Mener svenske og danske politikere bestod antisemittisme-prøven etter 7. oktober

– Uttrykkene for fiendskap etter 7. oktober, var like i Norge, Sverige og Danmark. Virkningen på de jødiske samfunnene likeså. Den politiske responsen varierte imidlertid betydelig.

Ordene tilhører Johannes Due Enstad, forsker ved institutt for samfunnsforskning. Han leder for tiden et forskningsprosjekt om antisemittisme i Europa i perioden 1990-2020.

– Alt i alt vil jeg si at vår politiske ledelse ikke gjorde det godt på prøven sammenlignet med våre svenske og danske naboer, sier han.

Antisemittisme på agendaen

Da den jødiske tenketanken Kos og kaos inviterte til en samling på Litteraturhuset i Oslo denne uken, stod bekjempelse av antisemittisme på programmet. Et sentralt spørsmål var i hvilken grad demokratiske samfunn, som de skandinaviske, tok dette ansvaret på alvor.

Det har Enstad forsket på.

Symbolske besøk

Forskeren viser til at statsminister Ulf Kristersson i Moderaterna i tydelige ordelag har fordømt antisemittisme i Sverige og etterlyst støtte til den jødiske befolkning.

– Han ga mange offentlige uttalelser, skrev kronikker og gjennomførte symbolske besøk til jødiske steder som viste regjeringens støtte til de svenske jødene. 8. november kalte han antisemittismen «en skam for vårt land».

Kippa-marsj

Samtlige partier i svenske Riksdagen, med unntak av Sverigedemokraterna, et nasjonalistisk parti på ytre høyre fløy, deltok i en offentlig Kippa-marsj i solidaritet med den jødiske befolkningen. Både Kristersson og Magdalena Andersson, som leder det sosialdemokratiske partiet, talte under markeringen.

– Magdalena Andersson snakket om det jødiske livet i Sverige som en «umistelig del av vårt samfunn» og etterlyste en prinsipiell og kraftig kamp mot antisemittisme i alle dens former. Denne typen språk og offentlig engasjement var ganske representativt for den politiske responsen i Sverige, forklarer forskeren.

«Dere er ikke alene»

Danmarks regjering, med Mette Frederiksen i Socialdemokratiet i spissen, reagerte ganske likt som den svenske regjeringen.

13. oktober var Fredriksen til stede i synagogen i København sammen med den danske dronning.

Hun sa: «Jeg forsikrer dere om at dere ikke er alene om disse vanskelige tider. Danske jøder vil aldri bli stående alene. Dere skal vite at Danmark er med dere. Vi sørger med dere, og vi deler deres smerte. Jeg er dypt preget av denne tragedien som har rammet Israel og jøder over hele verden.»

– Slike sterke ord og uttrykk og utallige lignende uttalelser kom fra henne ved mange senere anledninger, blant annet under markeringen av Krystallnatten 9. november, fortsetter Enstad.

«Udansk»

Han viser til at ikke bare statsministeren, men nesten samtlige politiske lederne fra venstre til høyre, i tillegg til kirkeledere har fordømt antisemittisme som noe «udansk», noe som ikke vil bli tolerert i det landet.

– Selv Enhedslisten, på ytre venstre, har igangsatt en prosess for å ekskludere medlemmer som har vist støtte til Hamas og andre terrorgrupper, sier forskeren til Dagen.

Han konkluderer:

– Den svenske og danske politiske responsen ser ut til å ha passert testen.

– Mindre klare, uten hastverk

Han sier at den norske regjeringen med statsminister Jonas Gahr Støre i spissen har signalisert noe støtte overfor den utsatte jødiske befolkningen i kjølvannet av 7. oktober.

– Men etter min vurdering var uttalelsene mindre klare, mindre eksplisitte og uten den samme vektleggingen eller følelsen av empati og alvor som i høy grad preget de svenske og danske statsoverhodenes budskap.

Besøkte moskéen rett etterpå

Støre avla sitt første offisielle besøk i synagogen i Oslo etter angrepet den 20. oktober i fjor, påpeker forskeren.

– Og så besøkte han også umiddelbart etterpå moskeen, med det formål å «høre hvordan norske jøder og muslimer opplever situasjonen i Midtøsten». Her uttalte han at både antisemittisme og antimuslimsk fiendtlighet må bekjempes.

4. november annonserte den norske regjering at de ville fornye sin handlingsplan mot antisemittisme i 2024.

– Jeg ser frem til å se hva som kommer ut av dette de neste to månedene.

Tydelig budskap i synagogen

Få dager senere besøkte utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) synagogen med et tydelig budskap: «Vi kan aldri tolerere at jøder i Norge skal føle seg utrygge.»

Enstad minner også om at regjeringen har gitt økonomisk støtte for å sikre synagogen og Jødisk museum i Oslo.

Ingenting om Hamas eller antisemittisme

Han legger til at statsministeren kom med en uttalelse 9. november som nevnte Krystallnatt-pogromen i 1938.

– Men jeg ble overrasket da jeg gikk tilbake og leste den, at han verken sa noe om 7. oktober-massakren eller bølgen av antisemittisme som truet jødene i Norge og andre steder. I stedet fokuserte teksten på den brutale krigen i Midtøsten og de sivile som led på Gaza.

Ingen offentlig respons

Enstad sier at det i praksis ikke var en offentlig respons fra Norges politiske ledelse etter 8. marsmarkeringen. Der ble jødiske kvinner, som ville vise solidaritet med jødiske ofre for seksuell vold, trakassert og holdt utenfor demonstrasjonen. Det ble også ropt «Ingen sionister i våre gater» etter dem.

«Inderlig solidaritet»

Forskeren utdyper:

– Mens svenske og danske politiske ledere leverte sterke og tydelige uttrykk for solidaritet og omsorg i både ord og gjerninger, har den norske regjeringens budskap rundt antisemittisme vært korte, reserverte, og ofte formulert i generelle vendinger der man samtidig snakker om andre gruppers utfordringer, uten å fokusere særskilt på den spesielle situasjonen til den jødiske minoriteten.

Nevnte ikke Hamas

Enstad tror det er et viktig poeng at Norges mangelfulle reaksjon på antisemittisme hjemme er koblet til regjeringens utenrikspolitikk. Han nevner flere eksempler:

* 9. oktober frarådet UD kong Harald å kondolere Israel på grunn av «konfliktens politiske natur».

* 27. oktober stemte Norge, som det eneste skandinaviske landet, for en FN-resolusjon som krevde en umiddelbar våpenhvile i Gaza. Resolusjonen, som var et jordansk initiativ, nevnte ikke Hamas eller gislene med et ord. Den ble vedtatt av FNs generalforsamling og møtt med ros fra den islamistiske terrorgruppen og fordømmelse fra Israel.

– En av årsakene kan være det de selv mener er en mulighet til å fornye Norges rolle som en fredsmekler og frykter å fremmedgjøre palestinere og arabere ved å signalisere en for pro-jødisk eller pro-israelsk posisjon. Det kan også dreie seg om innenrikspolitiske hensyn, at man ikke ønsker å støte fra seg velgergrupper som bærer på fiendtlighet mot Israel, tror forskeren.

– Fint å se

Han viser til oppmøtet fra et bredt lag av politiske ledere i Norge i synagogen i Oslo 7. oktober, der også kong Harald og kronprins Haakon var til stede.

– Jeg tror det var mange som syntes det var fint å se, sier Enstad til Dagen.