Hei! 👋

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner

Du kan betale med vipps

Er du allerede abonnent?

KJØP

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

RESERVERTE: – Den norske regjeringens budskap rundt antisemittisme har vært korte, reserverte, og ofte formulert i generelle vendinger der man samtidig snakker om andre gruppers utfordringer, sier forsker Johannes Due Enstad.

Mener svenske og danske politikere bestod antisemittisme-prøven etter 7. oktober

Det samme kan ikke sies om Norge, sier forsker.

Birgit Opheim
Journalist
Publisert Sist oppdatert

– Uttrykkene for fiendskap etter 7. oktober, var like i Norge, Sverige og Danmark. Virkningen på de jødiske samfunnene likeså. Den politiske responsen varierte imidlertid betydelig.

Ordene tilhører Johannes Due Enstad, forsker ved institutt for samfunnsforskning. Han leder for tiden et forskningsprosjekt om antisemittisme i Europa i perioden 1990-2020.

– Alt i alt vil jeg si at vår politiske ledelse ikke gjorde det godt på prøven sammenlignet med våre svenske og danske naboer, sier han.

krig og konflikter politikk menneskerettigheter nyheter trosfrihet bergen
Powered by Labrador CMS