Mener politiet bør etterforske snublestein-hærverk
– Antisemittisme er som et virus som vi må passe oss for og ta på alvor, sier Ervin Kohn, forstander i Det mosaiske trossamfund.
«Her bodde Georg Rechenberg. Fødselsår 1902 – Deportert 1942. Auschwitz. Dachau. Overlevde», sto det inngravert på snublesteinen i Øvregata i Haugesund.
Det finnes en rekke slike snublesteiner i Norge til minne om ofrene som ble deportert og drept under Holocaust. De er satt ned i gater hvor ofrene bodde eller jobbet. Minnesmerke til Georg Rechenberg, som var en av de få som overlevde Holocaust i Norge, er nå ødelagt etter hærverk.
Annonse
Det var Haugesund Avis som først omtalte saken etter at vandaliseringen ble oppdaget. De skriver at skadene på minnesteinen tyder på at den har blitt hugget i stykker.
Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) har delt et innlegg om hærverket på sin Facebook-side, og beskriver det som «forferdelig trist».
– Hærverket på snublesteinen etter Rechenberg minner oss om at et samfunn fritt for antisemittisme ikke kan tas for gitt. Dette er dessverre bare en blant mange hendelser som viser at jødehatet lever i Norge, skriver han.
Skaper frykt
Videre skriver Ropstad at slike hendelser skaper frykt blant norske jøder.
– Ikke bare er dette sørgelig og vondt for alle overlevende og pårørende til et familiemedlem som var del av nazistenes masseutryddelse, men slike hendelser skaper også frykt blant norske jøder og forteller dem at de ikke er velkommen her. Det snevrer inn deres reelle trosfrihet. Det kan vi ikke akseptere. Hver gang slike ting skjer, plikter vi å si tydelig i fra om at dette ikke er greit! Det skal være trygt å tro og praktisere sin tro, og slike holdninger må vi bekjempe, skriver han.
Overlevde
Georg Rechenbergs kom til Norge som flyktning i 1938, og jobbet som hjelpearbeider, ifølge hans minneside på Jødisk Museums nettsider. Han ble arrestert 26. oktober 1942 og var blant de 532 norske jødene som ble deportert med skipet «Donau» 26. november 1942.
Annonse
«Georg overlevde Holocaust og kom tilbake til Norge. Han slo seg ned i Molde og døde 71 år gammel i 1973», står det videre.
Nylig kom filmen «Den største forbrytelsen» om deportasjonen av de norske jødene basert på Marte Michelets bok med samme navn.
– Bevisst handling
Ervin Kohn, forstander i Det mosaiske trossamfund i Oslo, sier det ikke er tvil om at hærverket var en bevisst handling
– Her er det brukt verktøy for å gå løs på steinen. Det var en åpenbart bevisst handling gjort i nattens mulm og mørke og ikke i fullt dagslys, sier han.
Det ikke er første gang det er blitt gjort hærverk på snublesteiner. I 2019 ble tre minnessteiner malt over med svart maling i Oslo.
– Jeg ser alltid på dette som et samfunnsproblem. Det er ikke godt for et samfunn og ha mennesker som går rundt med så mye hat inni seg, sier Kohn.
– Skaper denne hendelser frykt i det jødiske miljøet?
Annonse
– Ja, det er klart. Alle sånne hendelser og summen av slike hendelser gjør det.
Bør opprette sak
Ifølge Kohn kan overvåkning av antisemittisme på nettet være et godt tiltak for å oppdage mennesker med slike holdninger.
– Det handler om forebyggende arbeid. I tillegg må politi og påtalemyndigheter ta antisemittisme på alvor.
Han mener politiet i Haugesund bør etterforske snublestein-saken.
– De behøver ikke noe anmeldelse for å gjøre det, men kan velge å gjøre det på egenhånd og opprette en sak. Det synes jeg helt klart de skal gjøre. Antisemittisme er som et virus som vi må passe oss for og ta på alvor. Å lage en sak og etterforske dette er å ta det på alvor.
– Håpløst
Jarle Utne-Reitan, seksjonsleder for etterretning og etterforskning ved Haugesund politistasjon, sier politiet har fått med seg hendelsen og reagerer på det som har skjedd.
Annonse
Etter det han kjenner til er det første gang det har skjedd hærverk på en snublestein i Haugesund.
– Vi blir forarget og reagerer på det som har hendt. Alle som kjenner historien fra andre verdenskrig og jødeutryddelsen blir personlig berørt av dette, men vi må likevel være realistisk med tanke på ressursene våre og hva vi har mulighet til å oppklare, sier han.
Seksjonslederen forstår synspunktet ved å ta hendelsen på alvor gjennom å opprette sak, men sier dette er vanskelig av flere grunner.
– Slik vi kjenner saken har dette skjedd innenfor en periode på en måned. Det har også skjedd i et område hvor det er lite videoovervåkning og andre ting som kan hjelpe oss i etterforskningen. Uten mer informasjon og en nærmere tidsavgrensing på når skadeverket skal ha skjedd blir det håpløst å starte etterforskning, sier han og legger til:
– Vi trenger vitner som kan komme med en pekepinn på når dette har skjedd og hvilke gjerningsmenn som kan stå bak, ellers blir det som å opprette en straffesak for og senere henlegge, sier Utne-Reitan.
