Mer om Guds kjærlighet, mindre om Jesus som frelser

«Misjon skjer over alt, og alle er misjonærer, sier unge kristne» var tittelen på en artikkel som Dagen publiserte i forrige uke. Den var skrevet av førsteamanuensis Solveig Omland ved NLA Høgskolen.

Hun har intervjuet 28 studenter som går på en norsk bibelskole med et praksisopphold på flere måneder i et misjonsland.

Hensikten var å finne ut mer om hvordan de forstår det kristne misjonsoppdraget og sin egen rolle i dette. Funnene er utførlig presentert i en artikkel i Norsk tidsskrift for misjonsvitenskap.

– Misjon har litt krevende kår for tiden, sier Omland som er gjest i den nyeste utgaven av Dagen-podkasten Tore og Tarjei.

Mer kontroversielt

Færre kristne misjonærer blir sendt ut fra Norge i dag sammenliknet med for noen tiår siden. Selve misjonstanken er også blitt mer kontroversiell.

– Vi preges veldig av samtiden vi lever i, konstaterer Omland.

Hvis man skal finne ut hvordan misjonsvirksomheten vil se ut i framtiden, mener hun det er særlig interessant å lære mer om holdningene til studenter på en bibelskole med misjonsfokus.

Noen trekk peker seg ut: Studentene ser seg som bærere av en misjonstradisjon. De vektlegger imidlertid Gud og Guds kjærlighet mer enn Jesus og behovet for frelse. Misjonskallet er særlig knyttet til relasjoner, og de understreker at misjonskallet gjelder alle kristne.

– Misjon kan skje over alt, sier Omland når hun skal oppsummere studentenes refleksjoner.

Fantasiens grenser

Kor, samtaler i kantinen, kontakt på fotballtrening eller fest og mer til er eksempler på det de ser som mulig misjonsvirksomhet

«Kun fantasien setter grenser», konkluderer en av respondentene.

Samtidig ser forskeren at de opplever en viss spenning knyttet til om de egentlig opptrer som misjonærer. En spør om man er misjonær hvis man handler etter kristne verdier uten at noen vet at man er kristen.

– Mange av aktivitetene som denne grupper omtaler som misjon, tror jeg ikke min bestemors generasjon ville vurdert som misjon, sier Omland.

Spent på misjonens prioriteringer

Svarene fra respondentene bekrefter flere funn fra andre undersøkelser om ungdom og religion. De er mindre opptatt av autoriteter og mer opptatt av hvordan individet kan bruke religion til å skape mening og anvende erfaringer i eget liv.

Forskeren understreker at kristen misjon ikke bare har røtter i fortiden, men også avspeiler samtiden.

– Jeg leser med interesse hvordan disse skolene tenker om framtiden, sier hun.

Omland er spent på hvordan respondentene, som er potensielle misjonsledere i neste generasjon, vil tenke om misjon i tiårene som kommer.

– Overraskende tradisjonelle

Rektor ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole, Frank-Ole Thoresen påpeker at Omland har intervjuet ungdommer som har et aktivt forhold til kristen misjon.

– De representerer nok som sådan ikke nødvendigvis bredden av unge i Norge som kaller seg kristne, sier han i en epost.

For egen del kjenner han igjen mange av funnene fra egne møter med misjonsengasjerte ungdommer.

– Mange som ikke er i nærkontakt med kristne ungdommer, vil kanskje være overrasket over hvor tradisjonelle mange unge er med tanke på forståelsen av frelse og misjon. Veldig mange av disse vil også understreke betydningen av at evangeliet i sin natur er utadrettet, og at misjon derfor er en del av kirkens vesen, sier Thoresen.

Misjonale menigheter

Thoresen forstår at ungdom kan gi uttrykk for en grad av «forvirring» om selve begrepet misjon.

– Misjonsbegrepet har gjennomgått en slags redefinering i store deler av norsk og for så vidt internasjonal kristenhet gjennom de senere tiår, og begrepet har fått en slags renessanse, sier han.

Det Omland betegner som en vid definisjon av misjon, innebærer ifølge rektoren at begrepet benyttes på svært ulike vis.

– Menigheter kaller seg gjerne misjonale, selv om de ikke nødvendigvis driver mye utadrettet virksomhet, og hvem som helst kan kalle seg en misjonær. Samtidig har mange misjonsorganisasjoner videreført en tradisjonell anvendelse av misjonsbegrepet som gjerne innebærer «sendelse» på tvers av kulturelle grenser, sier han.

Ikke bare informasjon

Thoresen mener det er avgjørende å fastholde at Gud har gitt misjonsoppdraget til hele kirken og dermed alle kristne, men samtidig at noen blir kalt og sendt ut for å vitne.

Han mener det er bekymringsfullt hvis frelsens betydning blir tonet ned.

– Kristen nestekjærlighet og omsorg har alltid vært en integrert del av misjonsvirksomheten, men dette erstatter ikke vitnesbyrdet. Misjon kan være mye, men kristen misjon kan ikke unnvære vitnesbyrdet, sier Thoresen.

Derfor tror han undervisning og utdanning er helt avgjørende.

«Meningsløst» misjonsbegrep

Daglig leder i Norme, Hans Aage Gravaas, mener Solveig Omlands artikkel bekrefter mange inntrykk om endringer i forståelsen av misjon.

– Den minner oss sterkt på at vi alle er barn av vår tid, uavhengig av generasjon. Vi bør slett ikke gi ungdommen skylden for eventuelle negative utviklingstrekk, sier Gravaas.

Han hevder at selve misjonsgrepet er blitt «meningsløst».

– Det blir det hvis misjon rommer alt den kristne kirke gjør, overalt i verden. Det blir fort uklart hva man til enhver tid snakker om. Her har vi en utfordring, sier han.

En svekket forståelse av autoriteters betydning tenker han er en større utfordring enn mange aner.

– Dette berører mange nivåer. Det nye, unge og «freshe» blir ofte vektlagt; gjerne på bekostning av historiske linjer, kontinuitet, lære og levd liv. Skriftens autoritet er også i ferd med å svekkes i alle generasjoner. Jeg tror også dette skjer innenfor evangelikal kristendom.

Misjonens sentrum

Gravaas tror heller ikke man i disse sammenhengene bør ta for gitt at alle tenker eksklusivt om Jesus som eneste vei til frelse.

– Jeg tror godt vi kan trykke litt på misjonens sentrum igjen. Kristus alene og menneskers frelse har vært drivkraften i evangelisk misjon. Det bør det fortsatt være, selv om misjon også innbefatter den diakonale omsorgen for vår neste. Det handler faktisk om evigheten når vi krysser grenser med evangeliet, poengterer han.

Endret verdenskirke

Selv om det har vært fokusert mye på betydningen av sensitivitet overfor andre kulturer, tror Gravaas misjonsvirksomheten ikke er blitt særlig bedre på dette feltet. Han mener vestens kristne fortsatt opptrer som den hvite mann som suverent drar i de fleste tråder.

– Verdenskirken har endret seg. Vi må nå legge strategier i fellesskap og samarbeide med andre. Misjon er ikke «quick fix». Misjonsmarken er heller ikke en lekegrind hvor norske misjonsledere og ungdommer får ture fram som de vil, sier Gravaas som ser behovet for en fornyet kallsforkynnelse.

– Vi må få fram disippelfokuset. Å være en kristen er å være Jesus-disippel, uansett hvor Kristus leder oss. En tydelig forkynnelse av Jesus som frelser og herre kombinert med konkrete, relevante misjonsutfordringer må til for at nye generasjoner skal krysse grenser med evangeliet.