Mer varme enn lys

Debatten på NRK1 torsdag kveld hadde et krevende utgangspunkt.

Når det gjelder homofilt samliv er kirkens tradisjonelle lære i åpenbar konflikt med den moderne oppfatningen i samfunnet. Kirkemøtets behandling viste med all mulig tydelighet at Den norske kirke fortsatt befinner seg midt i denne spenningen.

Se hele den timelange debatten i opptak på NRKs nettsider

For kirkens ledere er det helt nødvendig å operere med teologiske premisser.

For mange av dem som kritiserer kirken, kommer teologien i andre rekke. Noe av det som gjør debatten aller mest utfordrende, er imidlertid at bispeflertallets tankegang ikke skiller seg så mye fra den vi møtte hos Finn Schjøll, Einar Gelius og Geir Kvarme som man kanskje skulle tro.

Klar linje

I realiteten går det en klar linje tilbake til den gangen Lærenemnda la frem sin delte redegjørelse om homofilt samliv i 2006. Med fornyet tyngde kunne man da tillate seg å sette ulike utsagn fra Jesus og Paulus opp mot hverandre, og legge sterkest vekt på det man fant mest naturlig. Ikke helt ulikt Geir Kvarmes forslag på NRK om å legge mer vekt på «hedre» og mindre på «far og mor» i tolkningen av det fjerde bud.

Ut av sammenhengen

For når «kjærlighet» blir gjort til sentral tolkningsnøkkel, uten videre definisjon, blir kirkens etikk i stor gard definert av den som til enhver tid ønsker å definere den. Det er naturligvis ikke redelig bibelbruk å ta Jesu forkynnelse om kjærlighet ut av sin sammenheng og bruke den til å legitimere forhold Jesus selv ikke legitimerte.

To menn eller to kvinner bør i samfunnet ha anledning til å inngå gjensidig forpliktende avtaler for sitt samliv. Det er ikke dét denne debatten handler om. Om man ønsker kirkelig velsignelse over samlivet, må man først ha godtgjort at kirken har anledning til å velsigne det.

Den tolkningsnøkkelen som også teologutdannede Einar Gelius synes å legge til grunn er i realiteten ganske farlig. Hvis kjærligheten står som et ideal uavhengig av den sammenhengen Jesus snakket om kjærlighet i, hvem er det da som etisk sett har rett til å sette rammer for den?

Bispemøtet baner vei

Bispemøtet kan naturligvis ikke være med på et slikt resonnement. Men med sin bibelbruk baner de i realiteten vei for slike tolkninger. Når man tillater seg å se bort fra de eksplisitte utsagnene som faktisk finnes, og heller bruker mer generelle uttalelser til å tolke Bibelen i strid med de eksplisitte, gjør man seg i realiteten skyldig en nokså grunnleggende logisk brist.

Medmenneskelighet

Vi lever fortsatt i et samfunn hvor den kollektive dårlige samvittigheten etter mange år med undertrykking av homofile er sterk. Og det er selvsagt ikke slik at homofile har noe dårligere omsorgsevne enn andre.

Selv om følelsene er sterke, faktisk hos begge parter, må vi likevel prøve å legge et prinsipielt utgangspunkt til grunn for samtalen. NRK-debatten viste nok en gang hvor vanskelig dette kan være i det debattklimaet vi nå har.

I en så følelsesladd sak er tv-debattenes format i seg selv krevende når det kreves både fintfølelse og varsomhet i behandlingen av argumentene.

Den antakelig største ulykken for kirken er at det får feste seg et inntrykk av at striden står mellom en moderne, liberal side, og en konservativ side. Sistnevnte kan rett nok si at de er mest i tråd med kirkens tradisjonelle lære og med Bibelen, men risikerer og bli omtalt som mindre medmenneskelige. Slik er det naturligvis ikke.

Sannheten tro i kjærlighet

Det er nok riktig at det finnes kristne mennesker som med fordel kunne søke mer kontakt med homofile miljøer før de presenterer sine argumentasjonsrekker. Men grunnleggende er det å ville fremholde Bibelens lære om ekteskapet et godt utgangspunkt for kristen frihet.

Derfor trenger Den norske kirke, sannheten tro i kjærlighet, å fornye sin frimodige tillit til at Guds ords veiledning om både rettferdighet, synd, nåde og tilgivelse fremdeles er den beste gaven kirken har å gi til sine omgivelser.

Se hele den timelange debatten i opptak på NRKs nettsider

Kirkens nei til homofile ekteskap ble debattert på TV

Ingen tegn til ro i kirken