SKOLE: Ådne Dæhlin er leder for arbeidsgruppen bak Hans Nielsen Hauge grunnskole i Oslo og Follo.

Menighet vil starte to kristne grunnskoler i Oslo-området i høst

– Det er ambisiøst, erkjenner Ådne Dæhlin, leder for arbeidsgruppen bak Hans Nielsen Hauge grunnskole.

Publisert Sist oppdatert

Pinsemenigheten Jesus Church vil starte hele to skoler i Oslo-området denne høsten: én i Oslo vest og én i Nordre Follo.

Ådne Dæhlin leder prosjektgruppen som står for arbeidet med oppstarten av begge skolene. Denne våren kunne han lettet konstatere at skolelokaler i Oslo nå er i boks.

Å finne egnede lokaler i storbyen har vært det største hinderet til nå. Nå jobbes det for fullt for å starte opp i august.

– Det er få kristne friskoler i Oslo i forhold til befolkningstallet. Det er et stort potensielt elevgrunnlag her, sier Dæhlin.

Dagen møter ham ved lokalene de snart skal flytte inn i, i Skådalen like nedenfor Holmenkollen i Oslo.

Håpte på start i 2021

Allerede i 2021 godkjente Utdanningsdirektoratet (Udir) søknaden for Hans Nielsen Hauge grunnskole i både Oslo og Nordre Follo.

Håpet var å komme i gang allerede høsten 2021.

– Hvorfor har det tatt så lang tid?

– Vi ønsket å starte så fort som mulig. Vi har jobbet med å finne egnede lokaler, og vi trenger en kvalifisert og god rektor som kan lede den faglige delen. Det har tatt tid, men nå er vi i havn med begge deler.

De har nylig ansatt en rektor, som vil fungere som rektor for begge skolene, opplyser han.

Hans Nielsen Hauge grunnskole

Heleid av pinsemenigheten Jesus Church.

Godkjent for 300 elever i Oslo og 280 elever i Nordre Follo.

Godkjent av Utdanningsdirektoratet i 2021 som privatskole med livssynsgrunnlag.

Startet etter initiativ fra pastor Stephan Christiansen i Jesus Church. Kåre Skuland er styreleder, og prosjektgruppen ledes av Ådne og Anne Louise Dæhlin.

– Ambisiøst

For å beholde godkjenningen fra Udir kreves det at skolen starter opp innen tre år. Høsten 2023 er altså siste høsten de har mulighet til å starte opp. Om de starter ikke innenfor treårsperioden, mister de altså retten til å drive skole, og må søke på nytt.

Selv om det er mindre enn seks måneder til skolen skal starte, er Dæhlin optimistisk.

– Vi tror at det skal la seg gjøre å få nok elever til at vi får til et godt skolemiljø, og at prosjektet skal gå rundt økonomisk.

– Er det ikke for ambisiøst å starte hele to skoler samtidig?

– Dette prosjektet har vært ambisiøst hele tiden. Det var ambisiøst å skulle finne skolelokaler i Oslo, men det har vi klart. Nå skal vi i gang med å bygge en virkelig god skole, og det er en større prosess som vil ta flere år.

SKOLE: Ådne Dæhlin er leder for arbeidsgruppen bak Hans Nielsen Hauge grunnskole i Oslo og Follo.

– Hva gjør dere om dere ikke lykkes med å starte i høst?

– Det må vi da ta når den tid kommer. Men vi jobber ut fra at vi skal starte, og vi ser at det er realistisk, selv om vi har et stramt tidsskjema.

Brukstillatelse gjenstår

Oslo-skolen har signert avtale om å leie nyoppussede skolelokaler på samme tomt som den internasjonale skolen Norlights. Noen av fasilitetene skal deles mellom de to skolene.

Det var avgjørende å finne lokaler som er regulert til skoledrift. Å søke om omregulering av lokaler kan nemlig ta flere år.

Nå som lokalene er på plass, må skolen søke om å få brukstillatelse i bygget. De er for tiden i gang med søknadsprosessen.

SKOLE: I disse lokalene, ved Skådalen T-banestasjon i Oslo, skal Hans Nielsen Hauge grunnskole flytte inn i august.

I Nordre Follo har prosjektgruppen ikke signert lokaler enda, men Dæhlin opplyser at det kan stå om dager før de har signert leiekontrakt også der.

Vil favne bredt

Pinsemenigheten Jesus Church, som ledes av Stephan Christiansen, har ønsket å starte en kristen grunnskole i en årrekke. De har ved tidligere forsøk fått avslag på søknadene, men i 2021 fikk de for første gang godkjenning fra Udir.

Selv om skolen er heleid av pinsemenigheten, håper Dæhlin at kristne fra flere sammenhenger skal sende barna til skolen.

– Vi ønsker å favne bredt og ha en profil som gjør at mange familier kan føle seg hjemme der. Vi skal være forutsigbare og tradisjonelt verdikonservative, og det gjør at mange familier kan kjenne seg igjen, uavhengig av om de til vanlig er en del av en kristen sammenheng eller ikke.

I Hauges ånd

Skolen skal bære Hans Nielsen Hauges navn. Det håper prosjektlederen skal være en inspirasjon til å bety en forskjell i barnas liv.

– Vi ønsker å gi barna et godt fundament faglig og trosmessig, og vi ønsker at barna skal få bygget inn at de har en hensikt i livet, og forløse talentene i den enkelte elev. For alt dette har vi mye å lære fra Hans Nielsen Hauge.

– Tenker du da på hans engasjement i samfunnsliv og næringsliv?

– Ja, men det er også mer å lære av Hauge. Han sto for mange ting: nøysomhet, ærlighet, forvalteransvar, nytenkning, gründerskap, omvendelse og mer. Og så var de dyktige på det de drev med, sier han engasjert.

– Vi ser at urovekkende mange unge i dag oppgir at de ikke ser hensikten med livet, eller at de mangler tro på at de skal få et godt liv. Vi håper å være en motvekt til denne utviklingen, legger han til.

Godkjent for 580 elever totalt

Nå er prosjektgruppen i full gang med å rekruttere både ansatte og elever til skolene. Dæhlin vil imidlertid ikke avsløre hvor mange søkere skolen har så langt.

– Hvor mange elever trenger dere for å starte?

– Vi har ikke noe absolutt tall, men 20 elever på hver skole er akseptabelt. 40 elever på hver ville vært ideelt.

SKOLE: Ådne Dæhlin er leder for arbeidsgruppen bak Hans Nielsen Hauge grunnskole i Oslo og Follo.

I første omgang vil de starte med de laveste alderstrinnene. Nøyaktig hvilke klassetrinn det er snakk om kommer an på hvilke søkere de får inn, opplyser han.

Skolen er godkjent for inntil 300 elever i Oslo og 280 elever i Follo for 1.–10. trinn. Skolen bruker den offentlige læreplanen med et tillegg om den kristne tro som er utviklet av Kristne Friskolers Forbund (KFF). Dette sikrer et kristent verdigrunnlag i undervisningen.

Tar høyde for politiske endringer

Det siste året har regjeringen gjort flere innstramminger på friskolefeltet. Like før jul kom regjeringen med et forslag til lovendring som vil gjøre det lettere for kommunene å si nei til nye friskoler. I tillegg har bibelskolene fått kutt i finansieringen.

– Føler du deg trygg på at skolene vil få gode rammevilkår til å drive trygt i mange år?

– Det kan vi ikke ta for gitt, men vi håper at de fortsatt vil legge til rette for at foreldrene selv kan bestemme hvilken skolegang barna skal ha. Samtidig må alle som jobber med friskoler ta høyde for at det kan komme endringer, sier han.

Powered by Labrador CMS