MATVARELAGER: Et stort senter for distribusjon av matvarehjelp er etablert i kirken St. Margaret The Queen i Streatham, sør i London. Ap-leder Keir Starmer besøkte senteret i forbindelse med en saksbehandling i Underhuset.

Menigheter med rekordinnsats under pandemien

Flere enn 4.000 menigheter i den ­engelske kirken har det siste året økt hjelpen til sine lokalsamfunn.

Publisert Sist oppdatert

Det handler om alt fra lyttegudstjenester til matlevering, viser en ny rapport fra Church of England og Church Urban Fund som har kartlagt det kreative spekteret av måter kirker har hjulpet sine lokalsamfunn på.

Samlet rapporterte 37 prosent av kirkene at de ga mer støtte til lokalsamfunnet. Tallet var 41 prosent på landsbygda.

Kirkens frivillige har, ifølge rapporten, utført alt fra matleveranser til shopping, hundelufting og henting av reseptbelagte medisiner siden den første nedstengningen.

Hageprosjekter, «telefonkompiser», jobbjaktstøtte og hjelp til å komme online var blant en rekke innovative tjenester som ble tilbudt av kirker til mennesker som lider under de sosiale og økonomiske effektene av pandemien.

Premier har fått Jessamin Birdsall, leder for forskning og evaluering i Church Urban Fund, til å kommentere rapporten.

Hun sier at antallet kirker som svarte og sa at de tilbyr mer støtte nå, faktisk er høyere på landsbygda enn i byene. Det inkluderer også kirker som i samarbeid med landsbybutikker etablerte transportordninger etter at busstjenester ble lagt ned slik at folk lettere kunne få tilgang til varer. I tillegg kommer en rekke andre innovative løsninger og tilbud.

– Matutdeling og samtaler utgjorde den klart største delen av kirkelig bistand. Nesten 80 prosent av kirkene var involvert i drift av, eller støtte til, en matutdelingssentral eller andre lignende tjenester, som distribusjon av varme måltider. Mange åpnet matutdelingssentre for første gang som svar på den økonomiske nedgangen i pandemien.

Birdsall la til at mer enn en fjerdedel av kirkene har rapportert at de samarbeidet med lokale myndigheter om prosjekter som forsyning av nødhjelp.

Tettere samarbeid

– Jeg tror det er enda en viktig innsikt fra undersøkelsen at 28 prosent av kirkene nå jobber tettere med lokale myndigheter, og 27 prosent jobber tettere med andre veldedighetsorganisasjoner.

For meg er det en veldig positiv indikasjon på at kirker er forpliktet til felles løft. Og jeg ser at lokale myndigheter i økende grad anerkjenner at kirker er en nøkkelaktør og en pålitelig partner for å bidra i lokalsamfunnet.

Så vil det være veldig interessant å se hvordan dette utvikler seg når vi nå beveger oss ut av pandemien og hvordan kirker bygger videre på noen av de nye relasjonene som har blitt etablert, la hun til.

Kirkens ledere fortalte i undersøkelsen at sosiale problemer som isolasjon, ensomhet og problemer med psykisk helse, matfattigdom, arbeidsledighet og gjeld har blitt mye mer utbredt i lokalsamfunnene som et resultat av pandemien, spesielt i de dårligst stilte områdene.

Symbol på håp

I mange tilfeller ble kirkebygg symboler på håp, påpeker rapporten. Kirkene ble mange steder pyntet med flagg, plakater og kunstverk som en «form for visuell tiltrekning og oppmuntring» til lokalsamfunnet.

For noen kirker har det imidlertid vært betydelige utfordringer under pandemien.

– Noen kirker har større økonomiske ressurser enn andre, har større stab og flere frivillige. Slike faktorer er definitivt med på å forme i hvilken grad kirker er i stand til å være involvert i lokalsamfunnene sine og engasjere seg i samarbeidsaktiviteter.

– Vi har sett at kirker i alle størrelser viser vilje til innsats, uavhengig av hvilke ressurser de har tilgjengelig. Men noen menigheter, som er avhengig av leieinntekter, har blitt veldig hardt rammet under pandemien. Det betyr at de har mindre økonomiske ressurser.

Menigheter som har en høyere aldersprofil blant de frivillige har også opplevd at innsatsen ble vanskelig fordi2 mange av deres frivillige har måttet skjerme seg i løpet av pandemien, sier Birdsall til Premier.

Den anglikanske biskopen i Newcastle, Christine Hardman, skriver i et forord til rapporten at de ulike utslagene av pandemien har gjort kirken mer bevisst på fattigdom blant oss, selv i rikere deler av landet.

– Å takle fattigdom er en grunnleggende oppgave. Til tross for de enorme utfordringene lever mange kirker ut sin kristne tro ved å gjøre mer for å støtte sitt lokalsamfunn og tilby hjelp, råd og omsorg for de mest utsatte, påpeker biskopen.

Powered by Labrador CMS