Mener Trump-støtte bør vekke norske kristenledere

Det er kanskje ikke en trilogi, men Helge Simonnes ser de tre bøkene han har gitt ut siden 2016 i sammenheng. Det handler om gudsbilder, blanding av religiøse bilder og politikk, samt en tilraning av det kristne språket fra politisk hold.

Den siste boka, «Gud, Trump og kirken» kom nylig ut på Verbum forlag og er en analyse av amerikanske kristenlederes tango med den kontroversielle presidenten.

– Jeg opplever jo at norske kristenledere synes det er litt for ubehagelig å gå inn i gudsbildene, teologien og de tunge føringene som er lagt for en del kristne begreper, sier Simonnes.

Han har vært redaktør i Vårt Land fra 1991 til 2016 og har siden han sluttet i Vårt Land skrevet om religion og politikk som fast spaltist i Dagsavisen.

Gudsbilde og språk

Det går en tematisk bro direkte fra Simonnes' bok «En Gud for de mange» (2016) til den ferske «Trump, Gud og kirken». Broen kan sammenfattes i at ord og bilder som i utgangspunktet hadde en bestemt betydning, har kommet til å bety noe annet.

Ord som «velsignelse» og «utvelgelse» har i stor grad handlet om Guds nåde og hans frelse og omsorg. I dag har de i stedet blitt hektet på en materialistisk og individualistisk tidsånd, mener forfatteren.

Dermed handler det mer om at «jeg» skal få, eller at «jeg» har rett, tror forfatteren. Det er dette han skulle ønske seg en skarpere oppgjør med, fra kristne stemmer.

Frieriet

I løpet av de to årene han har arbeidet med boka har mange kristenlederes omfavnelse av Trump blitt stadig klammere. Det var en del som slapp taket i løpet av valgkampen, men mange nektet å gi slipp selv etter den famøse stormingen av høysetet for det amerikansk demokratiet, Capitol Hill, 6. januar i år.

– Trumps frieri under valgkampen i 2015 fikk ikke først et hjertevarmt svar. Men etter hvert økte intensiteten og støtten fester seg mer og mer.

Den amerikanske forfatteren Kristin Kobes du Mez har fått mye oppmerksomhet rundt boken «Jesus and John Wayne» der hun peker på at Trump-støtten ikke bare går på fanesaker som abort og støtte til Israel. Du Mez mener at det handler om at Trump kobler seg på en teologi som har et usunt forhold til makt.

Kristne likte at Trump hamlet opp med dem de så på som sine fiender. Han var ikke redd, han var sterk og brutal.

– Disse fiendebildene skapte også gode kår for konspirasjonsteorier i kristne miljø.

Ble politisk

Simonnes er enig i at det er snakk om dypere strømninger, og han siterer du Mez i boken.

–Jeg opplever at Trump ble et symptom på en langvarig utvikling hos USAs evangelikale. Det var noe mer grunnleggende i amerikansk teologi og religion som slo ut. Det er dette med tanken om utvelgelse, velsignelse og det å være i Guds plan. Man kan diskutere dette på det personlige plan. Men det ble en veldig sterk transformasjon fra det private troslivet til den offentlige diskursen.

Dette gav seg for eksempel uttrykk i synet om at Trump var Guds utvalgte som skulle gjennomføre Guds vilje for USA, sier Simonnes.

Kritisk tenkning

Simonnes har fulgt den amerikanske valgkampen og dramaet i ettertid, blant annet gjennom rollen som kommentator i Dagsavisen. For ham er det viktig å komme ut med et kristent perspektiv som ikke støtter Trump og som er kritisk til det som har skjedd i store deler av det evangelikale USA.

– Det er litt av hjertet bak boka og det er fint å få dra rundt og ha foredrag om boken. Det gir mange interessante samtaler. Jeg ønsker også å understreke hvor lett det er å bli betatt av religiøs retorikk hos politikere og hvor galt det kan gå når en politiker bestemmer seg for å spille på dette, sier Simonnes som mener historien byr på mange forstemmende eksempler.

– Man kan se på mellomkrigstiden der Franco plutselig ble kirkegjenger. Eller under Andre verdenskrig der en del prester ble overbeviste nazister. De falt for det nasjonalistiske budskapet som lå i nazismen.

– Jeg tenker at Trump må få bruke det språket han vil, men jeg synes det er ille at kirken så ukritisk har tatt det til seg.

Splittelse

Det finnes dem som har forsøkt å riste seg løs fra Trump. Blant andre skrev Christianity Todays redaktør Mark Galli en leder der han argumenterte mot gjenvalg i 2020.

– Trump har skapt splittelse i familier, menigheter og i hele det kristne USA. Mange, særlig unge kristne, er dypt skuffet over eldre trosfeller som har falt for Trumps retorikk, sier Simonnes som har møtt kristne i Norge med slektninger i USA som sier at de ikke kan snakke om Trump i det hele tatt.

Stor forskjell

Det er langt fra Washington til Oslo. Det er også stor forskjell mellom sørstatsbaptismen og vestlandskristendommen. Hva er egentlig overføringsverdien til norske forhold?

– For to-tre år siden tror jeg overføringsverdien til norsk politikk var enda større. Jeg har lagt merke til at Sylvi Listhaug i de par siste årene har vært langt mer forsiktig med å bruke religiøse retorikk. Men en del miljø kjører veldig hardt på Trump-støtte, sier Simonnes og nevner de kristne mediene Norge Idag og Visjon Norge som eksempler.

Han understreker at USA og Norge er to helt ulike politiske system og frykter ikke et lignende fenomen her til lands.

– Men også i Norge snakker vi om Guds plan, Guds utvelgelse og Guds velsignelse. Jeg opplever at det i karsmatiske menigheter finnes en sjargong for at Gud er på parti med meg, samtidig som fiendebildene er veldig sterke, sier Simonnes og føyer åndskampen til listen.

Hvis man tror på en åndskamp så er det lett å se sine meningsmotstandere som åndelige motstandere, mener han.

Vanskelig journalistikk

Det er en kjensgjerning at Trump tidlig valgte seg mediene som sin hovedmotstander. Han snakket seint og tidlig om fake news og kalte mediene løgnaktige. Pressekonferansene kunne utarte seg til verbale sjøslag der enkeltjournalister kunne bli direkte herjet med.

Simonnes ser ikke bort fra at det gikk litt troll i ord, for CNN, Trumps erkefiende, utviklet en journalistikk som ikke gikk av veien for å være kommenterende og karakteriserende, særlig rundt valget i 2020 og rundt stormingen av Capitol Hill.

– Trump er ikke den første presidenten som har en kamp med mediene. Men det gikk ikke på enkeltsaker men han angrep hele ideen bak en fri presse. Selv journalister og redaktører er ikke større enn at det da kommer en raserireaksjon. Da kan man lett miste hodet og ikke være objektiv nok. Særlig når det da er en tv-konkurrent som vinner mange seere, sier Simonnes og viser til Fox News.

Ultrapositivt språk

Så hva mener den erfarne redaktøren at norske kristenledere bare ikke kan la være å lære av Trump-æraen? Han peker igjen på det han mener er en for lettbeint teologi.

– Jeg mener at kristne ledere jevnt over er lite flinke til å tenke en overordnet risikoanalyse. De ser ikke virkningene av det ultrapositive språket som er så vanskelig å reise seg mot.

– Tror du dette har skadet kristnes rykte også her til lands?

– Jeg mener det har gjort noe med ryktet til hele kristenheten, litt fordi vi kan se noe av de samme mekanismene også her i Europa. I en del land er det katolikkene som er verdikrigerne. I tillegg har ikke norske aviser greid å forklare sine lesere hva de evangelikale er. Da er det lett å tenke at «slik er de kristne», sier Simonnes.

– Troende på Vestlandet agerer annerledes enn på Østlandet. Når det er så store forskjeller i et land med fem millioner mennesker, tenk da på et stort kontinent med over 300 millioner mennesker.