– Menigheter kan motvirke ungdomskrim

En ny trendrapport fra politiet i Kristiansand «Ungdom og kriminalitet 2017» viser en farlig utvikling: Flere unge kriminelle gjengangere, omfattende narkotikakriminalitet og en betydelig økning i voldssaker.

Rapporten tegner et bilde av et tøft ungdomsmiljø, og nevner et manglende kveldstilbud for ungdom som en av årsakene til utviklingen.

Kirkens Ungdomsprosjekt (KUP) er blant organisasjonene i Kristiansand som følger dette miljøet nærmest. Bente Haugaas Fjelde i KUP sier at arbeid blant kriminell ungdom krever svært tett oppfølging.

– Det krever gjerne én-til-én eller to-til-én oppfølging fra en voksen. Da må menighetene ha nok folk som er interessert i dette, sier Fjelde og legger til at flere menigheter i Kristiansand gjør et godt arbeid blant ungdom.

Problem med gjengangere

– Hvordan kan menigheter bidra til å hjelpe kriminell ungdom?

– Opprett små grupper, gjerne med trygge aktiviteter som ledes av ungdommer som er to-tre år eldre, i tillegg til trygge voksne. Ungdommene virker ofte harde på utsiden, men trenger trygge voksne, som ser dem, anerkjenner de og heier på dem, sier Fjelde.

For å nå denne gruppen er det viktig å komme på banen mens ungdommene fremdeles er mellom åtte og tolv år.

– Det er vanskelig å få de integrert i en menighet når de er 18 år. Man trenger ekstra fokus på barneskolen for å ruste de til ungdomsskolen. Man må legge inn støtet tidlig. Det handler om å være villig til å gå den ekstra milen og få kontakt og relasjon med barnet og foreldrene, sier hun.

Alkohol og hasj

Trendapporten vektlegger manglende tilhørighet, psykiske problemer og ubearbeidede traumer hos ungdommer og foreldre som årsaker til økende kriminalitet.

Samtidig står en liten gruppe ungdommer i Kristiansand står bak mye av kriminaliteten. 20 av ungdommene er registrert med mer enn fem forbrytelser. To av ungdommene sto alene for 77 lovbrudd.

Noe av volden oppstår også som følge av konflikt på sosiale medier, knyttet til en kjæreste, venn eller gjeld. Det skjer samtidig ran av tilfeldig forbipasserende og vold mot utvalgt ungdom som er sårbare på grunn av sosiale og læremessige utfordringer.

Tiltak i kirker

– De fleste i Kristiansand kjenner til at det finnes en del unge hvor det er mye bruk av rus og vold og tøft miljø. Det er noe vi må bli utfordret til å tenke mer på, og undersøke hvordan kan vi nå den gruppen, sier Livar Veggeland, styreleder i Misjonshuset i Kristiansand.

Misjonshuset drives av Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).

Veggeland legger til at kriminelle ungdommer ikke er den helt store gruppen i Misjonshuset sitt arbeid.

– Nå er det 25 ungdommer som går her. Vi har tilbud hvor man kan være med på ungdomsmøter, og vi arrangerer turer som er åpen for alle, sier han.

– Merker lite kriminalitet

Marius Hodne, ungdomspastor i Randesund Misjonskirke, sier at de merker lite til kriminalitet i ungdomsarbeidet.

– Det er noen få episoder, med noen stjålne jakker og sykler som har blitt borte. Det er lite sammenlignet med andre plasser. Vi har noen ungdommer som har hatt kontakt med politiet. Alle er velkomne hos oss, men vi setter grenser for hvordan ungdom skal oppføre seg hos oss, slik at det skal føles trygt for de andre ungdommene og de yngste.

Menigheten har rundt 150 ungdommer innom hver fredag, og har i tillegg et onsdagsmøte hvor rundt 100 møter opp. Han tror forkynnelsen til kirken kan ha en forebyggende effekt.

– Mye av fokuset vårt i forkynnelsen handler om frelse men også menneskelige ting: det å bli sett og verdsatt og å være seg selv. Dette når ut til ungdom generelt. Jeg tror arbeidet vi driver har ringvirkninger slik at kriminalitet ikke blir like aktuelt for ungdommer, sier Hodne.

– Tar tid

Bente Haugaas Fjelde sier at det aller viktigste er å møte ungdommene der de er.

– Ungdommene på KUP blir henvist fra hjelpeapparatet, mens menighetene er avhengige av å komme i kontakt med ungdom og oppsøke de der de er. At mange er utrygge og har psykiske utfordringer er en barriere for å delta i store sosiale sammenhenger. Det er mange triggere på slike steder med mange mennesker, lyd og lys, sier Fjelde.

Hun forteller at smågruppemøter gjennom KUP skaper en familiær tilhørighet for ungdommene, men det kan ta opp mot to år før ungdommene føler seg komfortable i en slik gruppe.

– Mange av ungdommene har kalt det sin andre familie, og noe sier at det er deres eneste familie. På KUP er vi trent på å se etter usikkerhet, og det er viktig at menighetene og andre er bevisste på dette.