Mener fosteret skal beskyttes av lov om personvern

For fem år siden fikk EU og dermed også Norge en ordning for personvern. Målet med GDPR er å styrke personvernet og hindre at personopplysninger kommer på avveie. Men hva er en «person» i juridisk forstand?

Legevitenskapen kan i dag hente mye medisinsk kunnskap hos et foster. Denne kunnskapen sier også mye om genetiske forhold og sykdom i fosterets familie. Hvem skal ha tilgang til denne kunnskapen?

– De fleste av oss vil være opptatt av at familiesykdommer ikke skal utleveres, sier Ove A. Vanebo til Dagen.

Han er advokat og assosiert partner i CMS Kluge.

– Fostre faller utenfor

I siste nummer av Lov&Data spør Ove A. Vanebo og kollega Ann-Helen Sveino Schøyen om et foster kan være en fysisk person i henhold til personvernforordningen, GDPR.

De har søkt å finne svar i lovverket, og definerer for enkelhets skyld foster som «et menneske fra unnfangelse til fødsel».

Men GDPR uttrykker ikke klart hva som kreves for å være ansett som en person. Fostre er ikke nevnt eksplisitt, noe som kan tas til inntekt både for at de er inkludert og at de ikke er inkludert, skriver de to.

Forordningen fastslår at kun levende personer er omfattet av reguleringen. Det betyr at døde personer ikke er det. Men «levende» kan også sikte til personer som er født.

– I så fall faller fostre utenfor kretsen av beskyttede personer, forklarer Vanebo.

– Kan si noe om foreldreskap

Han viser til at kunnskap er makt, og sier at dersom en har informasjon om andre personers helse, så kan de miste jobbmuligheter eller endatil presses.

Advokaten legger til at informasjon om et foster også kan si mye om andre mennesker.

– Eksempelvis kan den si noe både om foreldreskap og om genetiske problemer hos foreldrene.

– Reiser med mobilt toalett

Vanebo påpeker at offentlige personer i særlig grad kan være utsatt for politiske trusler fra fiender:

– Vladimir Putin reiser rundt med et mobilt toalett. Han er redd for at folk skal gjennomgå avføringen hans og finne ut hvordan helsen hans er.

Problemstillingen som Vanebo og Schøyen er opptatt av kan ha betydning da helse- og forskningsinstitusjoner behandler mye informasjon om fostre.

– Hvis slik informasjon er personopplysninger, gjelder et strengt regelverk for bruk av opplysningene, presiserer advokaten.

Fysisk person

Europarådets ministerkomité har anbefalt at data om fosteret klassifiseres som personopplysninger om moren.

I GDPR-direktivet er ikke «barn» klart definert og «fysisk person» er det heller ingen definisjon for. Et rådgivende organ, Artikkel 29-gruppen, mener det må vurderes konkret hvorvidt nasjonale personvernregler også gjelder opplysninger om fostre. Det virker dermed som om spørsmålet er overlatt til hvert enkelt medlemsland.

Noen teoretikere oppfatter at informasjon om fostre generelt faller utenfor direktivets definisjon av personopplysninger. Teoretikeren Peter Blume vil, i den grad det gir mening, at fosteret skal få rettslig beskyttelse og betraktes som individer innenfor databeskyttelsesretten.

– Krenkende

Vanebo og Schøyen har ikke funnet praksis fra domstolene eller forvaltning som har tatt stilling til spørsmålet.

– Ulike jurister jeg har vært i kontakt med sier det er rart at problemstillingen ikke er fanget opp. Vi har avdekket et kunnskapshull som må tettes, sier Vanebo, og viser til de mange debattene knyttet til pasientsnoking.

– Vi vet at folk opplever det som krenkende hvis andre får helseopplysninger om dem. Det er ingen grunn til at informasjon som kommer frem før fødsel er mindre krenkende for dem det gjelder. Den vil jo si noe om individet etter fødselen.

To kriterier taler for et ja

Juristene mener informasjonen i enkelte tilfeller klart må være personopplysninger:

* Der det gjelder informasjon om personer som er blitt født

* Der informasjon om fostre kan gi informasjon om foreldre

– Logisk

De to slår et slag for at informasjon om fostre, som etter alt å dømme vil bli født, beskyttes som personopplysninger.

«Dette kan sies å være logisk siden informasjon som først på et senere tidspunkt kan knyttes til en fysisk person, vil være personopplysninger, selv om det på et bestemt tidspunkt ikke er mulig», skriver de.

Bidrar til å klargjøre

Lee Andrew Bygrave er professor ved Det juridiske fakultet og leder Senter for rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo.

Han har ikke hatt anledning til grundig å vurdere problemstillingene som Vanebo og Schøyen har presentert, men sier til Dagen at det er viktig å avklare hvorvidt et foster er en person av tre grunner:

– Den pragmatiske grunnen er at det bidrar til å klargjøre rekkevidden av personvernlovgivningen, som EUs GDPR.

– Større nedslagsfelt enn ellers

Han sier at hva som regnes som person i denne sammenheng er avgjørende for lovgivningens nedslagsfelt.

– Dersom et foster skal kunne anses som en person, vil personvernforordningen og lignende rettsakter få et større nedslagsfelt enn de ellers ville ha.

Den andre grunnen er at personvernlovgivning stiller en rekke krav til behandling av opplysninger, blant annet datasikkerhet, risikovurdering og innebygd personopplysningsvern.

– Sårbare mennesker trenger beskyttelse

Professoren viser også til en ideologisk/filosofisk grunn til at det er viktig med en avklaring: Personvernrett i Europa er nær knyttet til tankegods om beskyttelse av menneskeverd og den enkeltes selvbestemmelsesrett, særlig overfor staten og andre mektige institusjoner.

– En viktig tråd i dette er at sårbare mennesker trenger særbeskyttelse. Spørsmålet om mulig vern av opplysninger om fostre tvinger oss til å tenke nøye gjennom hvorvidt et slikt tankegods også bør gjelde for det ufødte mennesket, som jo er svært sårbart, sier han.

– Muligens kostbart

Bygrave ser både ulemper og fordeler ved at et foster defineres som en person i GPDR:

– Det vil muligens gjøre behandling av opplysningene mindre smidig, mer komplisert og kostbart. Fordelen er at de muligens vil få en rettslig beskyttelse som de ellers ikke ville hatt. Det kan også tenkes at personen som vokser opp etter fødsel vil få en mer komplett beskyttelse.