Egil Morland kjenner til at flere av hans støttespillere har løse bånd til kirken og at det ikke skal mye til at de melder seg ut. Arkivfoto: Dagen

– Menigheter må kunne si nei til å vie homofile

Egil Morland i Levende Folkekirke setter sin lit til reservasjonsretten.

Birgit Opheim

Publisert 24.09.15 - 08:01 Sist oppdatert 24.09.15 - 08:01

Onsdag ble det klart at at det er flertall i det nye Kirkemøtet for å vie homofile i Den norske kirke, viser en opptelling som Vårt land har gjennomført.

Ifølge avisen sier 61 av delegatene ja til likekjønnet vigsel etter kandidatene for Nord-Hålogaland, Agder og Telemark, Nidaros, Borg, Møre, Oslo og Hamar er klare. 32 sier nei.

Annonse

– Bruker gammel liturgi

– Dette var skuffende, sier Egil Morland, medlem av styringsgruppa i Levende folkekirke, nettverket som har arbeidet for at Den norske kirke «i liv og lære skal bygge på sannheten om at ekteskapet er Guds ordning for én mann og én kvinne».

Morland har vært forberedt på at det vil gå slik.

– Hva skjer nå for ditt vedkommende?

– Kirkemøtet kommer sammen neste vår, og det er første gang et Kirkemøte får drøfte dette, sier han til Dagen.

– Hvor går din smertegrense i forhold til utmelding av Den norske kirke?

– Jeg har vært opptatt av ikke å være for tydelig på det i valgkampen fordi vi ikke skulle gå ut og true med noe, sier Morland. Han kjenner til at flere av hans støttespillere har løse bånd til kirken og at det ikke skal mye til at de melder seg ut.

– Når vi nå får en vigselsordning for likekjønnede i løpet av noen få år, så blir det veldig viktig å finne ut hvilke konsekvenser dette får for frihetsrommet i kirken, sier Morland. Han er opptatt av at ikke bare prester men også menigheter skal kunne reservere seg.

Annonse

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

Langt unna smertegrensen

Morland viser til at det etter gammelt fungerte slik i kirken at når departementet hadde lagt frem en ordning og sendt ut forslag til ny liturgi, så skulle menighetene ta stilling til hvorvidt de ville ha den nye eller bruke den gamle ordningen.

– Vi har menigheter i Nord-Norge som bruker 1920-liturgien, sier han.

– Er det tenkelig at denne modellen kan følges når det gjelder liturgi for likekjønnet vigsel?

– Det er det vi må føre inn som et element i samtalen nå, sier Morland som fremdeles ventet spent på resultatene for Bjørgvin da Dagen gikk i trykken.

Harald Hegstad er en av to kandidater anbefalt av Levende folkekirke som ble valgt inn i Oslo. Det ble klart denne uken. For Hegstads vedkommende vil ikke flertall for homofil vigsel bety mye.

Annonse

– Min smertegrense for å melde meg ut er langt unna. Det som har skjedd forandrer kirkens praksis på dette punktet. Jeg ser på likekjønnet vigsel som et middels stort spørsmål, sier han til Dagen.

Innlegg av Dagen.

Mobilisering

Hegstad er usikker på hvordan klimaet blir i det nye Kirkemøtet etter valgresultatet nå er kjent.

– Vi har fått en mobilisering på likekjønnet vigsel. Der vil vi være uenige, men når den saken er avgjort, vil det ikke være noe poeng å vedlikeholde frontene basert på dette spørsmålet, sier han. Hegstad ønsker selv ikke å være pådriver for varige fraksjonsdannelser med utgangspunkt i uenighet i denne saken.

– Men det kommer også an på hvordan Åpen folkekirke utvikler seg videre, om de opptrer som samlet gruppe.

– Hva tror du?

Annonse

– Jeg vil tro det vil være vanskelig å holde dem samlet i andre spørsmål.

– Dere skal også samarbeide på bispedømmerådsnivå. Hva tenker du om det?

– Det har vi gjort i de seks årene jeg har vært med. Jeg regner ikke med at det blir verre i denne perioden. Min erfaring er at vi ofte er enige, men at vi ved uenighet følger litt forskjellige mønstre.

– Blir det mer polarisert fremover?

– Nei, jeg tror egentlig ikke det. Kirkemøtet har vært polarisert i denne saken tidligere, det har gitt seg uttrykk i voteringen. I de fleste saker på Kirkemøtet er det enstemmighet. Det er en kultur der de enkelte komiteene jobber seg frem til konsensus.

Kan utfordre kulturen

Hegstad tror Åpen folkekirkes opptreden vil være avgjørende:

– Hvis dette kommer til å ligne på partidannelse der saker blir bestemt på bakrommet, vil det utfordre konsensuskulturen i Kirkemøtet.

Annonse

Hegstad viser til at det er forskjell på å opptre som nomineringsgruppe, der en vil ha inn folk som kandidater med et bestemt syn i forkant, og å opptre som parti mellom valgene.

– Jeg er like spent som alle andre om hvordan det blir, sier han.

Les også:

Innlegg av Dagen.