Mer stående salmesang? Da må menigheten søke biskopen om lov
– Sangteknisk er det ikke tvil om at Kverno har rett, sier direktør i Kirkerådet. Men det betyr ikke at mer stående salmesang er en god løsning.
– Å synge sittende er som å pumpe luft i et punktert dekk.
Med denne talende bildebruken sier den kjente salmekomponisten Trond Kverno hva han mener om at menigheter i Den norske kirke sitter klistret til kirkebenkene under de fleste av salmene i en vanlig gudstjeneste.
I andre kirkesamfunn - både katolske, ortodokse, anglikanske og karismatiske - er stående sang mer regelen enn unntaket.
Ikke alle kan stå
Avdelingsdirektør Jan Christian Kielland i Kirkerådet gir Trond Kverno rett i at det sangteknisk er best å stå under salmesangen. Men flere hensyn spiller inn enn bare ønsket om best mulig volum og klang.
– Noen gudstjenestedeltakere har vansker for å stå eller kan ikke stå. Generelt bør vi være varsomme med å innføre for mange praksiser som ikke alle kan delta i, sier Kielland.
Slik er reglene i dag
I 2011 var det en gudstjenestereform i Den norske kirke. Lokal variasjon og såkalt «stedegenhet» var stikkord den gangen. Gjeldende regler for hovedgudstjenesten i Den norske kirke er fra 2019.
På Kirkemøtet dette året ble det vedtatt å tone ned det stedegne, slik at gudstjenestene er mer like og gjenkjennelige fra menighet til menighet.
I dag er hovedregelen at menigheten står under første og siste salme. I tillegg reiser kirkegjengerne seg under trosbekjennelsen, en av tre tekstlesninger, nattverdliturgien og når en minnes de døde.
– Hva gjør en menighet som vil ha mer stående salmesang enn det reglene legger opp til?
– Kirkemøtet har lagt føringer for når man står og sitter. Dersom man på fast basis ønsker å innføre en annen praksis i menigheten, må man søke biskopen om lov til det.
– Også om man skal sitte eller stå under salmesangen?
– Ja, men det gjelder selvsagt ikke på individuell basis. Det er også utbredt praksis at forsangere og kor står når de synger. Men om menigheten ha inn i sin grunnordning for gudstjenesten at alle skal stå under salmene, må biskopen godjenne det.
– Har norske biskoper hatt slike saker på sitt bord?
– Det har jeg ikke oversikt over, svarer Kielland.
– Fant en god balanse
Før de siste justeringene i gudstjenestereformen i 2019 var det en høringsrunde, hvor det ifølge Kielland ikke var noe krav om mer stående salmesang. Tvert imot.
Tidligere var hovedregelen at man satt under alle salmene og stod under alle tre tekstlesningene. I høringen var det flere som hadde innsigelser mot at man nå skulle stå under flere av salmene.
– Dette sier noe om viktigheten av høringer i Den norske kirke, før Kirkemøtet fatter beslutninger. Og dette tenker jeg viser at Kirkemøtet fant en god balanse mellom ulike hensyn, sier Kielland.