er ferdig renovert og et nytt besøkssenter er klart til åpning.

– Vi har lagt opp til åpning onsdag før påske, sier Hermansen.

Men han understreker at også dette vil bero på smittesituasjonen.

Ny kantate

Selve 250-årsdatoen for Hauges fødsel er 3. april, som i år er påskeaften. Da er det planlagt markeringer både på Hauges Mindre i Fredrikstad og ved støtten utenfor Gamle Aker kirke i Oslo, der Hauge ligger gravlagt.

Komponist og mangeårig dirigent i koret Reflex, Martin Alfsen, har skrevet en kantate som etter planen skal oppføres under et arrangement i regi av Normisjon på Haugetun folkehøgskole utenfor Fredrikstad 9. april.

Det er også planlagt Hauge-markeringer andre steder i landet gjennom året, blant annet i Rogaland, Vestland og Nordland.

Bred komité

En nasjonal rådgivende komité for Hauge-jubileet er også opprettet. Den blir ledet av tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF). Blant komitémedlemmene er journalist og forfatter Harald Stanghelle, kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum og biskop Atle Sommerfeldt. Stortingspolitikere fra flere partier og ledere fra forvaltning, kultur og kristenliv er også med.

– Det slår meg at Hauge er så mye bredere enn det mange tenker, sier Stanghelle som blant har vært sjefredaktør i Dagbladet og politisk redaktør i Aftenposten.

Han vokste opp i en indremisjonsfamilie i Hordaland og begynte sin journalistiske karriere som vikar i Dagen.

– I barndomshjemmet mitt hadde Hauge en svært høy stjerne, sier Stanghelle.

– Ny konventikkelplakat

Da han ble spurt om å sitte i komiteen, takket han ja blant annet fordi han mener Hauge har var viktig i kampen for ytringsfrihet, religionsfrihet og forsamlingsfrihet.

– Han er undervurdert som en av de det moderne Norge har sitt tankegods fra, sier Stanghelle.

– Hvordan er Hauge aktuell i dag?

– Vi hadde jo før jul et forslag om at statlige kontrollører skal kontrollere prekenene i religiøse forsamlinger. Da nærmer vi oss en form for vår tids konventikkelplakat, sier Stanghelle.

Konventikkelplakaten forbød religiøse møter som ikke var godkjent av det lokale presten og gjaldt i Norge i over hundre år, derunder hele Hauges levetid. Den ble brukt som grunnlag for å stoppe virksomheten hans.

– Religionsfrihet og ytringsfrihet går aldri av moten som aktuelle saker selv om vi skulle ønske at vi var kommet lenger, sier Stanghelle.

Vekkelsespredikant

– Er Hauge blitt oppfattet som mindre sentral enn han er fordi han i ettertid først og fremst forbindes med et kristent miljø?

– Det kan du si, men det er ingen tvil om at Hauge ledet den kanskje største vekkelsesbevegelsen i norsk historie. Det ville være feil å gjøre ham til noe annet enn den religiøse lederen han var. Mye av det han gjorde, kanskje det aller meste, vokste fram fra den dramatiske omvendelsen han opplevde, sier Stanghelle.

Selv om han påpeker at faghistorikere har fremhevet Hauges betydning, mener Stanghelle at andre undervurderer ham fordi han forbindes med lavkirkelig vekkelseskristendom.

Historiens ironi

– Er det en ironi i at det er samfunnstopper som står i spissen for hyllesten av Hauge?

– Det vil vel alltid ligge en ironi i at menn og kvinner blir hedret i ettertid for gjennomslaget de fikk, når de i samtiden ble fordømt av det meste av samfunnseliten, sier Stanghelle.

Samtidig mener han nettopp en slik holdningsendring hos dem som har ledende posisjoner, viser hvem som hadde historien på sin side.

Hauge – samfunn og verdiar

I overkant mye velsignelse

– Kva Hans Nielsen Hauge rakk, er nesten ikkje til å tru