Mener kjønnsskifte utfordrer kristne til å ta Bibelen på alvor

Denne uken har Dagen publisert en rekke artikler om forslaget til «Nasjonal faglig retningslinje om helsetilbud til personer med kjønnsinkongruens». Den kommer i en situasjon der det har vært en eksplosjon i antallet tenåringsjenter i vestlige land som søker såkalt kjønnskorrigerende behandling. Forskere står uten klare svar på hvorfor dette skjer.

Alexis Lundh i heltfri.net, som er tilknyttet Tro og Medier, reiser landet rundt og snakker med ungdom om seksualitet og identitet.

– Unge mennesker som strever med kjønnsidentiteten sin er de mest sårbare jeg møter, sier han.

– En bedre historie

Lundh understreker at dette stikker så dypt i dem det gjelder at han er opptatt av å være ydmyk og varsom.

– Jeg mener det er svært viktig at vi lytter og prøver å forstå. Vi må se hele mennesket, sier han.

Samtidig advarer han mot å bekrefte forestillingene om kjønnsidentitet som er stadig mer vanlige i kulturen og samfunnet.

– Som kristne har vi en bedre historie. Og jeg snakker frimodig om at vi er skapt i Guds bilde som mann og kvinne. Faktisk blir jeg enda mer frimodig når kulturen går bort fra dette, for jeg er så trygg på at det er godt for mennesket, sier han.

Varierte perspektiv

Ved Høgskolen for Ledelse og Teologi undervises det ikke spesifikt om kjønnsidentitet, men temaet diskuteres som en del av den pågående samfunnsdebatten. Det forteller Lars Tore Jørgensen, fagansvarlig i barne- og ungdomsteologi.

– Hvordan snakker dere om dette?

Nåde og sannhet

– Hvordan tenker du at temaet utfordrer kristne i dag?

– Vi må møte mennesker med nåde og sannhet. Vi må hjelpe dem å finne sin identitet som elsket, akseptert og tatt imot av Gud. Vår utfordring som kristne er å møte mennesker som har et komplekst forhold til sin identitet med omsorg og de gode nyhetene om at de er skapt i Guds bilde, sier Jørgensen.

Han synes det er krevende at unge tilbys det han omtaler som «endimensjonale og forenklede løsninger».

– Sårbare unge mennesker får ikke den hjelpen og støtten de trenger når de rådfører seg med helsepersonell som står for denne typen kjønnsideologi. Inngrepene det her er snakk om får enormt store konsekvenser for de det angår, sier han.

Snakkes lite om

I Den norske kirke snakkes det i liten grad om kjønnsidentitet. Når temaet kommer opp, skjer det hovedsaklig i forbindelse med undervisning av konfirmanter, tror prost i Lofoten, Kristine Sandmæl.

– Hvordan tenker du at temaet utfordrer kristne i dag?

– Først og fremst tror jeg det er utfordrende for de av oss som er opptatt av tradisjonell kjønnspolaritet og har en formening om at dette bryter med skaperordningen.

– Det utfordrer også oss som kristne fordi det fort kan bli følelsesladd. Det kan være vanskelig å være uenige og samtidig kjenne på fellesskap, med det resultat at man begynner å trekke opp grenser og ekskludere istedenfor å lytte til hverandre, sier hun.

– Utfordrer oss

I KFUK-KFUM Norge har de et ønske om å inkludere alle. Representanter fra organisasjonen deltar også i ulike Pride-parader.

– Ved å gjøre det, skaper vi en trygghet som gjør at folk åpent kan stå fram som LHBTQ, tror marked- og kommunikasjonssjef Thea Solstad.

– Vi ønsker at våre medlemmer skal reflektere den mangfoldige befolkningen vi er. Derfor er det naturlig for oss å snakke om kjønnsidentitet og normalisere det. Slik skaper vi en inkluderende praksis for de av oss som bryter med kjønnsnormen

– Hvordan utfordrer dette temaet kristne i dag?

– Det utfordrer oss i hvordan vi snakker om Gud. Kristen tro er ofte veldig heteronormativ, men samtidig er ikke Gud beskrevet så heteronormativt i Bibelen. Det utfordrer oss som organisasjon til å være tydelige på at alle er velkommen, men også hvordan vi som ansatte i organisasjonen snakker om tro.

Sårende og opprørende

For Alexis Lund er det viktig å understreke at han ikke har alle svarene. Han tror likevel at det beste er å leve slik vi er skapt, som mann og kvinne.

Han mener kristne må innstille seg på at noen kan oppleve en slik holdning sårende og opprørende. Men han advarer mot å være redd og sint.

– Det er nesten umulig å uttrykke en kristen tilnærming i en tekst. Det må være øyenkontakt, kroppsspråk og tonefall som signaliserer at vi vil andre mennesker vel. Det er noe av det jeg øver meg mest på, sier han.

Bare ord?

– De som støtter kjønnskorrigerende behandling vil gjerne si at de har hjelp å gi, mens du bare har ord?

– Det er et enormt utfordrende spørsmål. Jeg tror kanskje vi må begynne et helt annet sted og snakke om Gud, hans eksistens og kjærlighet. Når noen strever med kjønnsidentiteten, tror jeg det er symptom på noe mye dypere som ikke kan ordnes med kirurgi og hormoner.

– Hva er løsningen, slik du ser det?

– Min ultimate løsning er å formidle evangeliet. Det er det beste jeg kan gi et menneske. Mitt hjertesukk er at vi skulle flyttet fokuset mindre innover mot oss selv og mer utover mot hvem Gud er og sett storheten som ligger i å være en kristen.

– Hvilke råd gir du kristne ledere og miljøer i møte med mennesker dette gjelder?

– Noe av det viktigste er å ikke avvise, men vise kjærlighet og barmhjertighet uten betingelser. Samtidig må vi tydelig si at det finnes noe bedre og større enn det kulturen i dag tilbyr oss og ikke vike fra dette, sier han.

Lar barn finne sin plass på kjønnskartet

– Helsevesenet står klar med kniven for å «korrigere» min datters kropp