Menigheten har kjempet i ti år for å få toalett, men blir møtt med avslag hver gang

Det er ikke bare, bare å gjøre sitt fornødne i kirken, i alle fall ikke hvis du bruker rullestol og sogner til Høyland kirke i Sandnes.

Faktisk må du enten knipe igjen eller holde deg hjemme.

Det liker kirkeverge, Andreas Eidsaa Jr., dårlig.

– Hovedproblemet her er at en arkitektonisk detalj får forrang foran personer med nedsatt bevegelse, sier han.

FFO: – Hårreisende

Kirkevergen forteller han har fått tilbakemelding fra flere personer med nedsatt bevegelse som ikke kan gå i begravelse eller vielse til sine kjære, fordi det ikke er et toalett tilgjengelig for dem i kirken.

Cato Lie i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FF0) er ikke overrasket.

– Problemstillingen er kjent i FFO, sier Lie.

Menigheten og fellesrådet i Sandnes har jobbet for å få på plass et toalett i ti år, uten å lykkes.

Det forundrer Lie.

– Det er hårreisende.

– Personer med nedsatt bevegelse er like mye samfunnsborgere som alle andre, så at en sak om et handikaptoalett skal gå fram og tilbake mellom ulike instanser i ti år er ganske sjokkerende.

– Hva må Den norske kirke gjøre annerledes for å vise at de tar rettighetene til personer med nedsatt bevegelse på alvor?

– Det initiativet som Kirkerådet viste med å sette i gang et seriøst arbeid med universell utforming er på høy tid. Så finnes det lovpålagte kommunale råd bestående av personer med nedsatt bevegelse, som skal kunne komme på befaring og gi råd om hvordan universell utforming ivaretas. Bruk disse, sier Lie.

Et toalett er universelt utformet når personer med nedsatt funksjon og funksjonsfriske har lik tilgang på toalett.

Hvis toalettet bare er tilgjengelig har personer med nedsatt funksjon tilgang på et toalett, men ikke på like vilkår som funksjonsfriske.

Biskopen: – Lag heis og kjellerdo

I 2013, 170 år etter Høyland kirke ble oppført, begynte menigheten og fellesrådet i kommunen å jobbe aktivt med å få på plass et nytt tilbygg med blant annet handikaptoalett.

Men ti år og flere hundre tusen kroner senere står rullestolbrukere på Høyland fortsatt uten toalett i sin lokale kirke.

De som bestemmer over kirkebygget blir ikke enige om hvordan toalettet skal se ut og hvor det skal ligge.

Riksantikvaren, biskopen og kirkerådets kirkebyggrådgiver frykter at toalett-tilbygget vil ødelegge det spesielle arkitektoniske uttrykket til kirken.

– Det er fullt mulig å heller lage et toalett i kirkens kjeller med en tilhørende heis, påpeker Riksantikvaren.

Kirkevergen: – Utenkelig

Kirkeverge Andreas Eidsaa jr. er uenig.

– Å ha en heis ned til et toalett i kjelleren vil ødelegge hele inngangspartiet, sier han.

Han vil heller ikke ha en toalettheis i midtgangen opp mot alteret.

– Det er er helt utenkelig at noen skal måtte ta heisen ned i midtgangen, midt under en begravelse, for å gå på do.

Et tredje alternativ er å plassere toalettet i et frittstående bygg nær kirken.

Nye kirkebygg i Sandnes splitter kirkegjengere – dropp de grandiose planene

– Det er lett for oss som er funksjonsfriske å si at bevegelseshemmede bare kan forlate kirken og gå ut i regnet og bort til et annet bygg for å gå og do, men da får ikke funksjonshemmede de samme mulighetene som funksjonsfriske.

Kirkevergen viser til Kirkemøtets eget vedtak fra august, der møtet vedtok å blant annet «fjerne fysiske barrierer mot likeverdig tilgjengelighet og tilhørighet».

Eidsaa håpet dette ville vippe Kirkerådets vedtak i hans og fellesrådets favør.

Slik ble det ikke.

Kirkerådet avviser klagen

Kirkerådet tar ikke til følge Sandnes kirkelige fellesråds klage på Stavanger biskops vedtak om ikke å godkjenne det omsøkte tilbygget til Høyland kirke.

22. september stadfestet et enstemmig kirkeråd biskopens vedtak.

Det blir intet toalett i tilknytning selve kirkebygget.

Biskop i Stavanger, Anne Lise Ådnøy, skriver i en epost til Dagen at hun er i dialog med både Høyland menighet, Sandnes kirkelige fellesråd og FFO i saken.

– Jeg forstår godt at FFO er utålmodige, vi har et felles ønske om å få bygd et tjenlig HC-toalett ved Høyland kirke så snart som mulig.

Videre forsikrer hun at hun vil «fortsette samtalen om hvordan det best mulig kan legges til rette for både universell utforming og vern av kirkebyggene».

Når det gjelder kirkevergens beskyldning om at arkitektur går foran bevegelseshemmedes rettigheter skriver hun:

– Hvilke arkitektoniske hensyn som må tas og hvilke konsekvenser det får at tilgjengelighet skal være likeverdig for alle, er avklaringer som må gjøres i det enkelte tilfellet.

Fortsatt lenge til toalettet kommer

I Sandnes kirkelige fellesråd er en ti år lang kamp for et universelt utformet toalett tapt.

Nå skal fellesrådet arbeide videre for et frittstående toalettilbygg, uten glassportalen som binder de to byggene sammen.

Bevegelseshemmede må dermed ut i regn og vind for å bruke toalett, ifølge kirkevergen.

– Det er et langt bedre alternativ enn ikke å ha noe toalett i det hele tatt, men likeverdig blir det ikke, sier Andreas Eidsaa jr.

Han skulle gjerne startet byggeprosessen med en gang, men det frittstående bygget ska nå gjennom offentlige prosesser for godkjenning. Deretter skal finansiering på plass.

Hvis alt legger seg til rette håper Eidsaa jr. at toalettbyggingen kan starte i slutten av 2024 eller våren 2025.

Han beskriver saken som den vanskeligste han har hatt som kirkeverge.

– Det vekker mange vonde følelser, både i menigheten og fellesrådet, sier han.