Mener Jesusvekkelsen har en nøkkel til å få vekkelse i dag

Tidligere i år ble Hollywoodfilmen «Jesus Revolution» lansert i USA.

Filmen om den sterke åndelige vekkelsen blant hippiene i California på 70-tallet, er for tiden blant de mest sette på strømmetjenesten Netflixs amerikanske sider, melder the Christian Post.

«Jesus Revolution» er planlagt lansert i Norge 25. august. Men dersom du var på sommerstevnet i Sarons dal eller Oase, kunne du få med deg noen eksklusive visninger av filmen der.

Men ungdomsvekkelsen spredte også rundt seg i Norge.

Dagen har pratet med tre personer som sto midt i det.

Du kan lese Dagens anmeldelse av «Jesus Revolution» her.

Åndelig gjennombrudd

Kåre Hegle har innehatt mange roller og verv i norsk kristen- og næringsliv. Han har skrevet bok om Jesusvekkelsen i Møre og Romsdalen, stedet der han selv fikk oppleve den på nært hold.

– Gjennom vekkelsen fikk jeg et åndelig gjennombrudd som førte til en fornyelse i mitt bønne- og andaktsliv, og som ga meg mye større frimodighet til å dele min tro med venner og kjente, sier han til Dagen.

Hegle fikk sitt møte med bevegelsen på begynnelsen av 70-tallet mens han selv gikk på gymnaset i Molde. Her så han mennesker bli forandret. Beskjedne gutter og jenter begynte å gå ut på gatene og forkynne evangeliet.

– Mange fikk personlige møter med Gud og opplevde det pinsevennene kalte åndsdåp. Unge mennesker, som knapt visste hva dette var for noe, beskriver at ånden falt og de talte i tunger.

Nøkler til vekkelse

70-åringen tror det kan finnes en nøkkel til å se vekkelse i dag, i det arbeidet de drev på 70-tallet. Den gangen ble det lagt ned mye arbeid i å få mennesker inn i gode fellesskap og å knytte tette vennskap.

– Det var mye ensomhet da og det er mye ensomhet nå. Hvis vi bare var villige til å se mennesker og utvide vennekretsene våre, hadde vi sett vekkelse, tror Hegle.

Fokuset på Kristus og Bibelen som en annerledes bok, er også noe han trekker fram som markører for sann vekkelse.

– Vi var konservative teologisk, men kombinerte det med en friskhet og dristighet når det gjaldt former.

Det tror han var en effektiv kombinasjon.

Blitt mer forsiktig

Hegle er i dag pensjonist. Han uttrykker ikke troen helt på samme måte lenger, som han gjorde i sin ungdomstid.

– Troen er på innsiden, og mange av oss er blitt mer forsiktige og beregnede på hva man uttrykker offentlig.

Han ser tilbake på vekkelsestiden som lærerik og viktig for ham.

– Det jeg anser som den viktigste lærdommen fra denne tiden, var å søke Gud og stole på han på en praktisk måte i livet ditt, forklarer Hegle.

Gatemøter på rådhusplassen

Hegle beskriver en tid der ungdommene i Molde holdt faste gatemøter på rådhusplassen hver søndag. De tok i bruk musikk og drama på måter som var uhørt i kirkene på denne tiden, noe som skapte friksjon med de etablerte kirke- og bedehusmiljøene.

Sunnmøringen har jobbet mye med ledelse og administrasjon i sitt yrkesliv, noe han allerede fikk lære praktisk på 70-tallet. Fellesskapet Ung Visjon, som han var en del av, hadde eiendommer og drev forlagsvirksomhet, og der lærte han både teamarbeid og hvordan man skaper tette relasjoner.

I begivenhetenes sentrum

En annen som også har skrevet bok om Jesusvekkelsen i Norge, er Peter Svalheim. Han ble med i fellesskapet Guds Fred i hovedstaden, og bodde i kollektivet Fredens Bolig.

For Svalheim ble tiden i Jesusbevegelsen noen formative år.

– Det var en tid på 70-tallet der det kjentes som at alt var mulig. I ungdomsmiljøene kjentes det som at man kunne sitte under et tre med en gitar, og kjenne at man hadde et bidrag i verden, sier Svalheim.

– For min del var det et ønske om å være i begivenhetenes sentrum, legger han til.

Verden ble en annen

Forfatteren forklarer at Jesusvekkelsen sprang ut av Hippie-bevegelsen.

– Den krasjet i dop og psykedeliske stoffer. Jesusvekkelsen oppsto blant de som ble frelst ut av det.

Svalheim mener 70-tallet er et undervurdert tiår.

– Verden var en annen etter ungdomsopprøret. Det knekkpunktet der, har vi ikke fullt ut tatt inn over oss.

Slagsider

For Svalheims del ga Jesusvekkelsen en opplevelse av at livet var meningsfullt.

Han unner ungdom og samfunnet i dag erfaringen av å kunne handle på troen sin.

Samtidig er han klar på at det også var åpenbare slagsider ved bevegelsen.

– Jeg var et naivt ungt menneske. Og naiviteten kan man kjenne igjen generelt i Jesusvekkelsen. Naivitet kan åpne for mye positivt. Men samtidig er det en fare for å gå seg vill, og det var krefter som ville manipulere. Det er mange som er brent.

– Det finnes enkeltmennesker som har en vond erfaring, det vil jeg på ikke noen måte motsi. Heldigvis har de fleste likevel en meningsfull erfaring.

De store bevegelsene tiår

En annen som var sterkt aktiv i kristne miljø på 70-tallet var Jens-Petter Jørgensen.

Jørgensen husker godt stemningen på 70-tallet med kampvilje og begeistring.

– Det var helt unikt både historisk og kirkehistorisk. Det var de store bevegelsenes og kampenes tiår, med Jesusvekkelsen, den karismatiske vekkelse, politisk opprør og paroler om revolusjon, sier sørlendingen.

Det var dette klimaet som gjorde at han selv følte behovet for å starte opp Oase-bevegelsen.

– Vi følte vi trengte all den kraften og utrustningen vi kunne få. Det var ikke nok med teologi. Vi trengte kraft og fornyelse fra Den hellige ånd for å nå ut.

Møtet med Jesus

Selv om han selv ikke var en del av Jesusvekkelsen, hadde han mye kontakt med flere fra dette miljøet. Flere ganger ble han invitert til å forkynne og undervise på Guds Freds møter i Trefoldighetskirken i Oslo.

Jesusvekkelsen var en tradisjonell vekkelsesbevegelse som forsøkte å evangelisere for ufrelste sjeler. Jørgensen var en del av den karismatiske fornyelsesbevegelsen som hovedsakelig opererte innenfor de etablerte menighetene.

– Det som var felles var møtet med Jesus. Det førte til helbredelse både på et indre og ytre plan og ga ny kraft til å leve livet. Det kjenner jeg igjen.

– Det er det som alltid skjer i virkelige møter med Jesus. Til og med det samme som skjedde nå både under Asbury- og Vigeland-vekkelsen. Folk får en ny brann og kjærlighet for Jesus.

Vett til å slutte

Sørlendingen trekker fram faren med å bli for ensidig. Det er både en generell fallgruve, men var også relevant for Jesusvekkelsen.

– Det som gjør meg lykkelig, og som Jesusvekkelsen bør berømmes for, er at både Guds Fred og Ung Visjon hadde vett til å slutte. Når de følte at deres oppgave var over, la de ned.

– Alle vekkelser og fornyelsesbevegelse bør ha datostempling. Menigheten skal fortsette til Jesus kommer igjen. Men fornyelsesbevegelsene kommer med et anliggende som hovedstrømmen i kirken ikke har med seg. Når de har sagt og gjort det Gud har bedt dem om å gjøre, er det bra om de slutter, mener Jens-Petter Jørgensen.

Filmen «Jesus Revolution» drar oss kristne ned fra pidestallen. Det er deilig