Mener makteliten forakter kristne verdier

Hanne Nabintu Herland legger ingen fingre imellom når hun presenterer sitt seneste bokprosjekt. Med 15 andre på laget refser hun de sittende makthaverne og håper åpenbart på et politisk skifte til høsten.

Publisert Sist oppdatert

Pre­sen­ta­sjo­nen av « Ny vind over Norge» skjer i dag.

Her­land har hatt re­dak­tør­an­sva­ret for den po­li­tis­ke an­to­lo­gi­en der parti­le­der­ne Erna Sol­berg i Høyre og Siv Jen­sen i Frem­skritts­par­ti­et top­per laget.

Re­gje­rings­aspi­ran­te­ne har i boka følge av parti­fel­le­ne Tor­bjørn Røe Isak­sen, tid­li­ge­re kul­tur­mi­nis­ter Lars Roar Lang­slet, teo­lo­gen Bernt T. Ofte­stad, KrF-eren og re­dak­tø­ren Bjar­te Yste­bø, sexo­lo­gen Kris­tin Spitz­nog­le, den norsk-ira­kis­ke for­fat­te­ren Walid al-Ku­bai­si - og Her­land selv.

Hun pre­sen­te­rer boka som «et kon­struk­tivt sam­ar­beid mel­lom en rekke stem­mer på høyre­si­den», et pro­sjekt som er blitt til gjen­nom lang­va­rig kon­takt med dem.

- Vi mente det var på tide å lage et fel­les­pro­sjekt for å vise fram noen av de kon­ser­va­ti­ve og li­be­ra­le hold­nin­ge­ne samt idea­let om re­spekt for for­skjel­lig­het som kjenne­teg­ner høyre­si­den. Dette står i mot­set­ning til hold­nin­ge­ne i de so­sia­lis­tis­ke eli­te­ne der det gjel­der å tenke i takt, sier Her­land til Dagen.

Til høyre i po­li­tik­ken mener hun det er en helt annen tenke­måte.

Sam­men­satt

Bi­drags­yter­ne er slett ikke bare Høy­re-folk og Frp-ere. Her er det også parti­po­li­tisk uav­hen­gi­ge, og noen unn­tak fra venstre­si­den, som al-Ku­bai­si.

Boka har kan­skje flere blå trå­der sna­re­re enn én rød, men det er li­ke­vel en viss bred­de i te­ma­tik­ken. For­fat­ter­ne er dels inn­byr­des ueni­ge, men re­dak­tør Her­land sier at nett­opp uenig­het ikke er et pro­blem, men sunt. Der­med hav­net de mel­lom to per­mer sam­men.

- Re­spek­ten for uenig­het er en vik­tig side ved mo­der­ne kon­ser­va­tis­me. Det er ikke et mål at alle skal bli enige til slutt. Det er noe man ser mer av i so­sia­lis­men. Re­spek­ten for for­skjel­lig­het er et ideal som de­fi­ne­rer kon­ser­va­tis­men, sier Her­land.

Det er 15 av lan­dets opi­nions­dan­ne­re hun har sam­let. De skri­ver om mangt, men mest om kon­ser­va­ti­ve og li­be­ra­le strøm­nin­ger i mot­set­ning til stat­lig over­for­myn­de­ri. De går inn for mer per­son­lig fri­het og at in­di­vi­de­ne tar an­svar i fel­les­ska­pet.

Ad­va­rer mot over­mot

Stor­tings­re­pre­sen­tant Tor­bjørn Røe Isak­sen ble til­truk­ket nett­opp av at det var ulike stem­mer som skul­le fram.

- Noe av det jeg syn­tes var spen­nen­de, var at det er et gans­ke stort spenn blant for­fat­ter­ne, fra Yste­bø som kom­mer fra et ty­de­lig kris­tent miljø, til Mi­ner­va-re­dak­tør Nils Au­gust And­re­sen, sier Røe Isak­sen.

- Boka viser fram lik­he­ter og for­skjel­ler hos dem som de­fi­ne­rer seg selv på høyre­si­den, og un­der­stre­ker at dette er per­soner som kan ha frukt­ba­re me­nings­ut­veks­lin­ger. Jeg er uenig med en del av de andre bi­drags­yter­ne, sier Røe Isak­sen.

Han har skre­vet en ideo­lo­gisk ar­tik­kel og holdt seg unna prak­tisk po­lit­kk. I ste­det skri­ver han at yd­myk­het og for­sik­tig­het er vik­ti­ge kon­ser­va­tiv dyder.

- Jeg skri­ver ikke om Høy­re-po­li­tikk, men om kon­ser­va­tis­men som idéret­ning. Det er en slags ad­var­sel mot en alt­for over­mo­dig po­li­tikk som gaper over for mye. Po­li­tik­ken hver­ken kan eller bør løse alt.

Kon­ser­va­tiv re­nes­san­se

«Vi tren­ger en ny kon­ser­va­tiv re­nes­san­se som be­visst­gjør oss for vik­tig­he­ten av so­li­da­ri­tet, høf­lig­het, kva­li­tet, ver­di­en av sam­væ­ret i fa­mi­li­en, god kom­mu­ni­ka­sjon med de unge, tid til de eldre og å hjel­pe de evne­rike til å lyk­kes», skri­ver Her­land i for­or­det.

- «Ny vind over Norge» er nes­ten vek­kel­ses­sjar­gong?

- Jeg vet ikke hva du mener med det, men vi øns­ker oss en re­gje­ring som vil satse på pri­vat ini­tia­tiv og som opp­mun­t­rer til kon­kur­ranse­dyk­tig­het og kva­li­tet. Vi vil at det nors­ke sam­fun­net skal ut­vik­le seg slik at vi har stør­re re­spekt for vår krist­ne kul­tu­rel­le arv og dens vik­ti­ge ver­di­er, sier Her­land og kom­mer inn på are­na­er som krist­ne fri­sko­ler og re­spek­ten - eller man­ge­len på sådan - for kir­kens bud­skap.

- Det er blant annet de krist­ne kul­tur­ver­di­ene og idea­le­ne som har bi­dratt til å forme oss til en slik sterk na­sjon, sier hun og mener å se en på­fal­len­de for­akt for de krist­ne ver­di­ene i makt­eli­te­ne, mens det i be­folk­nin­gen fin­nes en sterk støt­te til kir­ken.

Hun mener det er vik­tig å finne gode måter å for­hol­de seg til nye kul­tu­rel­le inn­slag på.

- Men vi må være for­ank­ret i våre egne ver­di­er for å kunne hånd­te­re glo­ba­li­se­rin­gen, sier hun og mener klart at venstre­si­den har svik­tet i dette styk­ke.

- En blå re­gje­ring vil tren­ge en del år for å rette opp alle de ska­van­ker som er blitt iverk­satt under den nå­væ­ren­de re­gje­rin­gen. Vi vil ikke se for­skjel­ler med en gang, men denne boken snak­ker om verdi­grunn­la­get, de store dia­met­ralt mot­sat­te ver­di­ene som venst­re- og høyre­si­den byg­ger på, og syn­lig­gjør ef­fek­te­ne, sier hun.

Hud­flet­ter makt­eli­ten

Her­land tar ikke med silke­hans­ker på de nå­væ­ren­de makt­ha­ver­ne.

- Venstre­si­den øns­ker en sterk stat der en sterk elite sty­rer over fol­ket, hev­der Her­land som mener sen­tra­li­se­ring av mak­ten fører til at nors­ke kom­mu­ner har for lav egen­sty­ring.

- Pen­ge­ne sen­des til Oslo, og der sit­ter Ar­bei­der­par­ti-eli­ten og be­stem­mer hva pen­ge­ne skal gå til. En viss svens­ke (Sve­ri­ges tid­li­ge­re næ­rings­mi­nis­ter Bjørn Ro­sen­gren, red. anm.) be­teg­net Norge som den siste kom­mu­nist­stat, på­min­ner hun.

Her­land hev­der at mak­ten er sterkt knyt­tet til noen få per­soner.

- Når stats­rå­de­ne kjø­rer i sine svar­te biler, kan det mis­ten­ke­lig minne om pa­ra­de­ne på en viss rød plass i gamle dager, sier hun og trek­ker fram at evnen til å ta an­svar ikke er pro­por­sjo­nal med mak­ten.

- Etter 22. juli viser man total an­svars­fra­skri­vel­se. En per­son som for­la­ter skuta og leder Ar­bei­der­par­ti­ets ung­doms­be­ve­gel­se, blir siden pro­mo­to­tert som proto­ty­pen på lan­dets nye le­der­skap. Po­liti­di­rek­tø­ren kan ikke ref­ses, for han er beste­venn av stats­mi­nis­te­ren som også er nær venn med sje­fen for Nor­ges størs­te bank som igjen er gift med gruppe­le­de­ren for Ar­bei­der­par­ti­et i Oslo, sier hun og hev­der:

- Det er snart ikke le­den­de stil­lin­ger i lan­det som ikke er be­satt av eli­ten i Ar­bei­der­par­ti­et. Dette øns­ker ikke høyre­si­den. De øns­ker mer makt til­ba­ke til be­folk­nin­gen. Makt­spred­ning må til for å for­hind­re makt­mist­bru­ket. Det er en kjerne­tan­ke i kon­ser­va­tiv tenk­ning, sier Her­land.

Viser for­skjel­len

- Boka viser for­skjel­len mel­lom venstre­si­den og høyre­si­den, og en­hver som vel­ger, må være be­visst på hvil­ken side man vel­ger. Man kan ikke siden sutre over ut­vik­lin­gen hvis man har stemt til mak­ten in­ef­fek­ti­ve hand­lings­lam­me­de po­li­ti­ke­re, sier Her­land.

Sær­lig ille mener hun det har gått med norsk skole etter åtte års SV-be­sty­rel­se av Kunn­skaps­de­par­te­men­tet. Hun ram­ser også opp svikt i barne­ver­net, man­gel på kri­mi­na­li­tets­be­kjem­pel­se og vans­ke­ne i NAV som om­rå­der der venstre­si­den har ført en feil­slått po­li­tikk.

Hun mener også de rødgrøn­ne har hund­set kir­ken.

- Den sen­tra­li­ser­te mak­ten vil be­stem­me hva kir­ken skal mene og tenke. Her re­pre­sen­te­rer høyre­si­den noe annet, sier hun.

- Vin­ner de bor­ger­li­ge val­get?

- Det blir spen­nen­de å se hvem som vin­ner, men uav­hen­gig av ak­tu­ell po­li­tikk tren­ger vi å de­fi­ne­re kon­ser­va­ti­vis­men og li­be­ra­lis­men og spør­re hvor­for vi tren­ger dem i Norge i dag.

- Denne boka vil være like ak­tu­ell etter val­get, uan­sett hvem som vin­ner. Med den tar vi pul­sen på et helt seg­ment som de­fi­ne­rer seg ut fra de klas­sis­ke krist­ne ver­di­ene, sier Her­land.

DAGEN

Powered by Labrador CMS