Bildet viser Kristiansand Frikirke.

Menighetsplanting i Norge?

Spørsmål: «Er det nødvendig å plante menigheter i Norge når det allerede finnes så mange av dem?»

Publisert Sist oppdatert

*Menighetsdoktoren har også en egen, lukket Facebook-gruppe.

----------

MENIGHETSDOKTORER: * Jan Inge Jenssen er professor ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder (UiA) og Høyskolen for ledelse og teologi (HLT). * Sten Sørensen er pastor i Misjonskirken i Stavanger, styreleder for Troens Bevis og forlags­redaktør i Hermon Forlag.

I NT er evangelisering og menighetsplanting to sider av samme sak. Evangelisering i et område førte til etablering av nye fellesskap. Derfor er det få som stiller spørsmål om planting i misjonsarbeid hvor det er få kirker, men er dette nødvendig hos oss i dag?

Få går til kirke

Vi har i denne spalten skrevet mye om betydningen av å bli en ansvarlig del av en lokal kirke, men lite om menighetsplanting. I NT er det utenkelig å være kristen uten å slutte seg til et felleskap fordi dette er Guds legeme på jord. Bibelen er altså klar og det finnes mange gode begrunnelser. Nære relasjoner med andre kristne hjelper oss til å vokse og vi kan forene kreftene i arbeidet med oppdraget.

Det er få som deltar i menighetsfelleskap i Norge. Vi er ikke helt sikre på hvor mange fordi tellingene usikre, men det er trolig bare mellom tre og åtte prosent av befolkningen som går til gudstjeneste på ukentlig basis. I mange områder av Norge er det svært begrenset med bibeltro kirker og Norge ligner mer og mer på misjonsfeltene vi har sendt hundrevis av misjonærer til.

Et eksempel

Menighetsplanting er også viktig i områder med mange kirker. På Sørlandet hvor tettheten av kirker er ganske stor, har nye kirker likevel blitt etablert. De viktigste eksemplene på dette er Frikirken og Misjonskirken. Ut fra Kristiansand Frikirke og Salem Misjonskirke er det startet mange kirker i boligområdene rundt Kristiansand. Det tror vi er en av de viktigste årsakene til vekst i kirkens arbeid i dette området de siste ti årene slik Dagen rapporterte 10. januar i år. Dette til tross for at deltakelsen i Den Norske Kirke går tilbake. Uten etableringen av Frikirken i Vågsbygd, i Randesund, på Nodelandsheia, på Hånes, på Gimlekollen, uten etableringen av Misjonskirken i Randesund, i Rabbersvik, på Flekkerøy, i Vågsbygd, på Justnes og i Torridalen så hadde neppe utviklingen i byområdet vært positiv. Så er det også etablert andre kirker i området, et par pinsekirker og Vineyard er blant dem.

Dette betyr ikke at alt går bra i Kristiansand. Nei, veksten er altfor liten og utfordringene store.

Vekt i nye kirker

Fra 2000-2016 ble det etablert ca. 240 kirker i vårt land og lagt ned 100. Veksten i antall nye kirker avtok mot slutten av denne perioden. Vi vet lite om hva som skjer nå. Nedleggelsene i tradisjonelle frikirkesamfunn er større enn tilveksten. Planting er med andre ord nødvendig bare for å opprettholde det vi har av kirker i disse samfunnene.

Det finnes noen anslag på vekst i nye og gamle kirker. Metodene og tallene er usikre, men mye tyder på at nye kirker vokser raskere enn gamle også mht. mennesker som blir troende eller inaktive som igjen blir aktive. Dette er også påvist i andre vestlige land. I USA er det vist at kirkesamfunn som etablerer nye kirker har en bedre utvikling enn andre kirkesamfunn.

Overføringsveksten er også noe større i nye kirker, men forskjellen til eldre kirker er ikke stor. Les mer om menighetsplanting på https://sendtnorge.no/sendt-norge-rapport-2016/.

Positivt utfordrende

Vi tror nye kirker får de eksisterende til å øke sin innsats. De nye virker positivt utfordrende. Vi tror også nye kirker kan øke den lokale interessen for den kristne tro.

De av oss som arbeider med menighetsutvikling vet at det er vanskelig å forandre etablerte kirker. Tradisjoner stivner og det binder kirker i former som er uforståelige utenfor veggene. Vi må arbeide utrettelig for å snu slike kirker, men nye kirker er i mindre grad bundet og kan trolig lettere nå mennesker i dens omgivelser.

Vi utfordrer

Om kirker skal være tro mot evangeliet må de være åpne for alle mennesker. Samtidig er befolkningen, særlig i større byer svært sammensatt og nettverk, etnisk og kulturell gruppetilhørighet er viktig. Kirker i samme området når ofte forskjellige grupper og kan derfor fokusere på litt ulike målgrupper. Det er altså ikke farlig om kirker ligger nær hverandre, men vi må samtidig fylle hele landet med levende kirker.

Vi mener at alle kirker bør engasjere seg i nyplanting enten som planter eller som medhjelper. Det er viktig om vi skal snu trenden i den kristne kirke i vårt land.

Sten Sørensen

pastor i Misjonskirken i Stavanger, styreleder for Troens Bevis og forlags­redaktør i Hermon Forlag.

Jan Inge Jenssen

professor ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder (UiA) og Høyskolen for ledelse og teologi (HLT).

Powered by Labrador CMS