– Menigheter er mer opptatt av fellesskap enn av tilhørighet
Mange menigheter uten trossamfunnstilhørighet har en uklar forståelse av hva det vil si å være menighet, mener MF-forsker Erling Birkedal.
Han har det siste året forsket på ulike former for nye menigheter og har interessert seg spesielt for menigheter i Normisjon, der en stor del av deltakere er medlemmer i Den norske kirke (Dnk), uten at de har en formalisert avtale med Dnk eller et annet trossamfunn.
Han mener mange er mer opptatte av fellesskap enn av kirkeordning og formell tilhørighet eller medlemskap.
– Flere av Normisjons menigheter er veldig pragmatiske i sin måte å tenke kirke og menighet på. Pragmatismen kommer til utrykk gjennom stor økumenisk åpenhet og at de er lite opptatt av vanlige kirkeordningsspørsmål, sier Erling Birkedal, som er førsteamanuensis ved Menighetsfakultetet (MF).
Ikke del av et trossamfunn
Han forteller at de fleste menighetene i Normisjon har utviklet seg fra å være foreninger og bedehus ved siden av en soknekirke til å bli egne menigheter med gudstjeneste, nattverd og dåp. De siste årene er det dannet rundt 30 slike menigheter, som gjerne kaller seg Norkirken.
– Normisjons menigheter er interessante fordi de tradisjonelt har hatt et nært forhold til Den norske kirke. De er ikke en del av et trossamfunn og fremstår derfor i en slags mellomposisjon, sier Birkedal.
I forskningen har Birkedal intervjuet et utvalg ledere og analysert deres sentrale dokumenter. Målet har vært å forstå utvikling, tenkning og praksis i Normisjon sine menigheter, spesielt sett i relasjon til Dnk.
Bygger opp nettverk
Birkedal undrer seg over at det virker til å være lite refleksjon i disse menighetene rundt det å være menighet uten et trossamfunn.
– Det er det lokale fellesskapet som betyr noe her og det globale «Guds rike på jord». De jeg har snakket med er ikke så opptatt av måten å organisere seg på. Det er løsere relasjoner og mindre forpliktende, sier han.
MF-forskeren mener de selvstendige menighetene etter hvert sannsynlig får behov for å ta en avgjørelse om å bli eget trossamfunn eller knytte seg tilbake til Dnk.
Generalsekretær i Normisjon, Anne Birgitta Langmoen Kvelland, forteller at de jobber med å få på plass en egen tilsynsordning for organisasjonens menigheter og vil bygge opp et nettverk.
– Vi ønsker et høyt refleksjonsnivå i våre menigheter og vi jobber for å bidra inn i det. Da er det vesentlig for oss at de reflekterer over hva det vil si å være menighet, mer enn hva det vil si å være kirkesamfunn, sier hun.
Hun er ikke enig i at valget kun står mellom eget trossamfunn eller tilknytning til Dnk.
– Per i dag er det ikke aktuelt. Kirken er i utgangspunktet Guds verdensvide folk og i neste omgang den lokale menigheten. Vekten ligger på det universelle og den lokale menigheten og ikke på organiseringen i kirkesamfunn.
Generalsekretæren tror at Norkirkene fortsatt kommer til å bestå av både medlemmer av Dnk og medlemmer av andre trossamfunn.
Lite engasjement for egne trossamfunn
Etter kirkemøtet i Den norske kirke vedtok en vigselsliturgi for likekjønnede bestemte region Agder i Normisjon seg for å opprette eget trossamfunn. Birkedal har ikke funnet tegn til stort engasjement for å følge deres eksempel i de menighetene han har forsket på.
– Men man merker også at det er uenighet i det spørsmålet og jeg antar at debatten vil pågå innad i Normisjon, sier han.
Utfordring for Dnk
Birkedal sitter også i Kirkemøtet som delegat fra Borg bispedømme. Han tror tendensene i Normisjons forsamlinger kan få betydning for hvordan Dnk tenker om valgmenigheter og samarbeid.
– Dette utfordrer hvilken holdning Den norske kirke skal innta som igjen vil slå inn på hvilken vei Normisjon vil ta.
Forskeren mener det er to veier for Dnk å gå.
– De kan enten tenke formalistisk og si at menigheter i Den norske kirke kun er soknemenigheter, eller man kan åpne opp å si man er en storfamilie der det er naturlig at folk ønsker ulike typer fellesskap og anerkjenne disse som en naturlig enhet, sier Birkedal.
Langmoen Kvelland tror det vil være strategisk lurt av Dnk å åpne for andre typer menighetsdannelser selv om dette ikke nødvendigvis er aktuelt for Norkirken.
– Men kriteriene for å være menighet må ikke bli for omfattende, for da er det for få som vil gå inn på det, sier hun.