Mener Jehovas vitner gjøres til skyteskive av staten: – I dag er det oss. Neste gang noen andre
Italienske Christian Di Blasio mener rettssaken vil avgjøre om staten kan bedømme religiøs lære.
Fem minutter på ni kommer regjeringsadvokaten heseblesende inn døren til rettssal 127 i Oslo tingrett.
Det er snøkaos i hovedstaden.
Likevel har noen titalls personer, flere av dem slipskledde menn og kvinner i skjørt, funnet plass i de fire publikumsbenkene i rettssalen.
Onsdag er det tur for Jehovas vitners prosedyre – den delen av rettssaken der partene trekker sammen trådene og argumenterer for sitt syn på saken.
Uakseptabelt fra staten
Saken har høstet oppmerksomhet.
En av de som har reist langt for å få plass i Oslo tingrett, er italienske Christian Di Blasio.
Han jobber Tyskland for The European Association of Jehova’s Witnesses.
Di Blasio mener rettssaken er viktig fordi den handler om langt flere religiøse samfunn enn Jehovas vitner. Ifølge italieneren vil utfallet av saken bestemme hvorvidt staten kan bedømme religiøse trosoppfatninger.
– I dag er det Jehovas vitner. Neste gang kan det være andre trossamfunn som blir skyteskive for staten, sier Di Blasio til Dagen.
Han oppfatter at staten indirekte ber Jehovas vitner om å endre sin tro, for å motta statsstøtte.
– Det er uakseptabelt.
– Hvordan oppleves det å være del av en kirke som gang på gang blir ført for retten rundt om i Europa?
– Det er ikke lett. Men vi stoler på rettssystemet og er fornøyde med å se at domstolene ofte dømmer i vår favør.
– Det er bibelvers staten misliker
Rettssaken, som har pågått de to siste ukene, omhandler i hovedsak om staten har rett til å ha fratatt Jehovas vitner statsstøtten og registreringen som trossamfunn, slik de gjorde gjennom flere vedtak i 2022.
Onsdag prosederte prosessfullmektig for Jehovas vitner, advokat Anders Christian Stray Ryssda, at staten ikke har bevist at det foreligger en bestemt praksis som krenker barns rettigheter og innebærer negativ sosial kontroll.
Det ble vist til at Jehovas vitner bygger sin lære på Bibelen. Advokaten viste til en trosopplæringsbok som blir gitt i gave til alle som lar seg døpe for å bli et Jehovas vitne.
I denne boken vises det til to bibelvers: 1. korinterbrev kapittel 5 vers 11 og 2. johannebrev kapittel 10.
– Det er to bibelvers staten misliker, sa Ryssdal.
– Er det Bibelen staten mener at Jehovas vitner må bortfortolke for å motta statsstøtte, spurte Ryssdal.
Vedtakene er blitt til etter en bibeltolkning som religionsfriheten setter en stopper for, fortalte Ryssdal retten.
Ble avbrutt flere ganger
Under fremførelsen, ble Ryssdal avbrutt av regjeringsadvokaten.
– Er det sånn at Jehovas vitner ikke har noen lære for hvordan man skal behandle ekskluderte? Spurte regjeringsadvokat Kristin Hallsjø Aarvik, som representerer Barne- og familiedepartementet.
– Nei, selvfølgelig ikke. Det er opp til den enkelte, svarte Jehovas vitners advokat.
– Det er bibelske ord. Det er Bibelen staten da mener det er noe feil med.
Deretter skjøt dommeren inn et spørsmål:
– Kan du si noe om hva som er alminnelig praksis? Spurte dommeren.
– Nei, det kan jeg faktisk ikke, svarte Ryssdal, og fortsatte:
– Vår vitneføring viser at det er stor variasjon om hvordan ekskluderte medlemmer blir behandlet. Vi har hørt at det er opp til den enkelte hvilken kontakt man vil ha.
Ifølge Jehovas vitners advokat finnes det ingen fast praksis for hvordan man behandler ekskluderte medlemmer.
Læren er Bibelen, og uttalelsene fra Jehovas vitner oppfattes som generell veiledning, forklarte Ryssdal.
«Håndplukking»
Ryssdal sa tydelig ifra om at det staten har kommet med av bevis i denne saken, ikke er representativt.
Han pekte på at staten har lest opp og tolket et selektivt utvalg religiøse tekster, som de ikke har grunnlag for å forstå riktig. De har også vist til et utvalg personer med negative erfaringer fra Jehovas vitner, uten å trekke fram personer som ikke har hatt positive opplevelser med eksklusjon.
– Det er «håndplukking», sa Ryssdal.
Staten velger det de synes passer med sitt syn, og ser bort ifra andre tekster, forklarte advokaten.
Saken preges av at staten har gjort seg til en «super-eldste», en «yppersteprest», som overprøver det Jehovas vitner bestemmer i religiøse spørsmål, argumenterte advokaten.
Ikke en rett å forbli i trossamfunnet
At noen blir ekskludert fra trossamfunnet, skjer ikke uten videre. Det må ha vært en forhistorie, der vedkommende har handlet på en måte som er i strid med trossamfunnets normer og ikke har utvist anger for dette.
– Det er ikke noen rett for et barn å forbli i et trossamfunnet om barnet handler på en måte som ikke er i tråd med trossamfunnets lover, sa Ryssdal.
Negativ sosial kontroll
Staten har gjennomgående vist til at eksklusjonspraksisen til Jehovas vitner innebærer en form for negativ sosial kontroll.
For det første pekte Ryssdal på at det ikke finnes en klar eksklusjonspraksis.
Deretter viste han til at det uansett ikke kan innebære noen form for negativ sosial kontroll i rettslig forstand, og at dette innebærer et brudd på trossamfunnsloven.
Ordet negativ sosial kontroll finnes ikke i trossamfunnsloven selv, men i et forarbeid til loven. Det betyr, ifølge Jehovas vitner selv, at staten ikke kan bygge på dette i vedtakene.
Dessuten står begrepet «negativ sosial kontroll» i en sammenheng sammen med andre ord som tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresvold. Det mener Ryssdal viser at negativ sosial kontroll er et alvorlig begrep, og det må langt mer til enn at et tidligere medlem har hatt en vond opplevelse av å bli ekskludert eller har blitt sosialt isolert.
Historisk forfølgelse
Ryssdal hevet også blikket og kom med en historisk betraktning.
Årsaken til at det ble vedtatt en egen europeisk menneskerettighetskonvensjon, var de grusomheter som fant sted i Europa under andre verdenskrig.
Etter jødene, var Jehovas vitner noen av de som ble hardest rammet av forfølgelsen av nazistene. I likhet med jødene ble de internert i konsentrasjonsleirer og forfulgt på grunn av sin tro.
– De har kjent på hvilket behov man har for et slikt vern.