Mener kontantstøtten bidrar til barnefattigdom
Politikerne klarer ikke å få ned andelen fattige barn i Norge. Kontantstøtten har en vesentlig del av skylden, ifølge organisasjonen Voksne for barn.
Økningen i kontantstøtten, som Høyre/Frp-regjeringen er blitt enige med Kristelig Folkeparti og Venstre om, er både «politisk og etisk helt forkastelig», fastslår generalsekretær Randi Talseth i Voksne for barn overfor P4. Hun mener den bidrar til å gjøre det vanskeligere å løfte barn ut av fattigdom.
- Vi må sørge for at denne gruppen også får ta del i den velferdsutviklingen vi har skapt, sier Talseth.
I rapporten «Barn i Norge - Barnefattigdom og utenforskap», som Talseth overleverer barne-, inkluderings- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) onsdag, framgår det at de politiske grepene som er tatt for å få bukt med barnefattigdom ikke virker - og at andre familie- og sosialpolitiske grep bidrar til å befeste fattigdomsproblemet.
Flere familier fra ikke-vestlige land i lavinntektsgruppen, økt kontantstøtte og at barnetrygden ikke er blitt oppjustert, framheves som de viktigste faktorene bak barnefattigdom.
Vil ha mer barnetrygd
Talseth fastholder at kontantstøtten står i en særstilling. Den rammer barn i fattige familier spesielt hardt, forsterker utenforskap og svekker integrering, ifølge rapporten.
- Disse barna rammes spesielt fordi det gjerne er de som har lav inntekt eller som står utenfor arbeidslivet, som da får betalt for å ikke bruke barnehager, sier hun.
Hun mener også kontantstøtten, som ble innført i 1998 av den første Bondevik-regjeringen, har vært sterkt medvirkende til at barnetrygden ikke er blitt oppjustert siden 1996, noe som har rammet særlig lavinntektsfamilier og familier med mange barn.
- Om barnetrygden hadde fulgt prisutviklingen kunne 10.000 færre barn vært fattige i Norge i dag. Velfungerende universelle ordninger er en viktig forutsetning for å utjevne sosiale forskjeller og barnefattigdom, sier Talseth.
KrF opplyser til NTB at de i budsjettforhandlingene med regjeringen fikk oppjustert bevilgningene til den nasjonale ordningen mot barnefattigdom med ytterligere 15 millioner kroner - til totalt 111 millioner kroner.
Uenighet om grensene
Det pågår imidlertid en debatt i Norge om hvordan fattigdom skal defineres og hvilke inntektsgrenser som skal legges til grunn, med bakgrunn i at det norske inntektsnivået ligger generelt høyt i internasjonalt perspektiv. På begge sider av den politiske skalaen synes det å være relativt utbredt enighet om behovet for en særnorsk definisjon.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at antall barn i familier med vedvarende lav inntekt de siste årene har økt til 74.000 eller 102.000 avhengig av om man legger EUs eller OECDs skala til grunn.
«Selv justert for kjøpekraftforskjeller har en norsk person under fattigdoms- eller lavinntektsgrensen mer å rutte med enn tilsvarende personer i andre europeiske land», skriver instituttsjef Tone Fløtten i Fafo i en debattartikkel i Aftenposten onsdag. Hun konkluderer med at barn i lavinntektsfamilier har «bedre levekår og flere forbruksgoder enn fattige barn i mange andre land». (©NTB)