Mener staten ikke skal favorisere én religion

– Det er statsråd i dag, sier Iselin Nybø (36), lett forkjølt og fersk forsknings- og høyere utdanningsminister for Venstre.

Hun stiller i konservative klær når hun møter Dagen i statsrådenes etasje i Kunnskapsdepartementet i Oslo sentrum fredag formiddag. Byggets nybarokke fasade med hjørnetårn vitner om den gang Centralbanken holdt til her.

Innendørs er det store, hvite flater, litt kunst her og der, god plass mellom møterommene og et visstnok uryddig statsrådskontor. I alle fall mener statsråden at intervju og fotografering bør skje i sofagruppen utenfor.

SOLBERG 2: Den blågrønne regjeringen har en sekulær tilnærming, mener KrF-lederen. – Ikke bevisst, sier Venstre-lederen....Posted by Dagen on 15. januar 2018

Bedehus-bakgrunn

Det er snart to uker siden Nybø ble statsråd da Venstre gikk inn i Solberg-regjeringen. Den sosialliberale politikeren og juristen har bakgrunn fra bedehuslandet i Randaberg i Rogaland og bekjenner seg fortsatt til den kristne tro.

– I ungdomstiden min var mange av mine fritidsaktiviteter på forsamlingshuset og i kirken. Men sist jeg var i kirka nå, var på julaften, så jeg er kanskje ikke så flink til å gå i kirken. Jeg er medlem av Den norske kirke.

– Hva har bakgrunnen din betydd for deg som politiker?

– Du blir alltid preget av bakgrunnen du har, men jeg har en liberal ryggmargsrefleks. Derfor er jeg medlem av Venstre og ikke noe annet parti. Kanskje har jeg blitt mer bevisst på at jeg tar valg som er rett for meg, men at de ikke nødvendigvis er rett for alle andre.

Alkohol og sjokolade

I sommerens valgkamp deltok Nybø i den politiske debatten Dagen arrangerte på UL i Kongeparken.

– Som «funfact» opplyste du om deg selv at du trodde du var «det siste gjenlevende avholdsmennesket i Venstre». Hvorfor er du avholds?

– Jeg liker ganske enkelt ikke alkohol. Jeg fikk faktisk årets avholdspris 2017 fra avholdsbevegelsen, så det er flere som har notert seg den «funfact»-en der.

I regjeringen tror hun det bare er samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen som også er avholds.

– Ja, han drikker sjokolademelk?

– Ja, det bærer alle lunsjene så langt preg av.

– I høst sa du at du kunne tenke deg å bli justisminister. Hvordan er det å bli del av kunnskapsdepartementet?

– Det er helt fantastisk! Utdanning og forskning er noe av det viktigste en stat kan gjøre, fordi kunnskap er avgjørende for alle store samfunnsspørsmål vi skal løse, som klimakrisen, omstilling, integrering og skaffe nye jobber.

Religion som privatsak

Som statsråd vil rogalendingen kjempe for Venstres livssynsnøytrale programerklæringer i regjering.

– Ytterliggående sekulær tilnærming, sa KrF-leder Knut Arild Hareide da den utvidede regjeringen la fram sin politiske plattform i januar.

Dokumentet inneholdt nemlig verken begrepet «kristen kulturarv» eller henvisning til kristendommens betydning i Norge, i motsetning til tidligere regjeringsplattformer. Dessuten omtalte regjeringen religion som en privatsak.

I Venstres politiske program står det at partiet vil gjøre formålsparagrafene for skolen og andre offentlige institusjoner livssynsnøytrale.

Vil endre Grunnloven

– Vil du jobbe for dette i regjering, Nybø?

– Ja, jeg har gått til valg på Venstres program og vil jobbe for det. Jeg mener at alle må egne beslutninger for sine liv, og derfor mener jeg også at vi bør ta kristendommen ut av Grunnloven. Det handler om at vi lever i et samfunn der folk har ulik bakgrunn og religion, og det må være greit, sier statsråden.

Hun understreker at religion skal ha plass i samfunnet og at staten skal bruke penger på religiøse samfunn, men at det skal ikke være en kobling mellom stat og en religion, og at staten ikke skal favorisere en religion over andre.

– Jeg synes Jeløya-plattformen er god, men den hadde nok sett annerledes ut om KrF var med. Det er de ikke, og da er det de tre andre partiene som får definere hva som er viktig å ha med.

KRLE

– Har KrF grunn til å frykte livssynsnøytralitet fra denne regjeringen?

– De har grunn til å tro at Venstre vil kjempe for å få gjennom sitt program. Det skulle jo bare mangle at vi gjorde. Da jeg var i kommunepolitikken stemte jeg for kristne privatskoler i Stavanger. Jeg ser på det som en del av mangfoldet, men staten og kommune skal ikke tilgodese én religion foran de andre.

– Venstre ønsker seg også tilbake til RLE-faget. Kommer du til å be kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) om å røre KRLE-faget?

– Det er ikke mitt felt, men vi vil jo kjempe for våre egne standpunkter i regjeringskollegiet.

Hun påpeker at Høyre, Frp, KrF og Venstre kom til et kompromiss om KRLE i forrige stortingsperiode, og at det parlamentariske grunnlaget ikke har endret seg.

– Vi får se hva som skjer. Det er ingen hemmelighet at Venstre ikke ønsket K-en, det er en KrF-seier. Men vi vil selvsagt ha en god, grundig undervisning i kristendom.

Kristne høgskoler

Som minister for høyere utdanning har hun ansvar for de kristne høgskolene. Hun er glad for at de private og kristne skolene bidrar til et mangfold i utdanningssektoren, og at NLA Høgskolen snart starter opp grunnskolelærerutdanning i Oslo for å avhjelpe den kommende lærermangelen.

– For meg er kristne høgskoler et viktig alternativ og supplement i denne delen av utdanningssystemet. Så er det slik på dette feltet, som i det offentlige, at det er ulik kvalitet, ulik søking og ulikt hvor fornøyde studentene er. Også denne delen av sektoren må jobbe for å bli bedre og bruke ressurser på en bedre måte. Slik er det over hele fjøla. Man må alltid strebe etter å bli bedre. Men jeg opplever dem som ganske offensive, sier Nybø.

Hun ønsker en god dialog med de kristne høgskolene for å høre om deres utfordringer og behov, men kan ikke love ekstra penger i statsbudsjettet nå.

Sammenslåing

Nybø viderefører regjeringens politikk for å slå sammen høyere utdanningsinstitusjoner. De kristne høgskolene har gått fra 14 til åtte. Fire diakonale og kirkelige høgskoler ble til VID vitenskapelige høgskole, og NLA Høgskolen er blitt utvidet.

Fjellhaug internasjonale høyskole er blant dem som ikke ønsker å gå inn i en større enhet, men har kjent på et økonomisk press til å gjøre det. I 2016 deltok Nybø i en paneldebatt på Fjellhaug om saken. Skoleledelsen var kritisk til forskjeller i basisstøtte mellom private og offentlige, og mente at det var vanskelig å få tildelt stipendiater.

Blir ikke omkamp

Den gang uttalte Nybø: «Jeg mener at regjeringen har lagt seg på den mest provokative linjen med store omfordelinger innen sektoren. Det skal vi bli to om!»

Nå sier hun at det ikke blir omkamp om kompromisset mellom de fire ikke-sosialistiske partiene om finansieringssystemet, der de kom med «avbøtende tiltak».

– Jeg utelukker likevel ikke at det kan være åpning for enkelte justeringer. Nå sitter vi i regjering og må ta grepene internt, sier statsråden.