Mener konservative kristne får mer makt

Resultatet av reisen er blitt boken «Guds lobby» som presenteres i Oslo i dag.

– For meg er dette et fremmed landskap. Jeg har fått noen bekjentskaper som er veldig fine og er blitt møtt med gjestfrihet og åpenhet, sier Vik til Dagen.

Antifemnist Lill May Vestly, MorFarBarn-leder Øivind Benestad, NLM-talsmann Espen Ottosen, Skaperkraft-gründer Hermund Haaland og Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk er noen av dem hun har møtt.

Den mest sentrale figuren i boken er imidlertid Bjarte Ystebø. Han er assisterende redaktør for ukeavisen Norge Idag og arkitekten bak verdimobiliseringen Oslo Symposium som arrangeres annethvert år.

– Ofte blir Ystebø beskrevet som fundamentalistisk og ikke særlig dialogisk, men jeg har opplevd ham som nysgjerrig, lyttende og retorisk elegant når han kommer i flyt, sier Vik.

Verdimonopol

Selv om forfatteren har fått et klart inntrykk av at de forskjellige personene har gode hensikter og en oppriktig overbevisning, plasserer hun seg selv tydelig på motsatt side i verdikampen.

– Hva vil du med boken?

– Det er to ting, minst. For det første representerer disse aktørene en verdioffensiv som det er viktig å være oppmerksom på for oss som tilhører venstresiden eller er liberale. For det andre gir vi for lett den konservative siden monopol på verdispråket, sier hun.

Som eksempel viser hun til abortdebatten. Der oppfatter hun at konservative har tatt eierskap til begreper som sorteringssamfunnet, menneskeverd og samvittighet, mens de liberale mer ensidig har snakket om rettigheter.

– Vi må være våken for at de konservatives strategier er blitt mer sofistikerte, sier hun.

Samtidig mener hun venstresiden også må la seg utfordre til å diskutere etiske dilemmaer.

– Vi har også en etisk begrunnelse for våre standpunkter, og den må vi løfte tydelig, sier hun.

Moderne språk

Tross betydelige forskjeller mellom de personene Vik har snakket med, opplever hun at flere av dem, særlig de som er under 40 år, har et viktig fellestrekk: Språkbruken deres er modernisert. De strør ikke om seg med bibelvers og kristelige fraser.

– De vil ta del i den store samtalen i samfunnet. Faktisk er det blitt litt lettere å være religiøs i offentligheten, selv om mange religiøse er bekymret for at det er blitt vanskeligere, sier forfatteren.

– Hvor stor innflytelse mener du konservative kristne har?

– Vi snakker om en meningsminoritet. Samtidig ser vi at det pågår en enorm flørt med KrF på Stortinget, sier Vik, som mener flere av de konservative kristne miljøene har innflytelse på partiet. På denne måten mener hun de kan påvirke politiske avgjørelser i konservativ retning. Striden om legers reservasjonsrett er et av eksemplene hun nevner.

Savner selvtillit

Veksten i antallet kristne privatskoler er noe av det som bekymrer Vik. Hun ser også fusjonen mellom flere høgskoler under NLA-paraplyen som et tegn i tiden.

– Er det noe som holder fellesskapet på plass, så er det fellesskolen. Derfor er det så utrolig viktig at vi står sammen om den, sier Vik.

Når kristne foreldre velger å sende barna sine på kristne skoler, mener hun det kan være usunt både for dem selv og for samfunnet.

– Hvor er selvtilliten? Hvorfor må man bygge vegger mot samfunnet? spør religionshistorikeren.

Hun mener det finnes eksempler på at slike skoler kan være viktige inkluderingsarenaer, som katolske St. Sunniva skole i Oslo, men at dette ikke gjelder alle.

Muslimsk forståelse

I avslutningen av boken skriver Vik at «i dag lar vi oss skremme av islamske terrorister og rister på hodet over konservative religiøse lederes grep om menneskers liv i fattige land. Men vi overser at det også i vårt land finnes mange som følger bibelens bud med bokstavtro ærefrykt». Hun mener de ikke blir tatt særlig seriøst av den sekulære offentligheten, men jobber strategisk og profesjonelt for dyptgripende endringer i politikk og samfunn, «endringer som vil ha betydning for mange menneskers frihet og selvbestemmelse og som vil sette likestilling mellom kjønnene langt tilbake».

– Jamfører du islamske terrorister med konservative kristne?

– Nei, selvfølgelig ikke. I en sammenheng hvor mange er oppfatt av å si at religion er farlig og utfordrende, er jeg opptatt av å få fram at vi ikke bør være så fremmede for at religion engasjerer så sterkt, sier hun.

Likevel mener hun konservative muslimer og konservative kristne deler viktige anliggender i familie- og sosialpolitikken. På noen års sikt ser hun ikke bort fra at de kan finne sammen på en bredere verdiplattform.

USA-innflytelse

Foreløpig er det imidlertid den kristne mobiliseringen hun oppfatter som den store utfordringen.

– Grasrota er på hugget. Jeg ser at man er mer på alerten, som jeg mener gir grunn til bekymring. Man vil ikke lenger være i skyggen og blir mer kraftfull, sier Vik.

Delvis er hun urolig for import av USA-inspirert og mer hardtslående retorikk, dels for religiøst begrunnet argumentasjon i sekulær drakt.

– Jeg tror ikke import av amerikansk retorikk bidrar konstruktivt i den norske debatten. Snarere er det konfliktskapende og polariserende, sier hun.

– Ærefull omtale, mener Bjarte Ystebø