Mener kuldesjokket kan skyldes global oppvarming

Unormalt vintervær har preget en rekke områder på den nordlige halvkule i februar.

Ekstremkulda i Texas førte til omfattende strømbrudd og vannledninger som frøs i stykker. En lang rekke kulderekorder ble slått. I Dallas ble det målt 15 minusgrader.

Også flere andre amerikanske delstater ble rammet av kulda i forrige uke, og til sammen døde over 60 mennesker.

Samtidig lavet snøen ned i Aten, og både Hellas og Spania fikk noen av de kraftigste snøfallene på flere tiår.

– Sprø hendelser

Selv om det er langt fra Houston til Aten, var det en sammenheng mellom kuldesjokkene.

Både i USA og Europa strømmet kald luft fra Arktis unormalt langt sørover. En kraftig svekkelse av polarvirvelen – et område med kald luft rundt nordpolen – gjorde dette mulig.

– Dette er reelt sett årsaken til alle disse sprø værhendelsene på den nordlige halvkule, sa klimaforsker Jennifer Francis i forrige uke.

I et intervju med avisa The Guardian sa hun at situasjonen var i tråd med forskning som tyder på at oppvarmingen av Arktis påvirker værmønstrene lenger sør.

Årsaken til svekkelsen av polarvirvelen var en plutselig oppvarming av luften høyt oppe i stratosfæren rundt årsskiftet, ifølge Verdens meteorologiorganisasjon.

– Ikke helt naturlig

Kulda i USA og Sør-Europa kan ikke avfeies som noe fullstendig naturlig, mener forskeren Judah Cohen, som jobber med sesongvarsler i selskapet Atmospheric and Environmental Research.

– Dette skjer ikke til tross for klimaendringene. Det er delvis på grunn av klimaendringene, sa Cohen til The Guardian.

Han viste til forskning som tyder på at oppvarmingen av Arktis påvirker den såkalte polare jetstrømmen og polarvirvelen. Dette kan i sin tur innvirke på været i områder som ligger lenger sør.

En av de første forskerne som lanserte en teori om disse sammenhengene, var Jennifer Francis.

Omstridt teori

Fortsatt regnes imidlertid Francis' teori som usikker. Ikke alle forskere er overbevist om at oppvarmingen av Arktis reelt sett har ført til hyppigere episoder der kald luft strømmer sørover.

Den mer generelle utviklingen er uansett at temperaturen stiger. Hvis mildere vær i Arktis kan bidra til kuldesjokk i USA og Europa, så er det noe som skjer i begrensede perioder.

Også i Tyskland var det nylig uvanlig kaldt. Men kulda forsvant fort, og i Göttingen steg temperaturen fra minus 24 til pluss 18 på under en uke – et rekordstort hopp.

I Norge var kuldebølgen i starten av februar den kraftigste på over ti år. Kontrasten var stor til desember, da snittemperaturen var ekstremt høy.