Mer om Jesus, mindre om politikk
Den kristne historieprofessoren Thomas Kidd prøver å gjøre oppmerksom på at «evangelikal» ikke må bety hvit republikaner.
– Jeg ble stadig mer utilfreds med hvordan begrepet evangelikal ble brukt i offentlig samtale og i media, sier Kidd på til Dagen på Skype.
Han er professor ved Baylor University i Texas og er aktuell med boken «Who is an Evangelical? The History of a Movement in Crisis».
Annonse
– Ikke amerikansk
Spesialfeltet til Kidd er amerikansk historie på 1700-tallet. I den første delen av dette århundret satte den første store amerikanske vekkelsen, «The Great Awakening» sterkt preg på koloniene i den nye verden, som etter hvert skulle løsrive seg fra Storbritannia. Det er nettopp i den forbindelse han mener det er naturlig å begynne å bruke begrepet evangelikal.
– Hvordan vil du definere begrepet?
– Den enkleste definisjonen er at en evangelikal er en gjenfødt kristen, normalt sett en protestant av noe slag, sier Kidd.
Vekt på individet
Professoren understreker at han vil gjøre definisjonen så enkel som mulig, men samtidig gjøre det mulig å knytte den til bestemte erfaringer og læresetninger. Da trekker han spesielt fram en konkret personlig omvendelse, stor vekt på Bibelens autoritet og en opplevelse av å ha en relasjon med Gud.
– Jeg vil bruke begrepet på en måte som gjør at det ikke er amerikansk, men globalt, understreker han.
Selv om kjennetegnene han nevner i teologisk forstand kan føres helt tilbake til Det nye testamente, mener han de nevnte kjennetegnene, med stor vekt på individets erfaring, ble mer fremtredende fra 1700-tallet.
Annonse
Røtter fra 1950-tallet
Det som begynte som en europeisk-amerikansk bevegelse, har senere fått stadig større utbredelse i det globale Sør.
– Men i Amerika tok den en politisk vending, sier Kidd.
Ofte blir denne nyorienteringen datert til sent på 1970-tallet med framveksten av det kristne høyre som samlet seg om Ronald Reagan som presidentkandidat. Kidd mener imidlertid linjene kan trekkes helt tilbake til 1950-tallet og verdensevangelisten Billy Graham (1918-2018).
– Han hadde tilgang til en rekke presidenter fra Dwight D. Eisenhower til George W. Bush, sier Kidd.
Det dekker en periode på over 60 år.
– Jeg tror det ga evangelikale ledere en visjon om kontakt med politiske ledere som forståelig nok var forlikkende, men begynte å gjøre noe med oppfatningen av hva en evangelikal er, forklarer han.
Skillelinjer visket ut
Annonse
I sum mener han amerikanere flest nå oppfatter at det har mer å gjøre med politikk enn med tro. Som eksempel viser han til at den kristne lederen som har tettest kontakt med president Donald Trump, er tv-predikanten Paula White-Cain. Kritikere vil omtale henne som en herlighetsteolog eller fremgangsforkynner.
– De fleste evangelikale som er teologisk sofistikerte, vil se henne som en sjarlatan og vranglærer, sier Kidd.
Likevel registrerer han at trauste baptister som Franklin Graham og Robert Jeffress i fjor anbefalte hennes siste bok.
– Hvordan er dette skjedd?
– Republikansk politikk har visket ut skillelinjene mellom mennesker som ellers ville vært adskilt. Politikk er blitt mer viktig, teologi er blitt mindre viktig, sier Kidd.
– Feil bilde
Første gang amerikanere ble spurt av Gallup om de var evangelikale, var i 1976. Det baserer seg utelukkende på hvordan de selv identifiserer seg, ikke på noen bestemte teologiske kriterier.
– Man spør også vanligvis bare hvite mennesker om dette, sier Kidd.
Annonse
Han mener problemet er at man dermed får kartlagt politiske og kulturelle forhold, ikke hvilken kristen overbevisning folk faktisk har. Dermed tror han ikke bildet av hvem de evangelikale er, og hvordan de tenker, ikke blir riktig.
Skuffet over demokrater
Fram til 2016 stemte Kidd nokså gjennomgående republikansk ved nasjonale valg. Som «pro life»-mann har han forståelse for at verdikonservative evangelikale er kritiske til demokratenes politikk.
– Jeg mener også Obama-administrasjonen gjorde noen unødig aggressive handlinger mot troende mennesker, sier han.
Som eksempel viser han til pålegg til kristne arbeidsgivere om å betale for helseforsikring som inkluderte potensielt abortfremkallende medikamenter.
– Slike ting gir ammunisjon til den typen kritikk som vi ser fra en del evangelikale ledere, men etter min oppfatning har det gjort dem utilstrekkelig kritiske mot Det republikanske partiet, sier han.
Kidd mener det fører til at republikanerne kan ta hvite evangelikale nesten for gitt, men at resultatene ikke nødvendigvis er i tråd med forventningene. Han viser til flere skuffende dommer i høyesterett til tross for at det er blitt utnevnt konservative dommere.
Lys framtid
Annonse
Den mest alvorlige konsekvensen er ifølge Kidd at det blir vanskelig å nå fram med det kristne budskapet.
– Hvis evangeliet er det viktigste, er det vanskelig å nå fram hvis evangelikale bryr seg mest om politikk, sier han.
På sikt er han likevel optimistisk.
– Særlig globalt, men også i USA, tror jeg framtiden er lys, sier han.
Men han tror det blir en mer etnisk og politisk sammensatt bevegelse.
– De kommer ikke nødvendigvis til å være hvite republikanere, mener han.
Og han ser grunn til at kristne må utfordre topartisystemet i USA.
Advarer mot splittelse
Annonse
– Men hva med dem som sier at det foregår en krig og at alternativet til å stemme republikansk er fryktelig dårlig?
– Jeg vil si at alternativet er dårlig, men vi gir ikke opp alle idealer for å støtte en umoralsk kandidat. Og deler av moralen er at strategien med å kontrollere domstolene, ikke har fungert slik vi ble lovet, sier han.
Samtidig understreker Kidd at han ikke ønsker å bidra til splittelse.
– Jeg går til menighet med og har venner som stemte på Trump. Jeg vil ikke gjøre dette til en splittende sak mellom brødre og søstre i Kristus, sier han.
