Mener Oslo-politikerne svikter de unge: – Kokain ble solgt på skolen

Tidligere i år gikk bystyret i Oslo inn for å forsøke å gjennomføre en lokal rusreform, etter at forslaget om en nasjonal rusreform ble nedstemt i 2021.

I årets valgkamp har Kristelig Folkeparti (KrF) stått alene på motsatt side.

– Jeg frykter at Oslo vil bli det nye Amsterdam, med fri flyt av rus på hvert gatehjørne, sier Ingvild Husby Halderaker når Dagen møter henne utenfor valgteltet langs Karl Johans gate i hovedstaden.

Halderaker er andrekandidat for KrF i Oslo.

Hun mener at byens politikerne svikter de unge, når de ønsker å innføre en lokal rusreform.

– Det er mange ungdommer som nå tror at narkotikabruk er blitt lovlig.

Kokain på skolen

Den unge KrF-politikeren har vokst opp i Groruddalen i Oslo. Hennes engasjement kommer av å være ung og vokse opp i byen.

– Jeg har gått på en videregående skole hvor det ble solgt kokain.

Reformen mener hun verken folket eller fakta på sin side.

I valgkampen har hun møtt på mange bekymrede foreldre og unge som har venner med rusproblemer.

– Det er mange som tar kontakt om at det er fri flyt i Oslo. De er bekymret.

Motstemme

Andrekandidaten viser til en undersøkelse gjennomført i Oslo hvor det kom fram at rundt halvparten av unge var for en avkriminalisering.

Det synes hun samsvarer dårlig med politikken som føres i Oslo, hvor KrF står alene om å ikke ønske en rusreform.

– Det er viktig at motstemmene kommer tydeligere fram. Når jeg snakker med folk, er det mange flere som er skeptiske enn det man får inntrykk av.

– Følges ikke opp

Å kunne gi helsehjelp og rådgivning i stedet for straff, har vært en av begrunnelsene for rusreformen.

I dag er det innført en ordning i Oslo der politiet skal henvise mennesker med besittelse av narkotika til rådgivning.

– Dette følges ikke opp, mener andrekandidaten.

Hun mener en avkriminalisering vil gjøre det vanskeligere å drive forebyggende arbeid. Det fratar politiet myndighet, og med det også muligheten til å gi viktig hjelp.

– Vi er med på å gi rusavhengige hjelp istedenfor straff, men avkriminalisering fører til økt bruk. Og det er allerede økt bruk i dag, etter at man begynte å snakke så mye om avkriminalisering.

Uenig

Hassan Nawas sitter i bystyret for Høyre (H) i Oslo, som var det partiet som fremmet forslaget om en lokal rusreform.

Han påpeker at foreløpig har det ikke blitt gitt grønt lys fra nasjonalt hold om å få innføre en lokal rusreform i Oslo som et prøveprosjekt. Budskapet hans er likevel tydelig.

– Høyre kommer ikke til å kompromisse på god rusomsorg. Vi skal gi hjelp, ikke straff, sier han til Dagen.

Han er ikke enig i kritikken fra KrF.

– Jeg er ikke enig i at en rusreform svikter de unge. Tvert om vil det bidra til at flere unge oppsøker hjelp. Det er målet med reformen.

Ingen motsetning

– Det er ikke noe motsetning mellom forebygging og en rusreform.

En avkriminalisering vil gjøre at folk kan oppsøke hjelp, uten å frykte for å møte på strafferettslige reaksjoner, mener Nawas.

– Kjenner du deg igjen i beskrivelsen til Halderaker, om at flere unge i dag tror at narkotika allerede er blitt legalisert?

– Nei.

Medfører risiko

Stiftelsen Evangeliesenteret arbeider med mennesker som har rusproblemer med målsetning om at de skal bli rusfrie. De har også arbeid i Oslo.

– Det er spesielt i seg selv at bystyret i Oslo velger å lage en egen reform, selv om det er en videreføring av innholdet i det nasjonale forslaget, sier Trond Palmgren Eriksen, daglig leder i Stiftelsen Evangeliesenteret.

Han mener at en rusreform vil medføre en betydelig risiko i det forebyggende arbeidet blant unge.

Forslaget om at man skal få lov til å ha på seg narkotika til eget bruk, gjør at mulighetene til politiet er begrenset, mener han.

– Uten at man har sagt at man skal liberalisere, så er det likevel et løsere grep i forhold til konsekvenser. Det gir de unge et signal om at konsekvensene knyttet til rus, blir borte.

Blir man tatt med narkotika i lommen, blir man henvist til samtale. Det er helt opp til den enkelte om man takker ja til tilbudet.

– Det får ingen konsekvenser om de ikke møter, påpeker Eriksen.

At en rusreform svekker samfunnets reaksjonsmuligheter mener Eriksen er uheldig.

Rusfrihet

Lederen mener det er bra at de som har et problem med rus i dag ikke skal straffes, men få helsehjelp.

Likevel lurer han på om politikerne har forlatt rusfrihet som en målsetting, og istedenfor bare vil legge til rette med medikamenter, boligordninger og aktiviteter.

– Jeg er usikker på om det gir tilstrekkelig styrke til å klare å løfte folk ut av rus.

Han mener det som trengs er fleksibilitet, og at man må tenke individuelt og være løsningsorienterte.

– Men samtidig må vi ha en retning i samfunnet om at rus ikke er noe vi ønsker, fordi det får så store sosiale følger for både dem selv, de pårørende og samfunnet.