Lederstil: Personligheten vår sitter dypt og begrenser vår evne til å lære og anvende ulike lederstiler eller atferdsmønstre skriver Menighetsdoktoren i ukens spalte.

Menighetsdoktoren: Betyr personlighet noe?

«Som menighetsledere blir vi ofte 
utfordret til å ta personlighetstester. Hva er vitsen?»

Publisert Sist oppdatert

Det er et godt spørsmål. I den tidlige fasen av ledelsesforskningen var personlighet hovedfokus. Det gjaldt å finne personer med de rette personlighetstrekk.

Gradvis har fokuset på dette avtatt, og man har blant annet økt fokus på ferdigheter, lederatferd og situasjonstilpasning. Da blir betydningen av å analysere situasjonen og tilpasse atferden til situasjonen viktig. Man tenker seg med andre ord at lederadferd kan endres, varieres og læres.

Betyr en del

Likevel har personligheten betydning. Den sitter dypt og begrenser vår evne til å lære og anvende ulike lederstiler eller atferdsmønstre. Dette er en av årsakene til at personlighet fortsatt er viktig for lederskap. Ledere kan nok variere sine atferdsmønstre en del, men personlighet påvirker og begrenser mulighetene.

Testene

Personlighetstestene som finnes, er ganske ulike og fokuserer på ulike personlighetstrekk. Den inndelingen av personlighetstrekk som er mest anerkjent går under navnet «the big five», eller «femfaktormodellen». Den er testet og retestet veldig mange ganger og fungerer på tvers av kulturer.

De fem trekkene er åpenhet, planmessighet (consciousness), ekstroversjon, omgjengelighet og nevrotisisme. Ekstroversjon, omgjengelighet, åpenhet (intellektuell nysgjerrighet) og følelsesmessig stabilitet (lav nevrotisisme) er koplet til lederatferd på en positiv måte.

Åpenhet dreier seg blant annet om å være åpen for nye ideer, erfaringer og kreativitet. Planmessighet dreier seg om ryddighet, ordentlighet, systematikk i organisasjonsarbeid og høye aspirasjoner/målrettethet. Ekstroversjon beskriver om man liker, oppsøker og fungerer godt i sosiale sammenhenger, samt graden av sosial dominans.

Omgjengelighet dreier seg om sjenerøsitet, empati, imøtekommenhet og lignende. Nevrotisisme dreier seg om i hvor stor grad man uroer seg, blir stresset og føler negative emosjoner. Om man scorer lavt på dette er man rolig, avslappede og har mere stabile følelser.

I praksis?

Personlighetstester kan brukes på ulike måter. De kan blant annet brukes til å finne ut hva man selv passer best til og hvor utviklingspotensialet er størst. De kan også brukes til å forbedre rekrutteringsarbeidet, og til å sette sammen bedre lederteam.

Om man er introvert så kan lederarbeid være utfordrende. Kanskje en spesialistrolle bedre. Om man ikke er ryddig, systematisk, planmessig og sterkt drevet til å realisere mål, så er trolig lederarbeid ikke fornuftig å satse på. Om man ikke er åpen for nye ideer, kan se nye muligheter, så blir lederarbeid vanskelig.

Om man er følelsesmessig ustabil, om en tar kritikk tungt, om man hele tiden må bekreftes, om man ikke klarer å si ifra uten å bli overstadig sint, å oppsøke lederskap. Så er det også i noen grad en fordel for ledere å komme overens med folk.

I rekrutteringsarbeid bør en lete etter personlighetstrekkene som fremmer god lederatferd.

Lederteam

Det er viktig å sette sammen gode lederteam gjerne med litt ulike personligheter og ferdigheter slik at medlemmene i teamet utfyller hverandre. Samtidig kan forskjellene bli så store at de kan skape unødig friksjon og forsinke eller hindre framgang - og om det er riktig ille kan det skape ødeleggende konflikter.

Forskjellene bør derfor trolig heller ikke være for store om man skal få lederteam til å fungere godt.

Ulike utfordringer

Så er det også slik at lederutfordringene varierer mye for eksempel i forhold til hvilket nivå man skal arbeide på og hvor stor virksomhet man skal lede. Er man hovedpastor og har mange ansatte i staben og mange frivillige ledere/medarbeidere, så er utfordringen annerledes enn om man skal lede en liten kirke/avdeling.

Det kan derfor være ulikheter i hvilke personlighetstrekk som er viktige etter hvilken lederposisjon det dreier seg om.

Den Hellige Ånd

Den Hellige Ånd er avgjørende for oss og hjelper oss i vår tjeneste. Samtidig er det slik at den ikke fjerner vår personlighet. Den Hellige Ånd kan forandre oss også på dypet samtidig er personlighetstrekkene trolig en del av det som er Gudgitt og som Den Hellige Ånd bruker og styrker.

Til slutt. Personlighet er viktig, men ikke overdriv. Ikke la én test bestemme dine store valg. Vi kan trene oss til å variere vår lederatferd en god del. Vi kan tilegne oss nyttige ferdigheter og vi kan sette sammen team som reduserer utfordringen med den enkeltes svakheter. Så er det også slik at vi alle kan føle at vi ikke har de trekkene, evnene og ferdighetene som skal til. En slik erkjennelse er sunn og er et godt grunnlag for å kunne utvikle seg.

Skrevet av:

Sten Sørensen, pastor i Misjonskirken i Stavanger, styreleder for Troens Bevis og forlags­redaktør i Hermon Forlag.

Jan Inge Jenssen, professor ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder (UiA) og Høyskolen for ledelse og teologi (HLT).

Powered by Labrador CMS