Menighetsledere mener ulikheter skaper enhet
To lutherske prester og en pastor har skrevet bok om de fem ledergavene i Efeserbrevet.
Forrige uke inntok Tankesmien Skaperkraft andreetasjen på Oslo-puben Brygg i Storgata, i sentrum av hovedstaden.
Omlag tretti personer har møtt opp for å høre på Sandnes-prestene Vidar Mæland Bakke og Torsten Eidem Nordal, sammen med pastor i Imi-kirken, Egil Elling Ellingsen, fortelle om deres nye bok, «FEM toneangivende personer».
Boken er gitt ut av Frekk forlag, eid av Skaperkraft.
Torstein Eidem Nordal tror boken kan bidra til å gjøre mennesker trygge på hvem de er skapt til å være.
– Vi håper boken vil gi folk frimodighet og frihet i sin egen utrustning, sier han.
De femfoldige tjenestegavene
I Paulus’ brev til menigheten i Efesos skriver han at Gud gav fem ulike utrustninger for å istandsette menigheten til tjeneste. Disse var apostler, profeter, evangelister, hyrder og lærere.
Disse fem har ofte blitt kalt for de femfoldige tjenestegavene.
Forfatterne har hatt en spesiell interesse for denne tematikken. De tror at Paulus’ tanke om de femfoldige tjenestegavene kan være et viktig bidrag inn i vår egen tid.
Han opplever at frivilligheten i menighetene er i endring, fra en mer kollektivistisk til en mer individualistisk tankegang. Folk er interessert i å finne ut hva som er målet og meningen med deres eget liv.
Tanken er at gjennom å finne hvilken tjenestegave man har, vil man også kunne finne noe av sitt bidrag til verden.
Skapt med ulike gaver
Eidem Nordal tror at måten Paulus skriver om de femfoldige tjenestegavene indikerer at dette er ulike utrustninger som er gitt hver og en av oss fra skapelsen av.
– Når man finner den typen som ligger seg nærmest, kan man få en frimodighet til å si at slik er jeg skapt, sier presten.
Å bli trygg i egen utrustning
De ulike utrustningene har sine styrker og svakheter. Nordal tror at begrensningene som følger må de ulike typene, også gir en frihet.
– Finner man trygghet i sin utrustning forsvinner sammenlikningsgrunnlaget og man trenger ikke ha dårlig samvittighet for det man ikke får til.
– Jeg er prest, men jeg har ikke nødvendigvis frimodigheten til å stoppe opp folk på gaten og spørre hvordan de har det med Gud. Det er helt greit. Jeg har ikke den gaven. Men gi meg en talerstol og litt forberedelsestid, så kan jeg konkretisere evangeliet i ord gjennom undervisning.
Ulikhet kan skape enhet
På den ene siden handler boken om å hjelpe mennesker til å forstå seg selv og deres utrustning. På den andre siden tror presten at den kan være et redskap for å hjelpe menigheter å nå felles mål selv om folk er ulike.
Eidem Nordal er overbevist om at nettopp folks ulikhet kan være med å skape enhet.
– I det øyeblikket vi blir trygge på at vi er ulike, det er da vi kan møte hverandre i kjærlighet, sier han.
– I en stabssituasjon, tenk så fint å kunne anerkjenne personen for det den er. I det samspillet kan man få slappe av.
Sette sammen like folk
Forfatteren tror dette kan få en betydning for menighetslivet også.
– Vi må tenke på hvilke ressurser vi har i menigheten. Det vil være mulig å sette sammen folk både fordi de har samme utrustning, andre ganger nettopp fordi de har ulik utrustning. Hvis vi er bevisst samspillet av utrustninger kan vi komme frem til gode løsninger sammen.
Et samspill
Eidem Nordal ser en utfordring med måten de femfoldige tjenestegavene har blitt forstått på gjennom kirkehistorien. Ofte har de blitt brukt til å legitimere å gi én av dem for mye makt, hvor en av dem har fått virke som solospiller.
Han tror at de fem ulike tjenestegavene må få virke sammen i et samspill, for at ledelsen skal fungere optimalt.
Forfatterne har i boken valgt å bruke en jazz-kvintett som et bilde på samspillet mellom de fem utrustningene. I jazz-kvintetten er det fem helt forskjellige instrumenter, med hver sine oppgaver, men de spiller samme låt. Og det foregår en type improvisasjon, der de andre må trekke seg litt tilbake for å la de andre skinne.
Dette bruker de til å si at det ikke er farlig å være ulike, og at vi kan heie på hverandre til tross for dette.