Professor mener Hans Nielsen Hauge ikke forkynte nåde

Professor Helje Kringlebotn Sødal mener arbeidsetikken var en følge av en radikal gjerningskristendom.

– Alle vil ha en bit av Hans Nielsen Hauge, men nesten ingen vil ha teologien hans, sier Sødal til Dagen.

Hun er professor ved Institutt for religion, historie og filosofi ved Universitet i Agder.

Sammen med kollega Knut Dørum har hun de siste årene publisert en rekke forskningsartikler om mannen fra Tune, og minnene om ham.

De mener at store deler av historieforskningen har hatt et skjevt tyngdepunkt i fremstillingene av Hauge. Sødal mener at sentralt for Hauges samfunnsbidrag og virke var en radikal gjerningskristendom med lite vekt på nåde.

Gjerningskristendom

– Hauge er et stort ideal i vår tid, i næringslivet og på den politiske venstre- og høyresiden. Men hvis du presenterte dem for botsforkynnelsen han faktisk sto for, ville man karakterisert den med helt andre og uvennlige ord.

Ifølge Sødal var Hauges forkynnelse preget av en radikal gjerningskristendom, og nåden var ikke særlig fremtredende.

Kirkehistorikeren mener å finne en tett kobling mellom gjerninger og frelse hos Tune-mannen.

– For Hauge er gode gjerninger mer enn bare en konsekvens av troen.

– Han går faktisk nokså langt i å antyde at gode gjerninger, som å forvalte evner og økonomi på en god måte, er et tegn på å være på frelsens vei.

Hun viser til et forhør i 1805, der en godt moden Hauge sa at forsoningen ikke ville komme dem til gode som ikke utviste rettskaffenhet og en kristelig vandel. Dette og lignende utsagn viser at frelse og forsoning forutsatte gode gjerninger for ham.

Motiverte arbeidet

Denne botsforkynnelsen og gjerningskristendommen som Hauge forfektet, ble tidlig forlatt av vekkelsesfolket, og virker fremmed nå.

Samtidig setter denne teologien arbeidsetikken, som bevegelsen ble så kjent for, i et nytt lys.

Å forvalte de evnene og ressursene Gud ga den enkelte på en god måte, var en god gjerning. Og arbeid ble sett på som en god måte å være forvalter på.

– Da blir arbeid viktig som en god kristen gjerning.

Teologien i førersetet

– Det rådende synet blant historikere har vært at Hauge var en sosial reformator og fornyer, en pådriver for demokrati, og en som åpnet veien for større kvinnelig engasjement i offentligheten, forklarer professoren.

Sødal er derimot overbevist om at Hauge først og fremst var teologisk motivert i sitt virke. Og Hauges samfunnsbidrag forstås derfor best som implikasjoner og bieffekter av Hauges teologi.

– Hvis man legger veldig stor vekt på det samfunnsomveltende, det politiske og det kvinnefrigjørende, blir det lett en Hauge i vårt bilde, mer enn kildenes Hauge.

Vekkelsen måtte ut

Sødal trekker fram et eksempel fra hennes egne trakter i Agder på hvordan Hauges teologi fikk stor samfunnsmessig betydning.

Hauge er kjent for å være en gründer, men det var ikke økonomi eller sysselsetting som ga motivasjonen til å starte bedrifter, mener sørlendingen.

Motivasjonen bak bedriftene var mest av alt å spre vekkelsen.

Papirmølle og trykkeri

Papir var et knapphetsgode i Norge på Hauges tid.

For å få ut Hauges skrifter, fikk Hauge noen venner til å starte en papirmølle på Fennefoss i Hornnes i Agder.

I Kristiansand ble også byens eneste trykkeri kjøpt opp av Hauges venner. Og med trykkeriet fulgte også retten til å produsere byens eneste avis.

Slik fikk haugianerne kontroll på hele produksjonsprosessen, og Hauge kunne få trykt sine skrifter i Kristiansand stift, mens biskopen måtte til København for det samme.

Spredte skriftene

Årsaken til at papirmøllen ble opprettet, var ikke av økonomisk art.

– Det var ikke for å bli rik og ikke primært for sysselsetting. Det primære var at vekkelsen – budskapet om at du må omvende deg, og gjøre bot og gode gjerninger – måtte ut, sier hun.

At de haugianske bedriftene ga lønn og anstendig arbeid, også til folk som ville hatt problemer med å få jobb, for eksempel på grunn av funksjonshemning, var en positiv bieffekt, men hovedmotivasjonen var å få vekkelsesbudskapet ut.

Alle kunne forkynne

Også i kallsetikken og Hauges forståelse av det allmenne prestedømmet, var det sprengkraft med samfunnsomveltende implikasjoner.

I motsetning til prestene, ville lekpredikanten at alle som var kalt til det skulle forkynne – også kvinner.

Det var ikke begrunnet i kvinnefrigjøring eller motstand mot de geistlige, men i et teologisk grunnsyn hos Hauge.

– Ifølge Hauge spilte det ingen rolle om du var husmann eller fisker, dame eller mann, prest eller lekmann. Alle hadde, hvis Gud har gav evner og et kall til det, rett til å forkynne, forklarer Sødal.

Utfordret standssamfunnet

På Hauges tid var Norge et standssamfunn. Hva du skulle gjøre i samfunnet, ble bestemt ut ifra hvilket samfunnslag du ble født inn i.

Men Hauge overførte tanken om Guds kall og det allmenne prestedømmet til standsamfunnet.

– Hvis alle kan forkynne, hvorfor skal det være slik at en flink husmannsgutt ikke skal kunne drive handel?

For Hauge ble det feil ut ifra et kristen likhetsideal, forklarer kristendomshistorikeren. Alle var like overfor Gud og hadde en forpliktelse til å realisere den utrustningen enhver hadde fått av Gud, uavhengig av stand.

Han løser gåten om kidnappingen av Norges viktigste predikant

Uenig

Forfatter og forkynner Alv Magnus har brukt mye tid på Hans Nielsen Hauge. Han er ikke enig i Sødals karakteristikk av Hauges teologi som en gjerningskristendom.

– Hauge var en god lutheraner, sier Magnus til Dagen og viser til biskop Andreas Aarflot sin doktorgradsavhandling om Hauges kristendomsforståelse.

– Og Luther var jo ganske kjent for nåden.

Magnus forklarer at i nåde tilgir Gud oss når vi har gått på en smell, men vi har også fått en forutgående nåde som hjelper oss til leve ut det livet vi er kalt til.

– En nåde som sier at det spiller ingen rolle hvordan du lever, er ikke en holdbar teologi, understreker forkynneren.

Omvendelsespredikant

Den tidligere Ungdom i Oppdrag-lederen forklarer at sansynligvis ingen i norsk kristendomshistorie har vært mer kontroversiell enn Hauge.

Selv om han ikke vil karakterisere Hauges forkynnelse som gjerningskristendom, påpeker han at Hauge vektla etterfølgelse sterkt.

Tidligere UIO-leder på turné for å utfordre norgeshistorien: – Landet vårt ble ikke kristnet ved sverd

– Hauges kall var å forkynne omvendelse til en befolkning hvor nesten 100 prosent var døpt og konfirmert. Han fordret frukter av omvendelsen.

– Å ha et ytre, rituelt gudsforhold, det holder ikke. Det må være ledsaget av en levende tro. En genuin Jesus-etterfølgelse har aldri vært applaudert av verden, sier Magnus.

Ansvarlig redaktør

Vebjørn Selbekk