Mener kristne er for dårlige på kulturforståelse: – Jeg frykter segregerte kirkesamfunn

Cristina Pereyra-Paz (27) er født i Norge og har foreldre fra Chile. Gjennom et helt liv har hun kjent på følelsen av å være annerledes. Spesielt i kirken.

– Hvordan vi tror er på mange måter formet av kulturen vår. Hadde kirker og lederne i Norge forstått dette, ville det vært mye lettere for oss med flerkulturell bakgrunn å bli en del av fellesskapet, sier Pereyra-Paz som holder på med en mastergrad i ledelse og menighetsutvikling i Oslo.

Økende andel av befolkningen

I vogna bak henne ligger datteren Amanda på to måneder, som er tredje generasjons migrant i Norge. Prognoser fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at innen 2060 vil hun, og andre personer med flerkulturell bakgrunn, utgjøre mer enn en fjerdedel av den norske befolkningen. Ved inngangen til 2020 var nesten én av fem (18,2 prosent) i Norge innvandrere og «norskfødte med innvandrerforeldre».

Pereyra-Paz mener kirkene bør forberede seg på å møte et større kulturelt mangfold, og hvordan de inkluderer dem som har utenlandsk opprinnelse.

– Det snakkes mye om «velkommen hjem» og «vi er en familie» i flere menigheter, men husk på at disse ordene har forskjellig betydning i ulike kulturer. Latin-amerikanere har for eksempel «brødre, søstre, tanter og onkler» overalt, forteller 27-åringen som både har gått i norske menigheter og såkalte «migrantmenigheter».

– Jeg frykter å ende opp med segregerte kirkesamfunn. For å unngå det, trenger vi ledere og menigheter mer kompetanse om flerkulturell forståelse. Det er så viktig å føle seg forstått og kjenne på en tilhørighet. Der har vi en vei å gå.

En jobb å gjøre

Den norske kirke har satt inkludering av kristne migranter på dagsorden, og i desember skal Kirkerådet behandle en sak om dette. I sakspapirene kommer det frem at: «Fram til nå har Den norske kirke i liten grad klart å inkludere migranter.»

– Jeg har møtt folk som sier de trodde at de måtte være norsk statsborger for å være med i statskirken og folkekirken. Det forteller meg at vi har en jobb å gjøre når det gjelder åpenhet overfor mennesker med bakgrunn fra andre kulturer. Vi har et kjempeproblem, hvis de opplever kirken som lukket. Den norske kirke skal være et naturlig sted å tilhøre, uavhengig hva som står i passet ditt, sier Berit Hagen Agøy, internasjonal direktør i Kirkerådet.

Hun understreker at flesteparten av de kristne migrantene ikke er lutheranere, og dermed velger de ofte andre kristne trossamfunn som Den katolske kirke, Pinsebevegelsen eller Frikirker. En god del starter dessuten opp egne menigheter som det, ifølge en kartlegging gjort av Norges Kristne­ Råd for noen år tilbake, er rundt 250 av i Norge.

Agøy mener likevel at det er på høy tid at Den norske kirke tar grep for å kunne gjenspeile dagens mangfoldige kristne fellesskap.

–

Vi trenger en økt kompetanse om flerkulturell forståelse på alle nivåer i kirken. Vi har mye å lære av andre trossamfunn som jeg opplever har en bevisst holdning om å inkludere. Vi kan ikke være en statisk kirke, men være i et samspill med utviklingen i verden. Siden kristendommen kom til Norge, har tradisjonen alltid vært forandring, med impulser fra en global kristendom.

Jeg tror vi kommer til å se mye mer av dette de nærmeste årene, forteller direktøren.

Blendahvit generalforsamling

Anne Mari Schiager Topland er pastor i Oslo Storbymenighet og nestformann i Frikirken nasjonalt. Hun bekrefter at flere kristne migranter søker seg til deres trossamfunn, og beskriver sin egen menighet som flerkulturell. Pastoren er dessuten brennende engasjert i inkludering av migranter i Norge.

– Dette er en hjertesak for meg. Alle kirker kan si at de fokuserer på inkludering, men noe annet er å virkelig ville det. Det handler om å la de med en annen kultur være med på å forme menigheten. Det skjer ikke bare av å smake på en matrett eller lese en og annen tekst på et annet språk, men gjennom relasjoner og medeierskap, sier Topland.

Hun mener kirkene har mye å gå på når det gjelder inkludering av kristne fra andre kulturer, og har erfart en ubalanse i lederskapene.

– Under Frikirkens generalforsamling, Synodemøtet, i 2017 innså jeg at samtlige var blendahvite. Jeg mener det kulturelle mangfoldet bør gjenspeiles i vårt lokale og nasjonale lederskap. Da min familie bodde i Japan ble vi raskt ansett som viktige medarbeidere i trossamfunnet vi var en del av, på tross av dårlig språk. Det var fantastisk for oss. Jeg forventer at vi viser den samme holdningen her i Norge, sier den tidligere Japan-misjonæren.

– Synes du flerkulturell forståelse bør være en del av utdanningen av kristne ledere?

– Det har jeg ikke tenkt på før, men å få noe slikt inn i pensum for kirkeledere hadde vært et kjempeviktig moment.

Forstår etterlysningen

Arne Mella er rektor ved Høyskolen for Ledelse og Teologi (HLT). Han forstår at det etterlyses mer fokus på flerkulturell forståelse i undervisningen av morgendagens kristne ledere.

– Vi ser at utviklingen i Norge går i en retning av større kulturelt mangfold, og er opptatt av å møte denne trenden. Derfor har vi blant annet gjort faget «Misjon, kirke og samfunn», med et kompetansemål om å gi forståelse av tro og ulike kulturer, obligatorisk. Dessuten har vi tradisjon for å ha studier på engelsk, som gjør at vi har et inspirerende internasjonalt miljø, forteller Mella, som mener interkulturelle møter mellom studentene spiller en viktig rolle med tanke på å forstå mer av egen og andres bakgrunn.

At kirkesamfunnene og HLT setter flerkulturell forståelse på agendaen, gleder Pereyra-Paz. Likevel mener hun det hjelper lite å snakke om inkludering, om ikke folk er villige til å bli kjent med hverandre og skape relasjoner på tvers av kulturer.

– Vi blir ikke kvitt hverandre, så vi må lære oss å leve sammen. Vår identitet er uansett som kristne, sier Pereyra-Paz.

Mener etnisk delte skoler viser at politikerne har sviktet

– Integreringen har vært minst vellykket i kirkeneSigurd Grindheim