Messiansk jøde kjemper på Gazastripen: – Vi ser mirakler hele tiden

Elijah Butolin (27) er evangelist og ungdomspastor i menigheten Beit Hallel i havnebyen Ashdod, vest i Israel.

Her har han vært med å bygge opp den messianske menigheten i et grått, anonymt bygg over en bensinstasjon.

Med sine 400 medlemmer er dette som en megakirke å regne i Israel.

Det bor mange ortodokse jøder i Ashdod, som er svært skeptiske til Jesus-troende jøder.

Menigheten forsøker å komme i kontakt med lokalsamfunnet gjennom diakonalt arbeid, men motstanden har vært stor.

Vanskelig misjonsmark

Det er religionsfrihet i Israel. Samtidig er kristen misjon inn mot jøder et sårt tema for mange.

– De vil ikke at jeg skal kalle meg jøde, forteller Butolin.

Selv har han vokst opp i en Jesus-troende familie og omtaler seg som en believer – troende.

Men han er også helt klar på at han er jøde og at flere jøder må ta imot Kristus.

– For jøder er det vanskelig at jeg sier at jeg er en jøde som tror på Jesus. De ønsker at jeg kaller meg kristen i stedet.

– Hvordan forteller du ikke-kristne i Israel om Jesus?

– Det er det vanskeligste jeg gjør. I Israel kan du tro på hva som helst, men så snart du sier at du er en jøde som tror på Jesus, regnes du som en forræder. At du går mot troen til våre forfedre.

– Abraham, Isak og Jakob trodde på én sann Gud – her kommer det kristne og sier at Gud er treenig. I deres øyne har vi forlatt og forrådt troen vår.

Krigsutbruddet

Elijah har jobbet i kirken i Ashdod i mange år. Det siste året på fulltid.

Her har han brukt utallige timer og dager – både som lovsangsleder og ungdomspastor, og med det omfattende humanitære arbeidet menigheten driver.

Men nå er det kun andre gang Butolin er i kirken sin siden krigsutbruddet 7. oktober. Samme dag som terrorbølgen rammet Israel, ble han kalt inn i militæret.

Med bibelvers på både uniform og våpen kjemper han nå mot Hamas på Gazastripen.

– Jeg er veldig glad for at jeg kan få være med og hjelpe vennene mine inne i Gaza. Jeg tror også jeg bringer dem beskyttelse.

Pastoren forteller at det ble drept tre soldater i hans avdeling før han ble med i den.

– Siden jeg kom inn har ingen blitt drept. Det er en velsignelse.

Kjemper mot en usynlig fiende

– Hvordan er det å kjempe inne på Gazastripen?

– Det er svært vanskelig å kjempe mot en fiende du ikke ser, som gjemmer seg i tunneler og blant sivile. Jeg har kjempet mot soldater som kommer ut av graver. Også på gravplassene har de innganger til tunnelene sine. Det er sånn de kjemper.

Butolin forteller at også troslivet har blitt påvirket av å kjempe i krig.

– Gjennom de siste månedene har det vært vanskelig å være troende, å lese Bibelen og å bygge kirke. Etter 7. oktober var mitt første spørsmål: Hvor er du nå, Gud?

– Dette er mirakler

Men troen har også blitt styrket den siste tiden. Butolin mener Gud er med ham og soldatvennene hans når de nå kjemper mot Hamas.

– Siden jeg kom til Gaza har jeg sett så mange mirakler og styrelser.

Pastoren forteller om raketter som såvidt treffer langt nok unna til at soldater berger livet og miner som ikke går av.

– Du kan kalle det at fienden gjør feil, at vi har flaks – eller du kan kalle det et mirakler fra Gud. Jeg velger å tro dette er mirakler.

Blir bedt for

– Kan du gi et eksempel på et slikt mirakel?

– Jeg kan gi veldig mange, men her er ett:

– Jeg satt i en tanks midt på natten, med hodet ut av luken. Da jeg trakk hodet inn hørte vi plutselig en enorm eksplosjon. Jeg forstod ingenting og lurte på om jeg var død.

Butolin forteller at tanksen var i ferd med å kjøre over en mine. Like før hadde en soldat tilfeldigvis skutt mot minen, som også lå akkurat slik til at den detonerte av skuddet.

– Dagen etter så vi splintene ligger over alt. Hadde jeg trukket inn hodet ett sekund senere, ville jeg ikke vært i live nå.

Da han senere snakket med en kvinne i menigheten i Ashdod, fortalte hun at hun plutselig hadde våknet og bedt intenst for ham samme natt.

– Den bønnen reddet livet mitt. Det er jeg sikker på, sier pastoren.

Ber hver dag

Bønn for soldater står helt sentralt for Beit Hallel.

Over 30 medlemmer av menigheten er nå på Gazastripen og kjemper. To timer hver dag samles menigheten for å be for dem.

– Vi har gudstjenester og bønnemøter. Vi ber så mye for soldatene våre, og jeg tror menighetens bønn gjør en stor forskjell.

Bærer med seg påminnelser

«Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt.»

Teksten er skrevet med svart tusj på Elijahs sikkerhetsvest .

Han har flere slike små oppmuntringer med seg.

– Har du med deg kors inn på Gazastripen?

– Jeg tar ikke med meg kors. Da forlater de meg, sier pastoren og ler.

– Men jeg har en bønnering der det står «Hør Herren».

Butolin viser også frem et armbånd med påminnelsen «be først».

– Før jeg gjør noe som helst må jeg minne meg selv på at jeg må be for å kunne ta gode beslutninger.

På våpenet og beltet står en passasje fra salme 91.

«Hans trofasthet er skjold og vern»

– Jeg blir ofte spurt av soldatkollegaer om hvorfor jeg som tror på Jesus kan disse salmene og bibelversene fra Det gamle testamentet.

– Hvordan kan du så mye fra Bibelen, spør jøder meg. Da starter jeg å fortelle om hva jeg tror på, og mange blir overrasket over at kristne både tror på det nye og det gamle testamentet og at det er én og samme bok.

Klar for nytt oppdrag i Gaza

Elijah Butolin er nyforlovet med en amerikansk kvinne, og har ikke lenger kun seg selv å tenke på når han nå skal inn igjen og kjempe videre for Israel på Gazastripen.

Han er likevel ikke nervøs for oppdraget.

– Det føles helt greit. Jeg ber om at jeg skal bli styrt til å være der jeg kan være mest til hjelp fremover. Enten det er i Israel eller USA.

––––

Dagen-journalistene Håvard Lied og Bjørn Olav Hammerstad rapporterer fra Israel og de palestinske områdene.

– Hvis vi hadde forlatt Israel, ville vi ikke ha kunnet komme tilbake