Menigheter i Den norske kirke har ikke fått godkjent gudstjenestene sine

Prest: Ære være Gud i det høyeste …

Menighet: … og fred på jorden blant mennesker som Gud har glede i.
 Vi lover deg, vi priser deg, vi tilber deg, vi opphøyer deg. Amen.

Dette liturgiske leddet, sammen med veksel-lesing og vekselsang har flere menigheter i Stavanger bispedømme valgt å droppe.

Andre har kuttet ut orgelsalmene til fordel for moderne lovsang med band, eller de har flyttet nattverden fram til før talen.

Her utfører presten barnevelsignelse i stedet for dåp

Dette får ikke menighetene lov til, ifølge et vedtak fra Kirkemøtet i 2019, men noen gjør det likevel.

– Vanskelig for kirkefremmede

Menighetene som nå befinner seg på kanten av vedtaket er Ræge, Frøyland/Orstad, Bymenigheten og Bogafjell i Stavanger bispedømme.

Det melder Stavanger Aftenblad.

Argumentet for vedtaket er å unngå forvirring ved at gudstjenestene er gjenkjennelige fra menighet til menighet, ifølge et brev fra Stavanger-biskopen i datert mai 2020.

I tillegg følger leddene i liturgien en logisk rekkefølge. Nattverden skal for eksempel komme som en respons på forkynnelsen.

På kirkemøtet i 2019 var de ivrigste forkjemperne for en friere gudstjenesteform teologisk konservative, men det finnes også teologisk konservative som er skeptiske til en friere gudstjenesteform.

– Som å synge DDE på nasjonaldagen

Blant dem er førsteamanuensis Joar Haga ved VID Vitenskapelige Høgskole i Stavanger.

Han mener at kirken risikerer å miste limet som til alle tider har bundet meningsmotstanderne i kirkesamfunnet sammen.

– Når kirken har holdt sammen som en institusjon på tross av uenighet i sentrale lærespørsmål, er det fordi alle er enige om at en følger den liturgiske orden. Hva skjer med Den norske kirke dersom vi ikke engang kan enes om dette, spør han retorisk til Dagen.

Førsteamanuensisen sammenligner den liturgiske utglidningen med at vi skulle sunget DDE-viser i stedet for «Ja, vi elsker» når vi skal uttrykke noe felles for nasjonen.

Konsekvensen er at fellesskapsfølelsen og tilhørigheten til Den norske kirke forsvinner, mener han.

– Enkelte menigheter slår seg opp og skal bli noe annet enn det de egentlig er, nemlig lutheranere. De gamle pietistene var ydmyke og saktmodige i møte med kirkemakten, som hadde ansvar for den forordnede gudstjeneste. Nå er de blitt frimodige og friskfyraktige; biskopene skal ikke komme her og komme her, sier han.

Trenger biskopens godkjenning

For å gjøre justeringer i gudstjenesten trenger menigheter biskopens godkjenning.

Det kan de få ved å sende en søknad der de beskriver endringene de ønsker å foreta og hvorfor de ønsker å avvike fra vanlig gudstjenestepraksis.

Sogneprestene for de fire menighetene argumenterer blant annet med at den tradisjonelle liturgiske formen virker fremmedgjørende, og at den frie liturgiske formen har fått god respons. Menighetene kan blant annet vise til stor aktivitet i kirkene, mange frivillige og godt besøkte gudstjenester.

Fra 12 til 200 medlemmer med ny gudstjeneste-form

Responsen fra Stavanger-biskop, Anne Lise Ådnøy, lar derimot vente på seg.

Har ventet i ett år

Ett år etter menighetene sendte dispensasjonssøknaden har de fortsatt ikke fått svar.

Korona får noe av skylden.

Ådnøy opplyser til Stavanger Aftenblad at hun vil møte aktuelle menighetene før hun svarer på søknadene.

– Dette er uheldig for dem som har ventet, vedgår biskopen.

Sogneprest i Bogafjell, Torstein Nordal, sier på sin side til at han gjerne skulle vært foruten all tankevirksomheten og argumentasjonsrekkene en slik søknadsprosess innebærer.

– Formen på gudstjenesten vår er under betydelig press, sier Nordal til Stavanger Aftenblad.