Menighetsplanting

Etablering av nye menigheter står på dagsorden som aldri før i kristen-Norge. Stadig flere sammenhenger har oppdaget viktigheten av å bryte det som tidligere nærmest ble betraktet som et ellevte bud: «Du skal ikke starte nye menigheter». Både på luthersk og frikirkelig side taes det mange gledelige og spennende initiativ på dette området for tiden. I karismatiske kretser er det Oslo Kristne Senter, Levende Ord, Jesus Revolution og Kristent Felleskap som har markert seg som de mest aktive.
DAWN-nettverket har vært en viktig pådriver og inspirasjonsformidler til denne utviklingen. Det var også DAWN som lanserte målsetting om at det i tiårsperioden 1996-2006 burde plantes 500 nye menigheter i Norge. I dag ser denne visjonen slett ikke like urealistisk ut som den virket da den ble fremsatt.
Parallelt med denne utviklingen kommer det signaler som tyder på at temaet menighetsplanting igjen er i ferd med å bli en smule kontroversielt, i hvert fall når det gjelder metoder og gjennomføring. Kan det plantes menigheter på steder der det allerede er voksende og livskraftige forsamlinger? Bør unge og uerfarne mennesker brukes som menighetsplantere? Hvordan skal forholdene være mellom nyplantede og eksisterende menigheter?
Vår gode kollega Korsets Seier har startet en artikkelserie der det settes et kritisk søkelys nettopp på disse og andre spørsmål i tilknytning til menighetsplanting, ikke minst den virksomheten som drives av Jesus Revolution. Det synes vi i utgangspunktet er helt greit. Spørsmålene som taes opp er viktige og har godt av å bli belyst fra ulike vinkler. Men vi vil likevel bare minne om det helt sentrale prinsippet innen journalistikken at den parten som blir angrepet også har krav på å få komme til orde med sitt syn samtidig.
All kirkevekstforskning viser at menighetsplanting er noe av det mest effektive virkemiddelet som finnes når det gjelder å vinne nye mennesker for Gud. Det er et faktum som absolutt bør få konsekvenser for vår tenkning og holdning til disse problemstillingene.
Vi vil oppfordre til at det i sterkere grad tenkes muligheter og ikke problemer når det gjelder menighetsplanting. Det har i mange år blitt etterlyst et sterke fokus på å starte nye menigheter. Da synes vi det er litt merkelig å observere de til dels sterke motforestillingene som dukker opp i det øyeblikket spørsmålet beveger seg fra visjonsstadiet over i virkelighetens verden.
Respekt og ryddighet overfor allerede eksisterende menigheter er viktig for de som driver menighetsplanting. På dette området har det da også skjedd mange positive ting i dialogen mellom ulike deler av norsk kristenhet de siste årene. Men det må jo uansett ikke bli slik at alle er positive til menighetsplanting, men bare ikke der man selv bor.
I dagens situasjon er det er viktig at de positive initiativene som nå taes, ikke må druknes i advarsler og «hva om det går galt»-tenkning. Den nye bølgen av menighetsplanting bør først og fremst være et stort gledesemne for norsk kristenhet.
Så er vi selvfølgelig helt enig i at det finnes mange forhold man må tenke igjennom før man går i gang med å starte menighet. Et av de viktigste er etter vår mening at man som menighetsplanter bør være del av en større sammenheng der man kan hente støtte, hjelp og apostolisk veiledning. Slik kan mange fallgruver unngåes.